Torkel Halvorsen Aschehoug

norsk økonom og politiker

Torkel Halvorsen Aschehoug (født 27. juni 1822 i Idd i Smaalenenes amt, død 20. januar 1909 i Kristiania) var en fremtredende norsk rettsfilosof, sosialøkonom og politiker. Han var professor i rettsvitenskap, statsøkonomi og statistikk og leverte et betydelig vitenskapelig og rettsteoretisk forfatterskap. Han var i årene 1868-1882 stortingsrepresentant og spilte en betydelig rolle i striden om innføringen av parlamentarismen.

Torkel Halvorsen Aschehoug
Portrett av Torkel Halvorsen Aschehoug.jpg
Født27. juni 1822[1][2][3]Rediger på Wikidata
Idd[3]Rediger på Wikidata
Død20. jan. 1909[1][4][3]Rediger på Wikidata (86 år)
Christiania[3]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Samfunnsøkonom, politiker[5], historiker[5], universitetslærerRediger på Wikidata
Embete Stortingsrepresentant (18681870), stortingsrepresentant (18711873), stortingsrepresentant (18741876), stortingsrepresentant (18771879), stortingsrepresentant (18801882)Rediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i OsloRediger på Wikidata
Far Halvor AschehougRediger på Wikidata
Parti HøyreRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Medlem av Kungliga Vetenskapsakademien, Folkerettsinstituttet (1874–)Rediger på Wikidata
Utmerkelser Storkors av St. Olavs Orden, æresdoktor ved Lunds UniversitetRediger på Wikidata
FagområdeRettsvitenskap, Sosialøkonomi
ArbeidsstedDet Kongelige Frederiks Universitet
Stilling(er)Professor
Signatur
Torkel Halvorsen Aschehougs signatur

Liv og virkeRediger

Bakgrunn, utdannelseRediger

Torkel Halvorsen Aschehoug var sønn av presten og stortingsrepresentanten Halvor Aschehoug. Han tok eksamen fra Fredrikshalds skole i 1839 og ble cand. jur. i 1844. I år 1846 blet han universitetsstipendiat i statsøkonomi og statistikk; han la da ut på studiereise til England og Sverige.

KarriereRediger

Han ble i 1852 lektor i rettsvitenskap ved universitetet i Christiania, og fra 1862 til 1889 professor i det samme. Han forsket på norsk rettshistorie og skrev de grunnleggende verkene Norges offentlige ret og Norges nuværende statsforfatning. Ellers skrev han om rettsteoretiske emner og om statsøkonomi.

Perioden 1851-60 var han sekretær i Selskabet for Norges Vel, og var styremedlem 1865-70. Her arbeidet han for å få tak i sveitsere som kunne hjelpe på husdyrstellet, og gikk inn for drenering av jord og tilsetting av amtsagronomar. Han var også aktivt medlem i 'Selskapet til folkeopplysningens fremme'.

Ascheoug var medlem av en rekke kongelige kommisjoner; om husmannsvesenet i 1852, pensjonsstellet i 1852, fattigstellet på landsbygden i 1853, maltavgiften i 1857, skattestellet i 1861, særeieloven i 1871, og av den skandinaviske myntkommisjon. Han var formann i 1872 av kommisjonen om penge-, mynt- og banklovgivingen og 1879-80 av tollkommisjonen, samt 1882 om rettsforholdene mellom naboeiendommer.

Som Stortingsmann markerte han seg som en ledende konservativ politiker. Han representerte kretsen Christiania, Hønefoss og Kongsvinger fra 1868 til 1882. På alle tingsamlingene var han medlem av Lagtinget. I 1868-69 var han formann i justiskomite nr 1. I 1871-82 var han medlem av konstitusjonskomiteen, 1874-80 av valgkomiteen og 1874-79 av fullmaktskomiteen. Videre var han 1874 medlem av jernbanekomiteen, 1875-77 av stemmerettskomiteen og 1875-82 av skattekomiteen. Han var også medlem av utvidede budsjettkomiteer i 1878 og 1881, samt av traktatkomiteen i 1882.

I tiden fram mot innføringen av parlamentarismen i 1884 var han den konservative fløyens talsmann. Han stilte seg imidlertid ikke avvisende til parlamentarismen. Men han mente at for å sikre den maktfordelingen som var gitt i Grunnloven, måtte en med en parlamentarisk statskikk styrke kongemakten. Kongen måtte få absolutt veto, rett til å oppløse Stortinget og rett til å skrive ut nyvalg. Videre mente han at grunnlovsmessigheten av de lover som Stortinget vedtok, måtte kunne etterprøves rettslig.

I sine økonomiske skrifter var han påvirket av den tyske historiske skolen – som senere havnet i en «metodestrid» med den østerrikske økonomiske skolen med Carl Menger i spissen. Aschehoug var senere også påvirket av den engelske økonomen Alfred Marshall. I sin politiske orientering var han sterkt inspirert av den tyske konservative reformisten Adolph Wagner, som var en av hovedarkitektene bak Bismarcks velferdsstat.

HederRediger

Aschehoug ble innvalgt i 1890 som medlem av Det kongelige svenske vitenskapsakademiet. Kongen utnevnte 21. januar 1895 han til storkors av St. Olavs Orden.

VerkerRediger

  • Norges offentlige ret (4 bind, 1866–1885).
    • 1. afdeling: Statsforfatningen i Norge og Danmark indtil 1814 (Christiania 1866).
    • 2. afdeling: Norges nuværende Statsforfatning (3 bind, 1874–1881), 1. utgave.
  • Den nordiske Statsret (1885).
  • Das Staatsrecht der vereinig-ten Konigreiche Schweden und Norwegen (1886).
  • Norges nuværende statsforfatning (3 bind, 1891–1893), delvis omarbeidet 2. utgave.
  • De norske Communers Retsforfatning før 1837 (1897).
  • Socialøkonomik (3 bind, 1903-08).

ReferanserRediger

  1. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 170042208[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Stortinget og statsraadet: 1814-1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 46[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d runeberg.org, besøkt 7. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Stortinget og statsraadet: 1814-1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 47[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 24. juni 2015[Hentet fra Wikidata]

KilderRediger

Eksterne lenkerRediger

  Wikikilden: Torkel Halvorsen Aschehoug – originaltekster av og om forfatteren