Alfred Marshall
Alfred Marshall (1842–1924) var en britisk økonom. Han regnes som en av pionérene i moderne økonomisk teori (nyklassisk teori). Han omtales gjerne som den store økonomiske lærebokforfatteren på slutten av 1800-tallet, og hadde mange senere berømte økonomer som sine studenter, for eksempel John M. Keynes.
| Alfred Marshall | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 26. juli 1842[1][2][3][4] Bermondsey[5] Clapham London[4] | ||
| Død | 13. juli 1924[1][2][3][4] (81 år) Cambridge[4][6][7] | ||
| Beskjeftigelse | Samfunnsøkonom, filosof, universitetslærer | ||
| Utdannet ved | St John's College Merchant Taylors' School University of Cambridge | ||
| Ektefelle | Mary Paley Marshall (1877–ukjent) | ||
| Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland | ||
| Gravlagt | Cambridge City Crematorium | ||
| Medlem av | Kungliga Vetenskapsakademien American Academy of Arts and Sciences Accademia delle Scienze di Torino (1918–)[4] | ||
| Utmerkelser | Adam Smith-prisen Fellow of the British Academy | ||
Marshalls pedagogiske suksess skyldes nok at han la vekt på å framstille de økonomiske teoriene på en klar og enkel måte ved hjelp av diagrammer/figurer. Marshall som selv hadde en god matematisk skolering, henviste likevel de matematiske bevisene til fotnoter i sine lærebøker. Dermed var ikke matematikkunnskaper noen betingelse for å forstå hans resonnementer.
Marshall tegnet opp det berømte markedsdiagrammet med en stigende tilbuds- og en fallende etterspørselskurve som krysser hverandre i et likevektpunkt for pris og mengde. Dette likevektspunktet viste hva pris og omsatt mengde kom til å bli. Prisen ga også uttrykk for nytten eller verdien av produktet for konsumentene og under visse betingelser for samfunnet.
Etterpørselskurven ble bestemt av konsumentenes subjektive nytter av å konsumere ulike mengder av produktet. Tilbudskurven ble bestemt av bedriftenes kostnader ved å produsere ulike mengder av produktet.
Ved å trekke inn tidsperspektivet som bestemmende for hvordan tilbudskurven så ut, viste Marshall at både klassikernes og nyklassikernes verditeorier kunne forsvares for industriproduksjon. På lang sikt ville tilbudskurven være horisontal, på kort sikt vertikal og på mellomlang sikt stigende mot høyre i diagrammet, hevdet Marshall.
Ved å flytte etterpørselskurven parallelt viste at Marshall at kostnadsforholdene (da på lang sikt) var avgjørende for produktets pris/ verdi, i tråd med hva klassikerne Smith og Ricardo hadde hevdet tidligere. På kort sikt ville derimot nytten spille en avgjørende rolle, slik som de første nyklassikerne Jevons og Menger hadde ment.
På mellomlang sikt ville pris/verdi være gjensidig avhengig av både konsumentenes nyttestrukturer og produsentenes kostnadsforhold. Dette på samme måte som saksen for å kunne klippe, var avhengig av begge sakseblader, sa Marshall.
Referanser rediger
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b annuaire prosopographique: la France savante, CTHS person-ID 117999, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID alfred-marshall, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Alfred Marshall's Mother and Father, hope.dukejournals.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ The household, household economics and housing, www.tandfonline.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Маршалл Альфред, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
Litteratur rediger
- Francis Sejersted: Historisk introduksjon til økonomien Drøfter sammenhengen mellom økonomisk teori, økonomisk idéhistorie og økonomisk politikk i et 200-årsperpektiv. Cappelen 1985 ISBN 82-02-02895-7
- Rolv Petter Amdam et.al. Markedsøkonomiens utvikling Presentasjon av stegene i økonomifagets idéhistorie, en slags "ex.phil. for økonomer" Fagbokforlaget 2005 ISBN 82-450-0238-0