Åpne hovedmenyen
Tor Stenersen
Tor Greiner Stenersen.jpg
Født29. oktober 1917
Oslo
Død2. april 1944 (26 år)
Nasjonalitet Norge
Medlem av Kompani Linge
Utmerkelse Krigsmedaljen, Krigskorset
Tjenestetid19401944
Militær gradLøytnant
EnhetKompani Linge
KommandoerOslogjengen

Tor Greiner Stenersen (født 29. oktober 1917 i Oslo, død 2. april 1944 i Oslo) var en norsk motstandsmann og løytnant i Kompani Linge.

Av utdannelse hadde Stenersen middelskole og teknisk skole. Han var med i krigen i Finland i 1940 og deltok senere i kampene i Norge. Han dro så til Storbritannia og kom med i Kompani Linge.

Innhold

Kompani LingeRediger

Stenersen fikk trening som spesialagent av Special Operations Executive (SOE) i Kompani Linge i England.

I operasjonsordre til «Chaffinch» hadde man foreslått følgende rekkefølge på instruksjonskursene: 1 – Sikkerhet (2 timer), 2 – Våpen (de enkleste først) (9 timer), 3 – Ubevæpnet nærkamp (2 timer + praksis), 4 – Eksplosiver (15 timer), 5 – Ødeleggelse av stridsvogner og armerte kjøretøy (2 timer), 6 – Geriljataktikk (2 timer).[1]

Operasjoner i NorgeRediger

 
Minneplate over Tor Stenersen på Omholtfjell (Støle)

Stenersen deltok i Måløyraidet i romjula 1941, da Martin Linge falt.

Sammen med Martin Olsen ledet Stenersen «Operasjon Chaffinch» og «Operasjon Goldfinch». Stenersen hoppet i fallskjerm på Skrim den 17. november 1943 kl. 0200 med de første flybårne våpenlaster til Milorg distrikt 15 i Vestfold. Hans oppdrag under oppholdet i Oslo-traktene var blant annet å motta dropp av utstyr fra Storbritannia, og å trene norske hjemmefrontfolk, deriblant i sabotasje, våpenbruk og nærkamp.

LikvideringerRediger

Stenersen gjennomgikk som SOE-agent ved Kompani Linge, trening i likvidering.[2] Det var Hjemmefrontens sentralledelse (ledet av Jens Chr. Hauge) som bidro med lister over hvem som skulle likvideres. Som regel var disse lister klarert med Storbritannia. I rapporter til Storbritannia oppgir Stenersen at Sentralledelsen presset ham hardt til å prioritere disse aksjonene, da de ønsket at de skulle gjennomføres av folk fra Storbritannia. Metoden skulle være «den stille», og likene måtte forsvinne sporløst.[2]

Stenersen benyttet, som dokumentert i egne rapporter til SOE, gjerne gift, i form av væsker som ble sprøytet i ofre, blandet i mat eller drikke, eller gitt i pilleform.[2] Fra SOE-rapportene kommer det frem at Stenersen selv ønsket å gå hardere til verks, blant annet ved å benytte sprengstoff, hvilket ble avslått av Sentralledelsen, da man ikke ønsket represalier.[2]

Sammen med Martin Olsen likviderte Stenersen 8. desember 1943 Elsa Kristoffersen.[2] Hun ble kidnappet hjemme hos sin mor, som deretter ble oppringt og fortalt at datteren skulle smugles til Sverige. Etter å ha avhørt henne i dekkleiligheten i Drammensveien 117B, kjørte gruppen utover mot Sandvika. Ved Nesøya ble Kristoffersen slått i bakhodet med en totensläger, men slaget var ikke hardt nok til at hun ble bevisstløs.[2] Hun ble deretter skutt med pistol i tinningen, og kastet utfor broen til Nesøya. Liket ble funnet av politiet dagen etter på isen under broen. I rapporten til SOE står det skrevet: «Selv om det har vist seg at frøken Elsa Kristoffersen ikke var noe viktig objekt, var aksjonen likevel av stor verdi som trening.»[2]

DødRediger

Stenersen døde under eller etter forsøk på flukt fra fengsling under okkupasjonsmakten.[2]

Stenersen ble bisatt 12. juni 1945 med sangene «Norge mitt Norge», «Deilig er jorden», og «Gud signe vårt dyre fedreland».

HederRediger

Stenersen mottok Krigskorset med sverd og Krigsmedaljen.

Utmerkelser
 
Krigskorset med sverd
 
Krigsmedaljen

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Instruksjonskursene på Typografhytta ved Kikut.
  2. ^ a b c d e f g h Ulateig, Egil: Med rett til å drepe, Tiden forlag, 1996, ISBN 8210041657

LitteraturRediger