Friluftsmuseum
Friluftsmuseum er en særskilt type museum med samlinger utstilt utendørs. Som andre museer skal friluftsmuseer tjene samfunnet og dets utvikling og være åpent for publikum. Det er ingen prinsipielle grenser for hva et friluftsmuseum kan samle, men tilflyttede bygninger utgjør den viktigste og mest synlige type gjenstander, i tråd med en godt etablert tradisjon. Mange friluftsmuseer kan derfor like gjerne kalles bygningsmuseer. Bygninger er del av et landskap, og mange friluftsmuseer skaper derfor et kulturlandskap rundt bygningene. Begrepet brukes i dag også om bygningsmiljøer, bevart der de hører hjemme, og som forvaltes som museer.
Historikk rediger
De første friluftsmuseer oppsto i Skandinavia i slutten av 1800-årene. Det kan ha betydd mye at der her fantes en sterk tradisjon for å flytte og gjenreise bygninger med bakgrunn i byggeskikker basert på bruk av tre, særlig lafteteknikken i Norge og Sverige. Ideen kom som en naturlig oppfølger til de allerede godt etablerte museene innendørs. Når man skulle samle og utstille hele hus, måtte det foregå under åpen himmel. En forløper for friluftsmuseene var å finne i noen av landskapsparkene av engelsk type som ble anlagt i tilknytning til slott og herregårder i siste del av 1700-tallet. Der kunne det bygges stemningsskapende innslag som «antikke» templer, «ruiner», eksotiske paviljonger eller «bondehus». Mest kjent er dronning Marie Antoinettes «bondegård» le hameau de la reine ved slottet Petit Trianon i parken ved Versailles. Andre forløpere var «almuehusene» som var å se på verdensutstillingene etter 1850.
Friluftsmuseer i Norge og Sverige rediger
Som verdens første friluftsmuseum må regnes kong Oscar IIs bygningssamling på Bygdøy Kongsgård ved Oslo, anlagt og åpnet i 1881. Initiativtakeren var kammerherre Christian Holst, bestyrer av Kongsgården. Det ble lagt planer for et anlegg med 8–10 bygninger fra Sør-Norge, som skulle vise utviklingen av stuehus og loft (en to-etasjers bygning som ligner på stabbur) fra middelalderen til nyere tid. Det første, Hove-stua fra Heddal i Telemark, ble flyttet og raskt gjenreist i 1881. Siden fulgte et loft fra samme distrikt, en årestue fra Setesdal og et middelalderloft fra Gudbrandsdal. Utenom den opprinnelige planen ble også en stavkirke fra Gol gjenreist i kongens samlinger i 1885 som en redningsaksjon. Men kostnadene ved prosjektet gjorde at kongen tapte interessen, og ildsjelen Christian Holsts død i 1890 stoppet videre utvikling. Samlingen gikk i 1907 inn i Norsk Folkemuseum, som i mellomtiden var etablert på nabotomten.
Samlingen på Bygdøy var antagelig forbildet for Artur Hazelius, som ti år senere anla friluftsmuseet Skansen i tilknytning til sitt Nordiska museet i Stockholm. Skansen fikk en rivende utvikling og ble i sin tur forbildet for de neste friluftsmuseene i Skandinavia og etter hvert i andre land i Europa og Amerika. Et friluftsmuseum kalles derfor i flere østeuropeiske land et «skansen». Skansen var et erkjent forbilde da Hans Aall i 1894 etablerte Norsk Folkemuseum og begynte byggingen av dets friluftsmuseum på Bygdøy i 1898.
Omtrent samtidig ble regionale friluftsmuseer anlagt flere steder i Norge og Sverige. Det største norske friluftsmuseet er Maihaugen ved Lillehammer, grunnlagt av Anders Sandvig i 1887 og flyttet til Maihaugen i 1904. Norsk Folkemuseum og Maihaugen ble framover i et halvt århundre de store forbildene for norske museer.
I Danmark ble Frilandsmuseet i Lyngby anlagt ved forrige århundreskifte som en avdeling av Nationalmuseet.
Friluftsmuseer ellers i verden rediger
I mellomkrigstiden ble ideen videreført med en rekke friluftsmuseer i Tyskland, Nederland, Belgia, Øst-Europa og Nord-Amerika, og etter krigen også i Frankrike og England. Det er fortsatt hovedsakelig i land med trebyggingstradisjon man finner friluftsmuseer, som en naturlig følge av at trehus lar seg demontere, flytte og gjenreise uten stort tap av autentisitet.
I nyere tid rediger
I begynnelsen var friluftsmuseene overveiende rene bygningsmuseer, men særlig fra mellomkrigstiden var det en tendens til å sette bygningene inn i helhetlige kontekster med landskap og annet som var å finne i omgivelsene på opphavsstedet. Nyere norske friluftsmuseer har videreført Maihaugens idé med komplette gårdsanlegg med alle tilhørende bygninger i kulturlandskap formet som det var i den perioden som skal illustreres. Urbane friluftsmuseer utgjør en egen kategori med Den gamle by i Århus som det første. Bergen har en parallell i Gamle Bergen.
Flere friluftsmuseer er etter hvert anlagt med utgangspunkt i eksisterende bebyggelse, eventuelt supplert med tilflyttede. I senere år er det også større åpenhet for å bygge rekonstruksjoner av tapte hus eller replikker av viktige hustyper, ut fra tanken om at en hovedoppgave for friluftsmuseet er å formidle kunnskap om fortidens kulturformer. «Levende landbruk» er nå et selvsagt innslag i de fleste friluftsmuseer. Industrianlegg og tekniske kulturminner er mange steder integrert i og drevet som friluftsmuseer. En fransk museumstype i nær slekt med frilufstmuseene kalles écomusée, i Norge kalt økomuseum.
Europeiske friluftsmuseer har dannet organisasjonen Association of European Open Air Museums (forkortet AEOM), som møtes hvert annet år.
De første friluftsmuseenes historie ble beskrevet av Tonte Hegard i hennes magistergradsavhandling i kunsthistorie, i 1984 utgitt som bok under tittelen «Romantikk og fortidsvern – Historien om de første friluftsmuseene i Norge». Hun fastslo der at kong Oscars samlinger på Bygdøy var forløper og inspirasjonskilde for Skansen, som i sin tur ble forbildet for senere friluftsmuseer. I 2007 utkom «Friluftsmuseerna. En skandinavisk idé erövrar världen». Denne første samlede framstillingen av friluftsmuseenes historie er skrevet av den svenske museumsmannen Sten Rentzhog, som i mange år var tilknyttet Jamtli i Östersund og Nordiska museet i Stockholm.
Se også rediger
Litteratur rediger
- Hegard, Tonte 1984: Romantikk og fortidsvern – Historien om de förste friluftsmuseene i Norge. Universitetsforlaget, Oslo.
- Rentzhog, Sten 2007: Friluftsmuseerna. En skandinavisk idé erövrar världen. Carlsson Förlag, Stockholm. ISBN 978-91-7331-071-0
Eksterne lenker rediger
- (en) Open air museums – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Europeiske friluftsmuseer Arkivert 1. november 2016 hos Wayback Machine.
- Stiklestad Nasjonale Kultursenter
- Egge Museum
