Hettittiske skrifter

Hettittiske skrifter er en bok i Bokklubbens serie Verdens Hellige Skrifter, redigert av Bjarte Kaldhol og utgitt i 2009. Boken inneholder tekster fra hettittisk mytologi, basert på leirtavler med kileskrift fra hettittenes liv under det hettittiske kongedømmet med sentrum i Hattusa, nord i det sentrale Anatolia fra det 18. århundre f.Kr. til det 14. århundre f.Kr.

Fortellingen om stormguden Tarhunds kamp med slangen Illujanga finnes i antologien. Nyhittittisk relieff fra ca 800 f.Kr. i Muséet for anatoliske sivilisasjoner, Ankara.

Hettittisk religion og mytologi beskrives som «et kaleidoskopisk virvar av det de selv kalte 'de tusen gudene', som i virkeligheten begrenser seg til rundt 600».[1] Den var sterkt påvirket av mesopotamisk mytologi, en påvirkning som økte med tiden. I de eldste tider kan indoeuropeiske elementer fortsatt bli identifisert, eksempelvis tordenguden Tarhunds kamp med slangen Illujanga. I lister over hettittenes guddommer finnes også havet, fjellene og elvene.[1] Hettittene anerkjente alle guder de traff på, og dyrket derfor også gudene til folkeslag de hadde overvunnet i krig.

InnholdRediger

Tekstene er samlet i fire hovedkapitler

  • Myter og sagn. Her blant annet fortellinger om stormguden Tarhund og kampen mot slangedemonen Illujanga, og om sønnen, fruktbarhetsguden Telibinu og hans forsvinning.
  • Ritualer. Her blant annet ritualer mot sykdom og pest, for å blidgjøre gudene, ved rensing av hus og ved kongens død
  • Hymner og bønner. Her blant annet bønner til Arinnas solgudinne, til stormguden, til Telibinu og til underverdenens gudinne Lelwani
  • Forskrifter. Her én tekst: en forskrift for tempeltjenere.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Kilde for sitat og vurderinger er Bjarte Kaldhols innledning til Hettittiske skrifter, 2009

BibliografiRediger