Syrin

art av egentlige tofrøbladede planter
Syrin
Syrin
Vitenskapelig(e)
navn
:
Syringa vulgaris
L.
Norsk(e) navn: syrin, vanlig syrin
Biologisk klassifikasjon:
Rike: planter
Gruppe: karplanter
Gruppe: blomsterplanter
Orden: leppeblomstordenen
Familie: oljetrefamilien
Slekt: syrinslekta
IUCNs rødliste:
livskraftig
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: sørøstlige Europa

Syrin (Syringa vulgaris), også kalt vanlig syrin, er en art i syrinslekta. Det er en stor løvfellende busk eller lite tre som kan bli 6-7 m høyt. Den glatte barken er grå eller brungrå. Buskene har flere stammer.

Bladene er enkle, lysegrønne, hjerteformete og blir 5–10 cm lange. De sitter i motsatte par eller noen ganger i grupper på tre stykker. Blomstene har fire kronblader som er vokst sammen til et rør. Blomstene har sterk duft. Den opprinnelige S. vulgaris har blåfiolette blomster. Frukten er en tørr, brun kapsel, rundt 1 cm lang.[1]

Vanlig syrin vokser naturlig på Balkan og i Romania, men utstrakt planting har gjort at den nå finnes som forvillet eller naturalisert mange steder i Europa. Mange kultivarer finnes i handelen med farger fra hvitt over rosa til blåfiolett. Sorter med fylte blomster forekommer også. Navnesortene podes vanligvis på stammer av syriner i villosa-gruppen.[2][3]

Vanlig syrin er svært hardfør så sant planten får nok sommervarme til at knoppene kan modnes. Den blomstrer dårlig eller slett ikke mot sin nordgrense, særlig i kyststrøk med lav sommertemperatur. I Norge blir den brukt nord til Ofoten. I nordlige strøk og i klimatisk mindre gunstige steder i Sør-Norge brukes i stedet syriner i villosa-gruppen, som ungarsk syrin (S. josikaea – mange kultivarer i handelen) og nikkesyrin (S. reflexa). Lodnesyrin (S. villosa) blir også brukt.[3]

I Norge er syrin vanlig forvillet på Øst- og Sørlandet, og mer spredte funn er gjort nordover til Troms. Den kan danne et tett busksjikt som fortrenger truede arter. På øyene i Oslofjorden fortrenger syrin den rødlistede arten dragehode. I Norsk svarteliste 2012 var syrin plassert i kategorien høy risiko. I Fremmedartslista 2018 er derimot arten ikke vurdert fordi den var vanlig dyrket før 1800.[4][5][6]

GalleriRediger

ReferanserRediger

  1. ^ C. Grey-Wilson og M. Blamey (1992). Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding. Teknologisk Forlag. s. 302–303. ISBN 82-512-0355-4. 
  2. ^ World Checklist of Selected Plant Families (2010). «Syringa vulgaris». Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 15. mars 2020. 
  3. ^ a b K. Langeland (1994). Hagens vakreste busker og trær: løvfellende. Oslo: Schibsted. s. 210–212. ISBN 82-516-1511-9. 
  4. ^ «Syringa vulgaris syrin». FremmedArt2012. Artsdatabanken. Besøkt 15. mars 2020. 
  5. ^ «Syrin Syringa vulgaris». Fremmedartsbasen 2018. Artsdatabanken. Besøkt 15. mars 2020. 
  6. ^ «Syrin Syringa vulgaris». Artskart. Artsdatabanken. Besøkt 15. mars 2020. 

Eksterne lenkerRediger