Thasos
Thasos (gresk: Θάσος) er en gresk øy i det nordlige Egeerhavet, nær kysten til Trakia og sletten ved elven Nestos, men geografisk en del av greske Makedonia. Det er den nordligste gresk øy, og den tolvte største i henhold til areal. Thasos er også navnet på den største byen på øya, skjønt den er også kjent som Limenas Thasou, «Havnen på Thasos», beliggende på nordsiden, på motsatt side av fastlandet og rundt 10 km fra Keramoti.
| Thasos | |||
|---|---|---|---|
| Θάσος | |||
 Utsikt over Thasos by/Limenas | |||
| Geografi | |||
| Areal | 380 km² | ||
| Høyeste punkt | Ipsario (1205 moh.) | ||
| Administrasjon | |||
| Land |  Hellas | ||
| Periferi | Øst-Makedonia og Trakia | ||
| Største bosetning | Thasos by/Limenas | ||
| Demografi | |||
| Befolkning | 13 770 (2011) | ||
| Befolkningstetthet | 36,24 innb./km² | ||
| Posisjon | |||
 Thasos 40°25′N 24°23′Ø | |||
Det høyeste punktet på Thasos er Ypsario, 1045 meter over havet. De viktigste landbruksproduktene på øya er honning og olivenolje i tillegg til vin, oppdrett av sauer og geiter, foruten fiske. Andre foretak omfatter tømmer og turisme. Gruveindustrien produserer marmor, særlig i Panagia-området hvor et av fjellene nær det trakiske hav har et stort marmorbrudd. Et antikt marmorbrudd ses ytterst på den fredede halvøya Aliki.
Historie rediger
Tidligste tid rediger
Liggende nær kysten av østlige Makedonia ble Thasos befolket fra den paleolittiske perioden og framover,[1] men den tidligste bosetningen som har blitt detaljert undersøkt er den ved Limenaria hvor levninger fra midtre og sen neolittisk tid har blitt avdekket. Den minner sterkt om kulturen på Dramasletten på fastlandet. I kontrast er øyas levninger fra tidlig bronsealder tilsvarende lik med kulturen som ble utviklet i øygruppene Kykladene og Sporadene som ligger noe lengre sør i Egeerhavet (se kykladisk sivilisasjon). Ved Skala Sotiros[2] er det eksempelvis funnet en liten bosetning som ble omkranset av en sterk forsvarsmur. Selv tidligere aktivitet er vist ved tilstedeværelsen av store megalittiske steler som ble bygget inn i murene, og disse har man så langt ikke funnet noe lignende av ellers i Egeerhavet.
Det er deretter et hull i det arkeologiske materialet fram til slutten av bronsealderen en gang rundt 1100 f.Kr. da de første gravleggingen ble gjort ved det store gravstedet ved Kastri i øyas innland.[3][4] Her ble det bygget graver som ble dekket av en små jordhauger som var typiske fram mot slutten av jernalderen. I de tidligste gravene var det et lite antall av lokalt imitert mykensk keramiske krukker, men de fleste var håndlaget keramikk med innrisset dekorasjon som reflekterte forbindelser østover til Trakia og bortenfor.
Antikken rediger
Øya ble kolonisert fra en tidlig dato av fønikere, antagelig tiltrukket av stedets gullgruver. De bygget et tempel for sin gud Melqart, som grekerne senere identifiserte som «tyriske Herakles», og hvis kult ble sammenslått med den til gresk Herakles i løpet av øyas hellenisering.[5] Tempelet eksisterte fortsatt ved Herodotos' tid.[6] Mytene hevdet at øya fikk sitt navn fra en eponymisk Thasos, sønn av Foenix (eller av Agenor, som Pausanias rapporterte) og som var fønikernes leder.
En gang rundt 650 f.Kr., eller noe tidligere, kom grekere fra øya Paros, sør i Egeerhavet, og opprettet en koloni på Thasos.[7] En generasjon eller så senere, skrev poeten Arkhilokhos, en etterkommer av disse kolonistene, om å kaste sitt skjold under en mindre krig mot en stedegen trakisk stamme, saianerne.[8] Thasos' makt og kildene til øyas rikdom, strakte seg til fastlandet hvor øyboerne eide gullgruver som var mer verdifull enn de som var på øya; de kombinerte årlige gruveinntektene var på mellom 200 og 300 attiske talenter. Herodotos sier at de beste gruvene på øya var de som ble påbegynt av fønikerne på østsiden av øya, rett mot Samothraki. Poeten Arkhilokhos beskrev Thasos som «et esels ryggrad kronet med villskog». Øyas fremste by, Thasos, hadde to havner. Foruten gullgruvene var øya også kjent for sin vin, nøtter og marmor. Særlig dens vin var godt kjent og mynter fra Thasos hadde hodet til vinguden Dionysos på den ene siden og en bunt vindruer på den andre.[9]
Thasos fikk betydning i det joniske opprøret mot Perserriket. Etter at Miletos var erobret og herjet i 494 f.Kr., og perserne gjorde Histiaios til tyrann, deltok han i persernes krig og beleiret Thasos, men angrepet feilet. Øya benyttet deretter sine rikdom til å bygge krigsskip,[10] og forsterke sine befestninger. Det skaffet dem persernes oppmerksomhet som krevde at de overga sine skip og rev ned sine forsvarsmurer. Etter perserkongen Xerxes' nederlag i kampen mot grekerne, gikk Thasos inn som medlem av det athenske sjøforbundet, men senere grunnet uenighet og strid om øyas gruver og markeder på fastlandet gjorde de opprør mot Athen.
Athenerne seiret til sjøs og etter en beleiring som varte mer enn to år, ble hovedstaden Thasos by erobret, antagelig i 463 f.Kr., og tvang øyboerne til rive ned sine murer, overgi sine skip og betale erstatning og en årlig skatt. I 449 f.Kr. var skatten på 49 talenter. I tillegg måtte de overgi alle sine besittelser på fastlandet. I 411 f.Kr., på samme tid som det oligarkiske kuppet i Athen, gjorde Thasos opprør på nytt og mottok en guvernør fra Sparta, men allerede i 407 f.Kr. ble soldatene fra Sparta forvist og øya lot athenerne under Thrasybulos komme tilbake.
Etter slaget ved Aigospotamoi i 405 f.Kr. under Peloponneskrigen hvor den athenske flåte ble ødelagt, havnet Thasos igjen inn under Sparta ledet av Lysandros. Det synes som om athenerne likevel kom tilbake og gjenopprettet sin innflytelse på øya ettersom Thasos ble et stridsemne mellom Athen og Filip II av Makedonia. I de senere forviklingene mellom Filip V av Makedonia og Romerriket måtte Thasos underkaste seg Filip, men de fikk sin frihet av romerne etter slaget ved Kynoskephalai i 197 f.Kr., og ble fortsatt regnet som en fri stat på tiden til Plinius den eldre (død 79 e.Kr.).
En senere myte, som har sine paralleller for mange andre øyer, er at det fortelles at den bysantinske helgen Ioannikios den store (752–846) utførte en av sine mirakler ved å frie Thasos for sine mange slanger.[11]
Osmansk tid rediger
Thasos var en del av Østromerriket (Det bysantinske rike) som ble erobret av tyrkerne i 1462. De tidligere bysantinske områdene ble det muslimske osmanske rike. Under tyrkerne ble Thasos på tyrkisk kjent som Taşöz (طاشوز). Et kortvarig opprør mot den tyrkiske undertrykkelsen brøt ut i 1821, ledet av Hajiyorgis Metaxas, men som raskt ble slått ned. Øya ble gitt av sultan Mahmud II til Muhammad Ali av Egypt som et personlig føydalt len som belønning for at Egypt hadde gitt militær hjelp til å slå ned de greske opprørerne under den greske selvstendighetskrigen (1821–1829). Det egyptiske styret skal ha vært relativt mildt, og i henhold til en del redegjørelser skal Muhammad Ali enten ha blitt født eller tilbrakt barndommen på Thasos. Øya hadde en del økonomisk framgang som varte fram til 1908 da det nye tyrkiske regime sikret tyrkisk kontroll. Øya ble gjort til en kaza (underprovins), men det varte fram til Balkankrigene. Den 20. oktober 1912 under første Balkankrig frigjorde en gresk marinestyrke Thasos som en del av Hellas, noe øya har vært siden.
Moderne tid rediger
Under aksemaktenes okkupasjon (1941–1944), havnet Thasos, sammen med resten av østlige Makedonia og Trakia under bulgarsk kontroll. Den bulgarske regjeringen døpte om Thasos til «Tacoc», og stengte skolene som et første skritt på å tvinge gjennom bulgarisering. Øyas fjellrike terreng gjorde det mulig å drive motstand i liten skala. Mot slutten av krigen og tilbaketrekningen av aksemaktenes soldater, ble øya dratt inn i borgerkrigen i Hellas 1946–49. Trefninger og kommunistiske geriljaangrep fortsatte på Thasos fram til 1950, bortimot et år etter at fiendtligheter på det greske fastlandet hadde opphørt.
Thasos by, nå formalisert som Limenas («Havnen»), ble betjent med fergeruter til og fra Kavala og Keramoti. Sistnevnte er en havn som ligger nær Kavala internasjonale flyplass, og har den korteste strekningen til øya.
Administrasjon rediger
Thasos er en adskilt regional enhet av regionen Øst-Makedonia og Trakia, og den eneste kommunen i den regionale enheten.[12] Som en del av Kallikratis-regjeringens selvstyrereform av 2011 ble den regionale enheten Thasos opprettet ut av det tidligere prefekturet Kavala. Kommunen, uendret i Kallikratis-reformen, omfattet også noen få ubebodde øyer foruten også hovedøya Thasos. Provinsen Thasos (gresk: Επαρχία Θάσου) var en av provinsene i prefekturet Kavala. Den hadde det samme området som dagens kommune.[13] Det ble avviklet i 2006.
Geografi rediger
Øya Thasos er lokalisert i den nordlige Egeerhavet rundt 7 km fra det nordlige fastlandet og 20 km sørøst for Kavala. Dens form er stort rundt uten dype bukter eller utstående halvøyer. Terrenget er fjellrikt, men ikke særlig ulendt og kupert, og stiger jevnlig og gradvis fra kysten og oppover til den sentrum. Den høyeste fjelltoppen er Ipsario, 1 205 meter, som ligger noe øst for sentrum. Furuskog dekker mye av øyas østlige skråninger.
Historisk sett har øyas befolkning vært hovedsakelig engasjert i jordbruk og avl av krøtter, og etablert landsbyer i innlandet, en del av knyttet sammen ved trappeplatåer, kjent som skalas, fra havnene ved kystene. Den lokale befolkningen er gradvis flyttet ut mot kystbosetningene etter hvert som turistindustrien begynte å utvikle seg til en betydelig kilde for inntekter. Det er således flere «parvise landsbyer» slik som eksempelvis Marion–Skala Maries med den tidligere i innlandet og den sistnevnte ved kysten.
Geologi rediger
Geologisk sett er øya dannet hovedsakelig av gneis, glimmerskifer, og marmor fra Rodopifjellene. Marmorsekvensen tilsvarer falakronmarmoren med innskudd av glimmerskifer og gneis. Den er opp til 500 meter tykk og er adskilt fra den underliggende gneis ved en overgangssone som er rundt 300 meter tykk.
De tidligste former for gruvedrift har blitt datert til rundt 13 000 f.Kr. da paleolittiske gruvearbeidere gravde en sjakt på stedet for den moderne gruven for jernmalm. Oldtidens gruvearbeidere var på jakt etter limonittisk oker. Gruvedrift etter kostbare metaller begynte på 600-tallet f.Kr. med fønikerne, fulgt på 300-tallet f.Kr. av grekere, deretter av romere. Disse senere gruvene var både dagbrudd og underjordiske, hovedsakelig for å utnytte øyas tallrike kalkstein som inneholdt sinkspat grunnet deres forekomst av bly og sølv. Gull, kopper og jern ble funnet. I bysantinsk tid ble det eksportert marmorblokker fra øya.
Tidlig på 1900-tallet utnyttet gruveselskaper øya rike forekomster av sinkspat som er rik på sink og bly, og utvant rundt 2 millioner tonn. Et foredlingsanlegg ved Limenaria produserte sinkoksid. Jernmalm ble utvunnet i en betydelig skala fra 1954 til 1964 med et utbytte på rundt 3 millioner tonn. Siden 1964 har geologiske undersøkelser vist at det eksisterer forekomster av sink og bly på et dypt nivå, men siden midten av 1960-tallet har det eneste gruvedriften vært lite kostbare steinbruk for marmor.
-
-
Jernmalmgruver ved Koupanada. -
Jerngruve i Mavrolakkas. -
Jerngruve ved Tzines, med paleolittiske gruvetunnel -
Marmorsteinbrudd fra antikken ved Alyki.
Økonomi rediger
Det viktigste økonomiske aktivitet er turisme. De viktigste landbruksproduktene er honning, oliven (mest kjent er throubaoliven) og olivenolje, foruten også vin, sauer, geit og fiske. Annen industri er tømmerdrift og gruvedrift, særlig ved området Panagia hvor et av fjellene ved kysten har et stort steinbrudd for marmor. Marmordriften i sør i området Aliki som har vært utnyttet siden oldtiden, er i dag oppgitt.
Bosetninger rediger
Byer og landsbyer med mer enn 100 innbyggere:
- Agios Georgios (149)
- Astris (129)
- Kallirachi (651)
- Kinyra (104)
- Limenaria (2 441)
- Maries (182)
- Ormos Prinou (122)
- Panagia (820)
- Potamia (1 216)
- Potos (688)
- Prinos (1 185)
- Rachoni (365)
- Skala Kallirachis (631)
- Skala Marion (377)
- Skala Rachoniou (206)
- Sotiras (368)
- Thasos by (Limenas Thasou) (3 130)
- Theologos (731)
Referanser rediger
- ^ Papadopoulos, S.: «Recent Field Investigations in Paleolithic, Neolithic and Bronze Age Thasos» i: International Symposium in Memoriam Mieczislaw Domaradzki, Kazanlak, Archaeological Institute of Sofia, Kazanluk
- ^ Κουκούλη Χ.- Χρυσανθάκη, "Ανασκαφή Σκάλας Σωτήρος Θάσου", Το Αρχαιολογικό Έργο στη Μακεδονία και Θράκη, 1, (1987), 1988, 391-406, 2 (1988), 1991, 421-431, 3 (1989), 1992, 507-520, 4 (1990), 1993, 531-545.
- ^ Koukouli-Chrysanthaki, Chaidou: Πρωτοιστορική Θάσος. Τα νεκροταφεία του οικισμού Κάστρι, Μερος Α και Β, Υπουργείο Πολιτισμού, Δυμοσιέυματα του αρχαιολογικού Δελτίου Αρ. ISBN 960-214-107-7, s. 45,
- ^ Agelarakis, A. (1999): «Reflections of the Human Condition in Prehistoric Thasos: Aspects of the Anthropological and Palaeopathological Record from the Settlement of Kastri» i: Actes du Colloque International Matières prèmieres et Technologie de la Préhistoire à nos jours, Limenaria, Thasos. The French Archaeological Institute in Greece. s. 447-468.
- ^ Pausanias, 5.25.12. Sitat: «The Thasians, who are Phoenicians by descent, and sailed from Tyre, and from Phoenicia generally, together with Thasos, the son of Agenor, in search of Europa, dedicated at Olympia a Herakles, the pedestal as well as the image being of bronze. The height of the image is ten cubits, and he holds a club in his right hand and a bow in his left. They told me in Thasos that they used to worship the same Heracles as the Tyrians, but that afterwards, when they were included among the Greeks, they adopted the worship of Heracles the son of Amphitryon.»
- ^ Herodotos: Historier, 2.44. Sitat: «In the wish to get the best information that I could on these matters, I made a voyage to Tyre in Phoenicia, hearing there was a temple of Heracles at that place, very highly venerated. I visited the temple, and found it richly adorned with a number of offerings, among which were two pillars, one of pure gold, the other of smaragdos, shining with great brilliancy at night. In a conversation I held with the priests, I inquired how long their temple had been built, and found by their answer that they, too, differed from the Hellenes. They said that the temple was built at the same time that the city was founded, and that the foundation of the city took place 2,300 years ago. In Tyre I remarked another temple where the same god was worshipped as the Thasian Heracles. So I went on to Thasos, where I found a temple of Heracles, which had been built by the Phoenicians who colonised that island when they sailed in search of Europa. Even this was five generations earlier than the time when Heracles, son of Amphitryon, was born in Hellas. These researches show plainly that there is an ancient god Heracles; and my own opinion is that those Hellenes act most wisely who build and maintain two temples of Heracles, in the one of which the Heracles worshipped is known by the name of Olympian, and has sacrifice offered to him as an immortal, while in the other the honours paid are such as are due to a hero.»
- ^ Graham, A. J. (1978): «The Foundation of Thasos» i: The Annual of the British School at Athens, Vol. 73 (1978), s. 61-98.
- ^ Zafeiropoulou F., Agelarakis, A. (2005): «Warriors of Paros» i: Archaeology 58.1, s. 30–35.
- ^ Johnson, Hugh (1989): Vintage: The Story of Wine. Simon and Schuster, s. 39
- ^ Agelarakis A., Serpanos, Y. (2010): «Auditory Exostoses, Infracranial Skeleto-Muscular Changes and Maritime Activities in Classical Period Thasos Island» i: Mediterranean Archaeology and Archaeometry, Vol. 10, No. 2, s. 45–57.
- ^ Den samme myten fortelles blant annet om Irland og den hellige Patrick.
- ^ Kallikratis-loven Arkivert 27. april 2017 hos Wayback Machine. (PDF)
- ^ Detaljert resultat av folketelling i 1991 Arkivert 3. mars 2016 hos Wayback Machine. (PDF) (gresk, fransk)
Eksterne lenker rediger
- (en) Thasos – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Natural History of Thásos: An introduction to the wildlife and wild places of Thasos
