Trøndelag Folkemuseum

kulturhistorisk museum på Sverresborg i Trondheim


Trøndelag Folkemuseum, ofte omtalt som Sverresborg, er et stort kulturhistorisk museumSverresborg i Trondheim. Friluftsmuseet har en bygdeavdeling og en byavdeling, Gammelbyen, med bygninger fra Trondheim sentrum. Museet ble lagt til området i 1914. I 1999 åpnet det store publikumsbygget.

Trøndelag Folkemuseum
Sverresborg Trøndelag Folkemuseum Trondheim, Norway 2019-04-26 Hovedinngang Main entrance Sverresborg alle 06229.jpg
Plassering Sverresborg i TrondheimRediger på Wikidata
Etablert1913

Sverresborg Trøndelag Folkemuseum
63°25′17″N 10°21′26″Ø

Historie og virksomhetRediger

 
Det kulturhistoriske friluftsmuseet på Sverresborg på Byåsen i Trondheim omfatter over 60 bygninger rundt ruinene av kong Sverre Sigurdssons borg.[1]

Trøndelag Folkemuseum ble offisielt stiftet i 1913, men arbeidet med å samle gamle bygninger hadde pågått i fire år. I 1914 ble museet etablert på Sverresborg, nærmere bestemt området rundt ruinene av Kong Sverres borg[1]Byåsen i Trondheim.

De vel 60 bygningene som er gjenreist på museumsområdet kommer fra ulike tidsepoker og ulike deler av Trøndelag. Den eldste bygningen er Haltdalen stavkirke fra Haltdalen, som ble bygd på 1170-tallet.[2] De fleste bygningene er fra 17- og 1800-tallet. Det er både gårdstun, samegammer[3] og byhus.

Museumsområdet som brukes i dag er på cirka 150 dekar, med mulighet for utvidelse på enda 150 dekar.

Publikumsbygget ble åpnet i 1999, og i 2000 åpnet basisutstillingen «Livsbilder». Museet har også en stor samling av arkivmateriale og fotografier.

Museet har også ansvar for drift av Meldal Bygdemuseum, Trondhjems Sjøfartsmuseum og Norsk Døvemuseum. Museet er en del av Museene i Sør-Trøndelag AS (MiST). Museet var Sør-Trøndelags tusenårssted. I 2015 ble Sverresborg Arena inne på museets område tatt i bruk som konsertarena med en publikumskapasitet på ti tusen.[4]

SamlingeneRediger

Bakgrunn. Gjenstandsamlingen.Rediger

Samlingene har grovt sett tre funksjoner: de skal være samfunnets materielle hukommelse (bevart for en ubegrenset framtid); de skal være en kunnskapsbank for forskning av materiell kultur og de skal gi grunnlag for opplevelse og forståelse.

Første fase i innsamlingsarbeidet, og som hadde fokus da museet ble etablert i 1909, var å bygge opp en museumssamling hvor fokus var bygningsbevaring. Etter 1913 og oppover 20-tallet utviklet dette seg til en bredere samling. Det festet seg snart en praksis som bygger på ideen om å gi et helhetlig bilde av folkekulturen i det trønderske kulturområdet (innbefattet Trondheim), med også innslag fra de nærmeste nordmørskommunene og sørlige delen av Helgeland.

Hans Nissen-gården fra Trondheim var en avsluttet helhet som besto av både hus og innbo, inventar som hadde samlet seg opp gjennom 150 år. Etter hvert fikk innsamling av gjenstander større fokus. Wilhelm Lund var sentral i denne oppbyggingen, og så ikke bare på gjenstanden som illustrasjon av et fenomen, men også kilde til kunnskap. Wilhelm Lund utvidet samlingenes betydning fra å være bevarings- og illustrasjonsamling til også å bli forskningssamling.

Etter at Wilhelm Lund døde i 1931, ble innsamlingstempoet noe redusert. Vi fikk nå privatpersoner som på eget initiativ tilførte gjenstander til samlingen, enten som følge av at private samlere ønsket å få plassert samlingen sin til permanent oppbevaring og gjerne utstilling, eller som følge av at enkelte personer har ryddet hjemme eller dødsbo.

Vi ser etter hvert at holdningene til gjenstandsamlingene og bevaringen av dem forandret seg. Mens man tidligere gjerne kunne vise f.eks. gamle klær og drakter ved å ta dem på seg, kom det etterhvert en forståelse inn at alle typer gjenstander måtte håndteres slik at de ble utsatt for minst mulig forringelse, noe som betydde at de ikke kunne brukes i forbindelse med demonstrasjoner o.l. Løsningen i motsetningen mellom å bevare og vise hvordan en gjenstand ble brukt, er blitt løst ved at museet i nyere tid har begynt å bygge opp en parallell samling, en rekvisita-samling, som for det meste består av kopigjenstander, gjenstander som skal brukes og forbrukes.

Trøndelag Folkemuseums innsamlingsplan kategoriserer samlingene under tre hovedpunkter:

  • Barn og unge
  • Hus og innbo
  • Fiske, sjøfart, handel og næringsvirksomhet

Museet bevarer en rekke spesialsamlinger som inngår i hovedsamlingen. Spesialsamlingene er donert eller deponert fra forretninger, foreninger eller privatpersoner og representerer spesielle tema som helse, skole, idrett eller næringsliv. Museets gjenstandssamling er nå på 100.000.[5] Museet har i nyere tid hatt fokus på innsamling fra samtid og nær fortid.[6]

BygningssamlingenRediger

Museet har ca 120 antikvariske bygninger, og de ca. 80 som er oppført viser trøndersk byggeskikk fra by til bygd, og fra fjell til fjære. Stavkirka fra Haltdalen er fra 1170-tallet, men ellers dateres de fleste husene til 1700- og 1800-tallet. Oppbygningen av museets antikvariske bygningssamling på Sverresborg har i hovedsak foregått slik:[7] [8]

Gjenreist på 1910-tallet: Aspåsgården (fra Flandenborg, Røros)[9]; Skottloftet (fra Ryggvollen, Snåsa) og Seter (fra Nyvollen, Tydal).

Gjenreist på 1920-tallet: Lo kirke (fra Åsen, Levanger); Badstu (fra Havdal, Rennebu); Vikastua (fra Oppdal); Litjvollsetra (fra Holtålen); Kvernhus (fra Tande, Oppdal); Detlistua (fra Oppdal); Tronshartgården (fra Bergmannsgata, Røros); Ferdastall (fra Tørresgården, Røros); Skoremstallen (fra Oppdal) og Engelsjordstua (fra Oppdal).

Gjenreist på 1930-tallet: Hans Nissen-gården (fra Olav Tryggvasons gate 44, Trondheim); Lysthus (fra Dalen, Trondheim); Gården Litj-buan (fra Meldal); Bispegårds-huset (fra Bispegata 9a. Trondheim); Smie og eldhus  (fra Forbregd, Oppdal); Rorbu (fra Halten, Frøya); Njælla (fra Langvatn, Verran); Sommergamme (fra Majavatn, Vefsn); Vintergamme (fra Elgå, Engerdal); Buvrie (fra Vetterhusbotn, Namsos); Haltdalen stavkirke (fra Haltdalen, Holtålen) og Løveapoteket (fra Kongens gate 6, Trondheim).

Gjenreist på 1940-tallet: Kobberslagerverksted (fra Singsås, Midtre-Gauldal) og Tavern (fra Fjordgata 2, Trondheim).

Gjenreist på 1950-tallet: Kråkøystua (fra Sør-Kråkøy, Roan); Stuebygning (fra Kjelden, Singsås, Midtre Gauldal); Storbåtnaust (fra Fløan, Skatval, Stjørdal) og Husmannsstue (fra Steinvikaunet, Skatval, Stjørdal).

Gjenreist på 1960-tallet: Thanemgården (fra Erling Skakkes gate 19, Trondheim); Stabbur (fra Bremsetsveet, Skatval, Stjørdal); Skolestue og fjøs (fra Værhusbakken, Selbu); Stuebygning (fra Dybvasshammer, Lånke, Stjørdal); Schjølberggården (fra Munkegata 24, Trondheim)[10] og Gården Nesset (fra Meråker).

Gjenreist på 1970-tallet: Fjøs (fra Mjøen, Oppdal); Smie (fra Gravåsen, Meråker); Stuebygning (fra Klett, Leinstrand) og Stabbur (fra Kalvskinnsgata 2, Trondheim).

Gjenreist på 1980-tallet: Giedebo-gården (fra Schjoldagerveita 4, Trondheim).

Gjenreist på 1990-tallet: Woldgården (fra Mellomila 7, Trondheim); Kvalsjordstallen (fra Oppdal); Stabbur (fra Fossen, Kvikne); Gramgården (fra Kjøpmannsgata 34, Trondheim); Stabbur (fra Grøtte, Oppdal); Grønninggården (fra Erling Skakkes gate 13, Trondheim); Stenbrogården (fra Erling Skakkes gate 15, Trondheim); Hegdahlgården (fra Munkegata 5, Trondheim); Raugården (fra Erling Skakkes gt. 24, Trondheim) og Danielsveita  (ra Danielsveita 2, Trondheim).

Gjenreist på 2000-tallet: Nettstasjon nr 2 (fra Trondheim energiverk, Trondheim); Ekspedisjonskiosk for «Graakallbanen» (fra Trondheim); Stabbur (fra Dalsenget, Trondheim); Samfunnshuset «Skogheim» (fra Garli, Soknedal, Midtre Gauldal).

FotosamlingenRediger

Trøndelag Folkemuseum har også en stor fotosamling, deriblant hele fotograf Schrøders fotoarkiv.[11] Schrøder markerte seg tidlig som pressefotograf, og var kjent som byens beste utrykningsfotograf. I mange år var han pressefotograf for trondheimsavisene. I tillegg drev Schrøders firma også med reklamefotografering, lysbilder og industriopptak.

Hele samlingen teller om lag 4 500 000 foto og negativer, inkludert glassplater. 890 000 av disse tilhører det historiske fotoarkivet med unik fotodokumentasjon fra dagligliv i Trondheim, Trøndelag og andre landsdeler fra årene 1860 – 1970. Det øvrige arkivet er negativer fra Schrøders lange virke som portrett- og familiefotograf i Trondheim frem til forretningen ble avviklet i 2014. Det arbeides kontinuerlig med digitalisering og tilgjengeliggjøring av samlingen. Ved utgangen av 2020 har 140 585 enheter blitt digitalisert, hvorav vel 40 000 er digitalt tilgjengelig gjennom DigitaltMuseum.[12]

PriserRediger

Årets museum I NorgeRediger

I 2005 ble Trøndelag Folkemuseum kåret til Årets museum i Norge. Stor satsing på barn og unge, nyskapende samarbeid med andre museer og en langvarig og utholdende vekt på kvalitet, er juryens begrunnelse. Juryen berømmer  Sverresborg for at museet har påtatt seg det faglige ansvar for å etablere Norsk Døvemuseum og museets mangeårige engasjement for samtidsdokumentasjon i forhold til nye minoriteter i Norge.[13]

The Best in HeritageRediger

I 2006 ble Trøndelag Folkemuseum med i The Excellence Club, The Best in Heritage.[14]

NCKs pedagogiske prisRediger

Siden 2006 har NCK (Nordisk centrum för kulturarvspedagogikk)[15] delt ut en årlig pris til enkeltpersoner og institusjoner som har utmerket seg innen kulturminneutdanning i Norden og Baltikum. Vinneren skal ha inspirert andre og bidratt til at omverdenen har oppdaget det spennende fagfeltet kulturarvspedagogisk arbeid. Fra Trøndelag Folkemuseums ansatte har følgende fått prisen:

OrganisasjonRediger

Museets ledereRediger

StyreledereRediger


ReferanserRediger

  1. ^ a b c Trøndelag folkemuseum om kong Sverres borg
  2. ^ a b Sverresborg Trøndelag Folkemuseum om Haltdalen stavkirke
  3. ^ a b Trøndelag folkemuseum om den samiske avdelinga
  4. ^ NRK. «– Starten på en ny æra for konsertbyen Trondheim». NRK (norsk). Besøkt 14. august 2017. 
  5. ^ https://sverresborg.no/gjenstander. Besøkt 18. oktober 2021. 
  6. ^ Alsvik, Elling (2009). "En Smuk Fremtid". Trøndelag Folkemuseum Sverresborg 100 år. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. s. 109 – 126. ISBN 978-82-519-2482-5. 
  7. ^ «Om museet - Sverresborg». Besøkt 15. november 2021. 
  8. ^ Mellemsether, Reiersen, Søholt (2009). "En Smuk Fremtid". Trøndelag Folkemuseum Sverresborg 100 år. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. s. 262 – 267. ISBN 978-82-519-2482-5. 
  9. ^ «Digitalt Museum. Aspåsgården på Røros». Besøkt 15. november 2021. 
  10. ^ «Digitalt Museum. Schjølberggården på Torvet». Besøkt 15. november 2021. 
  11. ^ «Sverresborg. Samlingene». Besøkt 20. oktober 2021. 
  12. ^ «Digitalt Museum». Besøkt 20. oktober 2021. 
  13. ^ Norges museumsforbund. «Norges museumsforbund. Årets museum 2005». Besøkt 30. juni 2021. 
  14. ^ «The Best in Heritage. Projects of Influence». Besøkt 30. juni 2021. 
  15. ^ «Nordiskt Centrum för kulturarvspedagogikk. Pedagogiska priset.». Besøkt 1. november 2021. 
  16. ^ Norges museumsforbund. «Autorisasjon i Norges museumsforbund». Norges museumsforbund. Besøkt 18. oktober 2021. 
  17. ^ Mellemsether, Reiersen, Søholt (redaksjonskomite) (2009). "En Smuk Fremtid". Trøndelag Folkemuseum Sverresborg 100 år. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. s. 262. ISBN 978-82-519-2482-5. 
  18. ^ «Sverresborg-direktøren slutter». Adresseavisen. 19.06.2018. 
  19. ^ «Linkedin». 
  20. ^ a b Trøndelag folkemuseum om byavdelinga
  21. ^ Trøndelag folkemuseum om Lo kirke
  22. ^ Trøndelag folkemuseum om Meldalstunet
  23. ^ Trøndelag folkemuseum om Kjelden
  24. ^ Trøndelag folkemuseum om Klætlåna
  25. ^ Trøndelag folkemuseum om Meråkertunet Nesset
  26. ^ Trøndelag folkemuseum om Oppdalsgrenda
  27. ^ Trøndelag folkemuseum om kystavdelinga
  28. ^ Om Kråkøystua

LitteraturRediger

  • Mellemsether, Hanna; Reiersen, Elsa og Søholt, Petter (2009): "En Smuk Fremtid" Trøndelag Folkemuseum Sveresborg 100 år. Trondheim. ISBN 978-82519-2482-5

Eksterne lenkerRediger