Telibinu

Telibinu eller Telipinu (kileskrift: 𒀭𒋼𒂊𒇷𒁉𒉡𒌑, leses: Te(-e)-li-pí-nu(-ú); hattisk: Talipinu eller Talapinu = «opprømt sønn») er jordbruks- og frukbarhetsgud i hettittisk mytologi, en av værguden Tarhunds sønner.

Den viktigste fortellingen om Telibinu er «Telibinu forsvinner», en av mange fortellinger om hattiske og hettittiske guder som forsvinner, en type myter som forklarer årstidenes vekslende gang, tilsvarende fortellingen om Persefone og Demeter i gresk mytologi, jfr begrepet interpretatio graeca.

Den bortkomne guden

Telipinu trakk seg en gang tilbake i slik vrede over noe, og «slik hast at han tok høyre støvel på venstre fot og venstre støvel på høyre fot». I en slik situasjon hadde både guder og mennesker undergang i vente. Trærne visnet, vannløp tørket ut, kornet modnet ikke; kveg, sauer og kvinner fikk ikke avkom, ildstedene sluknet. Hungersnød fulgte, og da solguden sendte ut en ørn som mislyktes i å oppspore Telipinu, tryglet gudinnen Hannahanna (hanna = bestemor) værguden selv om å lete. Han brøt seg inn i sønnens by, fant ingen der og satte seg ned i fortvilelse. Da sendte Hannahanna av gårde en honningbie med beskjed om å stikke Telipinu på hender og føtter straks den fant ham, for å vekke ham og deretter smøre ham inn med voks og få ham hjem igjen. Men dette gjorde bare Telipinu enda sintere, så han skapte flom som feide med seg hus, mennesker og dyr. Først da gudinnen for trylleformler, Kamrusepas, tok bort raseriet hans ved et magisk ritual, kunne han overtales til å vende hjem til sitt tempel på ryggen av en ørn, og vise omtanke for landet. Foran Telipinu satte de opp en eviggrønn vekst og hengte et skinn på den, fylt med sauefett og ofringer av korn, vin og oksekjøtt.