Systemteknikk
Systemteknikk er et tverrfaglig felt innen ingeniørvitenskap og ledelse som fokuserer på hvordan man designer, integrerer og administrerer komplekse systemer gjennom deres livssyklus. Kjernen av systemteknikk går ut anvendelse av prinsipper for systemtenkning for organisering av kunnskap. Utfallet av arbeidet kan defineres som et konstruert system bestående av en kombinasjon av komponenter som virker i synergi for å utføre en nyttig funksjon.
Spørsmål som kravspesifikasjon, pålitelighet, logistikk, koordinering av ulike lag, testing og evaluering, vedlikeholdbarhet og mange andre disipliner er nødvendige for å lykkes. Systemdesign, -utvikling, -implementering og til slutt nedstengning blir vanskeligere når man arbeider med store og komplekse prosjekter, og i systemteknikk håndterer man arbeidsprosesser, optimeringsmetoder og verktøy for risikostyring i slike prosjekter. Faget overlapper med tekniske og menneskesentrerte fag som industriell økonomi, prosessystemteknikk, maskinteknikk, produksjonsteknikk, reguleringsteknikk, programvareutvikling, elektroteknikk, kybernetikk, luft- og romfartsteknikk, organisasjonsvitenskap, byggeteknikk og prosjektledelse. Systemteknikk sikrer at alle sannsynlige aspekter av et prosjekt eller system blir vurdert og integrert i en helhet.
Systemteknikk er en utforskningsprosess som er ganske ulik en produksjonsprosess. Mens produksjonsprosessen fokuserer på repeterende aktiviteter for å oppnå høy kvalitet til minimal tid og kostnad, fokuserer systemingeniører istedet på å oppdage de virkelige underliggende problemene som må løses, identifisere de mest sannsynlige eller mest innvirkningsfulle feilene som kan oppstå, og finne løsninger på disse problemene.