Thomas Corneille
Thomas Corneille (født 20. august 1625, død 8. desember 1709) var en fransk dramatiker. Han var bror av Pierre Corneille.
| Thomas Corneille | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 20. aug. 1625[1][2][3][4] Rouen | ||
| Død | 8. des. 1709[1][3][5][6] (84 år) Les Andelys | ||
| Beskjeftigelse | Lingvist, dramatiker,[7] oversetter, librettist, lyriker, skribent,[8] jurist, leksikograf, naturviter | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Lycée Pierre-Corneille | ||
| Søsken | Pierre Corneille[9] Antoine Corneille | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Morsmål | Fransk | ||
| Språk | Fransk[10] | ||
| Medlem av | Académie des inscriptions et belles-lettres Académie française (1684–1709) (erstatter: Pierre Corneille, erstattet av: Michel-Celse-Roger de Bussy-Rabutin)[11] | ||
| Sjanger | Skuespill, poesi, komedie | ||
Hans tragedie Timocrate (1656) oppnådde flest fremførelser av samtlige franske skuespill fra 1600-tallet. Også Ariane (1672) og Le comte d’Essex (1678) er kjente verk. Han arbeidet også som språkforsker og var medlem av Académie française. I 1708 kom hans Dictionnaire géographique et historique ut, som kan betraktes som grunnlaget for Diderots encyklopedi.
Liv og virke rediger
Corneille ble født i Rouen rundt 19 år etter sin bror Pierre, «den store Corneille». Thomas' dyktighet som poet synes å vist seg svært tidlig. Da han var 15 år skrev han et skuespill på latin som ble framført av hans medelever på jesuittskolen i Rouen, Collège de Bourbon (i dag oppkalt etter broren, Lycée Pierre Corneille). Hans første skuespill på fransk, Les Engagements du hasard, ble antagelig framført ved Hôtel de Bourgogne i 1647, men det ble ikke utgitt før i 1656.[12] Et annet stykke kom år etter, Le Feint Astrologue, var en etterligning fra spansk av Pedro Calderón de la Barca, som igjen var en etterligning av John Drydens An Evening's Love.
Etter at hans bror døde i 1684, overtok Thomas hans ledige stol i Académie française. Han vendte da sin oppmerksomhet mot filologi, produserte en ny utgave av Remarques of CF Vaugela i 1687, og i 1694 en ordliste over tekniske begreper som hadde til hensikt å være et supplement til den til akademiet. Ha gjorde en fullstendig oversettelse av Ovids hovedverk Metamorfoser i 1697. Corneille hadde utgitt seks bøker med heroiske epistler noen år før.
I 1704 mistet han synet og ble konstituert som «veteran», en rang som ga ham privilegiene til en akademiker samtidig som det fritok ham fra plikter. Hans blindhet stoppet ikke hans arbeid, og i 1708 produserte et stort verk, Dictionnaire universel géographique et historique, i tre binds folio. Det ble hans siste store verk. Han døde i Les Andelys i en alder av 84 år.
Ettermæle rediger
Thomas Corneille har ofte blitt vurdert som en forfatter som med unntak av sitt etternavn ikke var særlig bemerkelsesverdig. Med en bror som var den dominerende franske tragediedikteren ble han overskygget, slik Pierre Corneille ville ha overskygget enhver annen. I 1761 skrev Voltaire om Thomas Corneille: «si vous exceptez Racine, auquel il ne faut comparer personne, il était le seul de son temps qui fût digne d’être le premier au-dessous de son frère» («om du unntar Racine, som ingen kan bli sammenlignet med, var han den første i sin tid som var verdig å stå bak sin bror»).[13]
Brødrene sto hverandre nært og bodde praktisk talt sammen. Av hans førtito skuespill (det høyeste antallet tilskrevet ham), inneholdt hans samlede verker kun trettito drama, men han skrev flere andre i samarbeid med andre. To er vanligvis trykt opp som hans mesterverker i slutten av hans bror samlede verker. Disse er Ariane (1672) og Le Comte d'Essex (1678), i det førstnevnte hvor skuespilleren Mademoiselle Rachel (1821–1858) hadde suksess. Thomas Corneille ble preget av sin brors forfatterskap, Laodice (1668) minner om Rodeogune og La Mort d'Annibal (1669) minner Nicomède. I tillegg var han påvirket av spansk drama og oppførte flere skuespill som virker mer som oversettelser enn egne verk.
Større selvstendighet vite han i den meget kompliserte tragedien Timocrate (1656) hvor intrigen baserte seg på et forviklingsspill hvor to personer er en og samme person, og også oppfattes som to personer av de andre figurene i stykket, og først i en sinnrik avslutning ble sannheten avslørt. Stykket krevde forbløffende sceneskifter og dertil komplisert teatermaskineri. Kun teateret Hôtel de Bourgogne var i stand til å sette opp et slikt stykke. Stykket ble en forrykende suksess, faktisk større enn Pierre Corneilles Le Cid, Racines Andromaque og Molières beste komedier.[14]
Thomas Corneille er bemerkelsesverdig på annet vis. Nevnte Timocrate fikk den lengste sammenhengende framføringen med 80 kvelder, lengre enn noe annen oppføring i løpet av århundret. For La Devineresse mottok han og hans medforfatter Jean Donneau de Visé, grunnleggeren av avisen Mercure galant (som Thomas Corneille bidro til), over 6 000 livres, den største summen som er kjent som blitt betalt i denne perioden. Et av hans stykker, Le Baron des Fondrières, hevdes å være det første som ble pepet av scenen. Hans tre librettoer for opera, Psyché (1678), Bellérophon (1679) og Médée (1693), gjorde ham, ved siden av Philippe Quinault og Jean Galbert de Campistron, til en av de fremste franske librettister på 1600-tallet.
Bibliografi rediger
- Drama
- Les Engagements du hasard (1647)
- Le Feint astrologue (1648)
- Don Bertrand de Cigarral (1650)
- L'Amour à la mode (1651)
- Le Charme de la voix (1653)
- Les Illustres ennemis (1654)
- Le Geolier de soi-même (1655)
- Timocrate (1656)
- Bérénice (1657)
- La Mort de l'empereur Commode (1658)
- Stilicon (1660)
- Le Galant doublé (1660)
- Camma (1661)
- Maximian (1662)
- Persée et Démétrius (1663)
- Antiochus (1666)
- Laodice (1668)
- Le Baron d'Albikrac (1668)
- La Mort d'Annibal (1669)
- La Comtesse d'Orgueil (1670)
- Ariane (1672)
- Don César D'Avalos (1674)
- Circé (1675)
- L'Inconnu (1675)
- Le Festin de pierre (1677)
- Le Triomphe des dames (1676)
- Le Comte d'Essex (1678)
- La Devineresse (1679)
- Bradamante (1695)
Referanser rediger
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Thomas-Corneille, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b annuaire prosopographique: la France savante, CTHS person-ID 115882, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 15938[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0019900[Hentet fra Wikidata]
- ^ International Music Score Library Project, IMSLP-identifikator Category:Corneille,_Thomas, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ З. В. (1895). «Корнель, Тома». Brockhaus and Efron Encyclopedic Dictionary. Volume XVI, 1895. XVI: 298-299. Wikidata Q24448329.
- ^ Charles Dudley Warner, red. (1897) (på en), Library of the World's Best Literature, Wikidata Q19098835, https://www.bartleby.com/lit-hub/library
- ^ ESBE / Kornelj, Toma[Hentet fra Wikidata]
- ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11998611z; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 11998611z.
- ^ academie-francaise.fr, www.academie-francaise.fr, Académie française member ID thomas-corneille, besøkt 29. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Clarke, Jan (2007): The Guénégaud Theatre in Paris (1673–1680), s. 8–11.
- ^ Voltaire: «Commentaires sur Corneille» i: Oeuvres complètes de Voltaire, LIII-LV, red. David Williams, Banbury, Voltaire Foundation, 1973–1975, LV, s. 979.
- ^ Beyer, Edvard (1972): Verdens litteraturhistorie, bind 4, Klassisismen, Oslo: Cappelen, s. 221
Eksterne lenker rediger
- (en) Thomas Corneille – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- «Thomas Corneille», Encyclopædia Britannica 1911
- Biografi, bibliografi, analyser, handlingsgang, fransk
- «Thomas Corneille (1625–1709): Beyond the Triumvirate», French Studies