Åpne hovedmenyen

Tater eller de reisende er i dag personer som hører til en (omreisende) folkegruppe med norsk romani som nedarvet språk.[1] Knytningen mot romani er beskrevet i artikkel Skandinaviske romanifolk. Begrepet tater er omstridt og regnes særlig i Sverige (i den svenske formen tattare) siden slutten av 1900-tallet som et rasistisk uttrykk. I Norge er meningene om betegnelsen mer delt.

Bruken av ordene tater og de reisendeRediger

Tidligere var order tater

  • personer i visse grupper som levde i utkanten av samfunnet og livnærte seg av håndverk, småhandel og til dels tigging.[2]
  • brukt nokså vidt om folk som kom østfra eller om folk fra Asia i sin alminnelighet.[3]

For å skille ut de reisende fra den øvrige norske befolkningen, viste Arnvid Lillehammer særlig til forestillingen om et felles opphav, giftermålsmønsteret med mye inngifte, levemåten med stadig reising, levebrødet med særpregede yrker som hesteskjærer, kopper- og messingarbeid, vevskei og kammakeri, og til et eget språk.[4]

«Reisende» brukes som gruppebetegnelse av hele gruppa, mens gruppenavnet «tater» er omstridt. Det dreier seg nok opprinnelig om et eksonym (et gruppenavn som storsamfunnet brukte), men kilder så langt tilbake som til 1600-tallet viser at «tater» også har blitt brukt som egenbetegnelse. I dag foretrekker deler av gruppa å kalle seg for tatere, mens andre oppfatter taterbetegnelsen som nedsettende og stigmatiserende. Andre endonym (egenbetegnelser) er tavring, vandring (vandriar), romano eller rommano og romani manus. Fra storsamfunnets side har nedsettende termer som blant annet fant og splint ofte blitt brukt. Særlig fra slutten av 1800-tallet til 1980-tallet ble begrepet omstreifer brukt om folket fra myndighetenes side.[5]

Teorier om opphavetRediger

Det er mange teorier om opphavet til taterne i Norge, som[6]

  • de er en avskalling fra det fastboende samfunnet, folk som av sosiale, økonomiske eller andre årsaker tok landveien fatt.
  • de er etterkommere av soldatfamilier fra Tyskland, Russland, Skandinavia eller andre områder, som da krigene på 1500- og 1600-tallet var over, ikke ville slå seg til ro, men reiste rundt som håndverkere.
  • de er etterkommere av reisende stammer fra India. De er den nordligste av gruppene i Europa som vi med et fellesord kaller sigøynere, hvorav rom (eller romá) utgjør en av flere grupper

Arnvid Lillehammer mente at de reisende i Norge kan føres tilbake til en eller flere grupper av rom, som kom hit på 1500-tallet. Det er flere eksempler på at de fikk tilsig fra fastboende og fra soldater opp gjennom generasjonene. De har derfor slektsrøtter til ulike grupper.[7]

ReferanserRediger

  1. ^ Bokmålsordboka: Tater, besøkt 6.3.2019.
  2. ^ Bokmålsordboka: Tater, besøkt 6.3.2019.
  3. ^ Minken, Anne. (2018, 9. oktober). Tater. I Store norske leksikon. Hentet 6. mars 2019 fra https://snl.no/tater.
  4. ^ Arnvid Lillehammer: Kari med kjeften, Per hesteskjerar og slektstilhøva deira: endogami som etnisk markør hos det reisande folket? Norsk slektshistorisk tidsskrift, 2007, side 4.
  5. ^ Anne Minken. (2018, 14. mars). Romanifolk. I Store norske leksikon. Hentet 6. mars 2019 fra https://snl.no/romanifolk.
  6. ^ Arnvid Lillehammer: Valentin Olsen Blomsterberg - reisande eller soldat? Norsk slektshistorisk tidsskrift, 2018, side 159.
  7. ^ Arnvid Lillehammer: Valentin Olsen Blomsterberg - reisande eller soldat? Norsk slektshistorisk tidsskrift, 2018, side 159