Tomm Kristiansen

Norsk journalist og utenrikskorrespondent (1950–2022)

Tomm Kristiansen (født 22. januar 1950, død 6. november 2022) var en norsk journalist og forfatter, særlig kjent som utenrikskorrespondent for NRK.[4] Han var NRKs Afrika-korrespondent i to perioder, først i Harare i Zimbabwe fra 1990 til 1994, deretter i Cape Town i Sør-Afrika fra 2002 til 2006.[5][6] Han var medierådgiver for presidenten i Sør-Sudan i perioden 2006–2008.[7]

Tomm Kristiansen
Tomm Kristiansen (cropped).JPG
Kristiansen i januar 2011
Født22. jan. 1950[1]Rediger på Wikidata
Eidsberg, ØstfoldRediger på Wikidata
Død6. nov. 2022[2]Rediger på Wikidata (72 år)
Beskjeftigelse Journalist, skribent, korrespondent, politisk rådgiverRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Gravlagt Mortensrud kirke (2022)Rediger på Wikidata
Utmerkelser Kringkastingssjefens språkpris (2020)[3][2], Den store journalistprisen (1995)[2]Rediger på Wikidata
NRKs medarbeider i København
1980–1981
ForgjengerNils Gunnar Lie
EtterfølgerØyvind Grosvold
NRKs korrespondent i Afrika
1990–1994
ForgjengerKari-Grete Alstad
EtterfølgerAnne Efskin
NRKs korrespondent i Afrika
2002–2006
ForgjengerAnders Magnus
EtterfølgerDag Bredvei

Kristiansen vokste opp i Arendal og startet sin journalistiske karriere i avisen Dagen. Han var kirkereporter i Aftenposten til 1979.[8] Samme år ble han ansatt i NRK. For NRK var han blant annet korrespondent i København og utenriksredaktør i NRK. Mange kjente ham som «stemmen fra Afrika». Han var særlig kjent for sin dekning av Apartheid-regimets fall i Sør-Afrika og folkemordet i Rwanda.

Kristiansen skrev flere bøker om Afrika, om afrikansk historie og om afrikanske ledere som Nelson Mandela og Desmond Tutu.[9] I 1994 ble han nominert til Brageprisen for sin bok Mor Afrika, og i 1995 fikk Kristiansen Den store journalistprisen. Han vant prisen for «Årets temaprogram» under Radiodager 2006 med sitt korrespondentbrev «Gribben». Han var samme år programleder for fjernsynsprogrammet Med åpne kortNRK1 og deretter programleder for Deadline (1996–1997). I perioder har Kristiansen reist som NRKs «verdensreporter». Han har også vært programleder for Dagsnytt Atten og Søndagsavisa på NRK P2.

I perioden 2006–2008 var Kristiansen kommunikasjonsrådgiver for Sør-Sudans president Salva Kiir. Fra 2008 til 2010 var han kommunikasjonssjef for den internasjonale humanitære alliansen ACT Alliance ved Kirkenes Verdensråd i Genève.

Kristiansen arbeidet fra 2019 til 2021 i NRKs utenriksavdeling med å legge ut podcast-serien Tomms afrikanske fortellinger.[10]

I 1995 fikk han fikk han en av norsk journalistikks høyeste utmerkelser, Den store journalistprisen. I 2020 mottok han Kringkastingssjefens språkpris for 2019.[11]

Han var fellow av Royal Geographical Society i London.

BibliografiRediger

  • 1983: Blant Vårherres klovner, Gyldendal/Land og kirke. ISBN 8205142777[12]
  • 1984: Biskop Desmond Tutu, Luther forlag. ISBN 8253141793[13]
  • 1993: Det gode håp : Kampen for et fritt Sør-Afrika, Cappelen. ISBN 8202141133[14]
  • 1994: Mor Afrika, Cappelen. ISBN 8202141265[15]
  • 1995: På parfymefloden – og andre reiser, Cappelen. ISBN 8252529860[16]
  • 1996: Mandelas land : en fortelling om frihet, Cappelen. ISBN 8202161754[17]
  • 1998: Mørk safari – Beretningen om Henry M. Stanley, Cappelen. ISBN 8202161762[18]
  • 1999: Høvdingen (red. 1999)
  • 2000: Mannen fra Nasaret, Cappelen. ISBN 8202190797[19]
  • 2002: Langs myrraveien
  • 2006: Afrika – en vakker dag
  • 2008: Utenriks – hendelser verden ikke må glemme (red.)
  • 2009: Presidentens mann
  • 2011: Cape Town – i regnbuens tid
  • 2013: Jesus – opprører og fredselsker
  • 2018: Da Gud skiftet mening: Femti år som forandret kirken, Cappelen Damm - med Trond Bakkevig
  • 2021: Afrikanske fortellinger, Cappelen Damm
  • 2022: Afrika på 200 sider : fra det første mennesket til det frie Afrika

ReferanserRediger

  1. ^ Bistandsaktuelt, «Tomms afrikanske fortelling», utgitt 13. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c NRK.no, Philippe Bédos Ulvin, Ole Reinert Omvik, Heather Ørbeck Eliassen, Eirin Tjoflot, «Mangeårig Afrika-korrespondent Tomm Kristiansen er død», verkets språk bokmål, utgitt 6. november 2022, besøkt 6. november 2022[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ NRK, Lotten Christiansen, «Tomm Kristiansen er vinner av Kringkastingssjefens språkpris 2019», verkets språk bokmål, utgitt 23. januar 2020, besøkt 6. november 2022[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ 70 års omtale i Aftenposten 22. januar 2020
  5. ^ Ulvin, Philippe Bédos (6. november 2022). «Mangeårig Afrika-korrespondent Tomm Kristiansen er død». NRK. Besøkt 6. november 2022. 
  6. ^ Knut Magnus Berge, Sigurd Falkenberg Mikkelsen og Helje Solberg: Tomm Kristiansen (1950-2022) - Minneord i Aftenposten 17. november 2022
  7. ^ Jørgen Lohne (19. oktober 2011). «NRK-veteran rådgiver for Sør-Sudans leder». Aftenposten. Besøkt 7. september 2021. 
  8. ^ Harald Stanghelle: Han så det menneskelige i alt – Minneord i Aftenposten 7. november 2022
  9. ^ Halle Jørn Hansen: Stemmen fra Afrika - Minneord i Klassekampen 11. november 20222
  10. ^ «Tomms afrikanske fortellinger». NRK Radio (norsk). Besøkt 6. november 2022. 
  11. ^ Lotten Christiansen (23. januar 2020). «Tomm Kristiansen er vinner av Kringkastingssjefens språkpris 2019». NRK. Besøkt 7. september 2021. 
  12. ^ Kristiansen, Tomm (1983). Blant Vårherres klovner. Gyldendal/Land og kirke. ISBN 8205142777. 
  13. ^ Kristiansen, Tomm (1984). Biskop Desmond Tutu. Luther. ISBN 8253141793. 
  14. ^ Kristiansen, Tomm (1993). Det gode håp : kampen for et fritt Sør-Afrika. Cappelen. ISBN 8202141133. 
  15. ^ Kristiansen, Tomm (1994). Mor Afrika. Cappelen. ISBN 8202141265. 
  16. ^ Kristiansen, Tomm (1995). På parfymefloden- og andre reiser. Cappelen. ISBN 8202157293. 
  17. ^ Kristiansen, Tomm (1996). Mandelas land : en fortelling om frihet. Cappelen. ISBN 8202161754. 
  18. ^ Kristiansen, Tomm (1998). Mørk safari : beretningen om Henry M. Stanley. Cappelen. ISBN 8273505049. 
  19. ^ Kristiansen, Tomm (2000). Mannen fra Nasaret. Cappelen. ISBN 8202190797. 

Eksterne lenkerRediger