Trond Bakkevig

norsk prest

Trond Bakkevig (født 22. november 1948 i Oslo) er en norsk teolog med doktorgrad (dr.theol.).[2] Han var generalsekretær i Mellomkirkelig råd 1984–1993 Han har medvirket i den økumeniske debatten om kristendom og sosialetikk og kirkens plass i samfunnet. Han var prost i Vestre Aker prosti fra 2000 til 2018.

Trond Bakkevig
Trond Bakkevig åpner møte på Lysebu 4. august 2012 for emeriterte nordiske biskoper.
Født22. nov. 1948[1]Rediger på Wikidata (75 år)
Oslo
BeskjeftigelsePrest, teolog Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Han vokste opp med en far som bygget kraftverk, og tilbragte dermed barne– og ungdomstiden mange steder i Norge, og også i Amman i Jordan. Flest oppvekstår hadde han i Asker. Han var ferdig utdannet teolog ved Det teologiske menighetsfakultet i Oslo i 1974, 25 år gammel. Ti år senere ble han dr. theol. ved Universitetet i Oslo, med avhandlingen Ordningsteologi og atomvåpen. Samme år flyttet han med kone og to barn til Røa i Oslo. Ekteskapet endte i skilsmisse.

Han ble ordinert til prest i Oslo domkirke den 21. juni 1982, av biskop Andreas Aarflot. I 1993 ble Bakkevig sokneprest i Røa menighet i Oslo, og deretter fra 2000 sokneprest og prost i Vestre Aker.

Han var generalsekretær i Mellomkirkelig råd 1984–1993, avbrutt av halvannet år (19871988) som personlig rådgiver for utenriksministeren[2] i Gro Harlem Brundtlands andre regjering – først for Knut Frydenlund, siden for Thorvald Stoltenberg.

Sammen med vervet som medlem i Sentralkomiteen for Kirkenes Verdensråd fra 19972006, har han også vært engasjert i områder som Sør-Afrika, Midtøsten og Balkan. Siden 1996 har han arbeidet for å tilrettelegge samtaler mellom religiøse ledere i Israel og Palestina. Særlig i rollen som Convener of the Council of Religious Institutions of the Holy Land har Bakkevig bidratt til å legge til rette for og opprettholde viktig kontakt og dialog mellom religiøse ledere og til å ansvarliggjøre partene til å fremme fred lokalt.[trenger referanse]

I Verdikommisjonens treårige virketid var Bakkevig medlem av rådet.[3] Han var også leder av et utvalg oppnevnt av Kirkerådet som vurderte statskirkeordningen (Bakkevig-utvalget),[4] og som kom med sin innstilling i mars 2002. Tittelen var Samme kirke – ny ordning.

Bakkevig var medlem av styret i Fondet for dansk-norsk samarbeid (Lysebu og Schæffergården) 2005–2017, og var styreleder 2011–2017.[5]

Trond Bakkevig åpner Lysebus nye gjestekjøkken 13. desember 2010

I 1996 utnevnte erkebiskop Walter Makhulu Bakkevig til æreskannik («honorary canon») ved den anglikanske Cathedral of the Holy Cross i Gaborone i Botswana for arbeid og engasjement for det sørlige Afrika. Bakkevig mottok i 2013 Kong Abdullah II av Jordans fortjenstmedalje Al-Hussein. Kong Harald utnevnte i mai 2011 Bakkevig til kommandør av St. Olavs Orden «for samfunnsgavnlig virke.»[6] Trond Bakkevig ble i 2014 tildelt fortjenstmedaljen for Ridderordenen av den hellige grav i Jerusalem «for sin innsats for fred og dialog mellom religiøse institusjoner i Det hellige land».[7] Mottok i 2016 Gunnar Sønstebys minnepris for mot, integritet og handlekraft.[8] Han ble tildelt Blanche Majors Forsoningspris for 2016 for sitt mangeårige arbeid med å skape mellommenneskelig forståelse og forsoning på tvers av nasjonale, etniske og religiøse skillelinjer.[9]

Bibliografi rediger

  • Ordnungstheologie und Atomwaffen: Eine Studie zur Sozialethik von Paul Althaus, Walter Kenneth und Helmut Thielicke, Solum (Ferdinand Schöning (1989)
  • Den norske kirke og kampen mot apartheid, Kirkerådet 1995
  • Dagbøker fra Jerusalem: 20 år som brobygger mellom religion og politikk, Kagge (2017)
  • Da Gud skiftet mening : Femti år som forandret kirken, med Tomm Kristiansen, Cappelen Damm (2018)

Referanser rediger

  1. ^ snl.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b «Trond Bakkevig – Store norske leksikon». Store norske leksikon. Besøkt 15. mars 2016. 
  3. ^ «Det er ingen nyhet at kirken tror på Jesus». Aftenposten/Amag. 24. juli 2009. 
  4. ^ «Hva slags folkekirke?». Adresseavisen. 4. november 2002. s. 12. 
  5. ^ Jf. Fondets hjemmesider: dansk-norsk.no/om-fondet/styret/
  6. ^ «Fra kongehuset». Aftenposten. 22. juli 2011. s. 12. 
  7. ^ «Katolsk heder til Kvarme og Bakkevig». Vårt Land. 5. mai 2014. s. 15. 
  8. ^ «Sønstebys minnepris til Khan og Bakkevig». Agderposten. 9. januar 2016. s. 11.
  9. ^ Aktive fredsreiser. «Blanche Majors Forsoningspris». Arkivert fra originalen 15. juni 2021. Besøkt 1. mars 2022.