Theodor Schwann

Theodor Schwann (født 7. desember 1810 i Neuss ved Rhinen, død 11. januar 1882 i Köln) var en tysk zoolog. Blant hans bidrag til biologien finner vi celleteorien, oppdagelsen av pepsin, oppdagelsen av en spesiell type celler i det perifere nervesystemet (såkalte Schwannske celler), samt at han oppfant begrepet stoffskifte. Selve ordet metabolisme ble utmyntet av ham.

Theodor Schwann
Theodor Schwann Litho.jpg
Th. Schwann, litografi av Rudolf Hoffmann (1857)
Født7. desember 1810[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Neuss[2]Rediger på Wikidata
Død11. januar 1882[1][3][4][5] (71 år)
Köln[2]Rediger på Wikidata
Søsken Leonard SchwannRediger på Wikidata
Utdannet ved Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität, Université de Liège, Humboldt-Universität zu Berlin, Julius-Maximilian-universitetet i WürzburgRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Biolog, lege, universitetslærer, fysiologRediger på Wikidata
Embete ProfessorRediger på Wikidata
Nasjonalitet TysklandRediger på Wikidata
Medlem av
8 oppføringer
Royal Society, Kungliga Vetenskapsakademien, American Academy of Arts and Sciences, Det prøyssiske vitenskapsakademiet, Académie nationale de médecine, Bayerische Akademie der Wissenschaften, Royal Academy of Medicine of Belgium, Accademia delle Scienze di Torino (1878–)Rediger på Wikidata
Utmerkelser Copleymedaljen (1845)[6], Pour le Mérite for vitenskap og kunst, utenlandsk medlem av Royal Society, medlem av American Academy of Arts and Sciences FellowRediger på Wikidata

Theodor Schwann

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Theodor Schwann var sønn av gullsmeden og forleggeren Leonard Schwann og hans hustru Elisabeth, født Rottels. Etter grunnskolen gikk Theodor Schwann på Progymnasium i Neuss, så på Marzellengymnasium i Köln, der han tok abitur i 1829.[7]

KarriereRediger

Schwann ble doktor i medisin i Berlin i 1834 og var deretter frem til 1839 assistent hos fysiologen professor Johannes Peter Müller der, da han tok i mot et kall til et professorat i anatomi ved universitetet i Leuven. I 1848 ble han tildelt han samme befatning i Liège, der han i 1858 tillike overtok professoratet i fysiologi.

Sin største betydning har Schwann som grunnlegger av celleteorien, gjennom verket Mikroskopische Untersuchungen über die Übereinstimmung in der Struktur und dem Wachsthum der Tiere und der Pflanzen (1839). I dette verk viste han at cellene i dyrekroppen såvel i morfologisk som i fysiologisk henseende er likeartede med cellene i vekstkroppen samt at alle animalske vev dels oppstår av celler, dels hele sitt liv utgjøres av slike.

Videre oppdaget Schwann det virksomme enzymet i magesaften, som han kalte pepsin. Han utførte også viktige undersøkelser om gjæring og forråtnelse, tok avstand fra læren om spontan generasjon og oppviste betydningen av organiske frø (gjæringscellene).

Også innen muskelfysiologien kom han med betydelige bidrag.

Han var en varmt troende katolikk; innen han publiserte sine «Mikroskopische Untersuchungen», bad han hos erkebiskopen i Mechelen om dennes uttalelse om hvorvidt bokens innhold stred mot kirkens lære. Denne troskap var ikke til hinder for at han senerebidro kraftig til avsløringen av et av kirkelige myndigheter på 1870-tallet anordnet religiøst bedrageri, hvis hovedperson var en hysterisk pike.

Priser og utmerkelser (utvalg)Rediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Theodor-Schwann, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ a b c Accademia delle Scienze di Torino, Accademia delle Scienze di Torino ID theodor-schwann, besøkt 1. desember 2020
  3. ^ a b Bibliothèque interuniversitaire de Santé, BIU Santé person ID 4836
  4. ^ a b Croatian Encyclopedia, Hrvatska enciklopedija-ID 55019
  5. ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0061463
  6. ^ Royal Society, «Award winners : Copley Medal», verkets språk engelsk, besøkt 30. desember 2018
  7. ^ Claudia Chehab: Zum 125. Todestag des Naturforschers Theodor Schwann. Vortrag vom 11. Januar 2007 (online[død lenke])