Økomuseum
Økomuseum er et museum hvor natur- og kulturhistoriske samlinger fremdeles befinner seg i sine opprinnelige omgivelser [1]. Begrepet ble introdusert av den franske museologen Hugues de Varine i 1971, og skulle vise hvordan mennesket og miljøet påvirker hverandre gjennom tidene. I den franske forståelsen legges det vekt på at «Et økomuseum er et instrument etablert, formet og drevet i fellesskap av en offentlig myndighet og en lokalbefolkning.»[2] John Aage Gjestrum ved Toten Økomuseum var en av aktørene som utviklet økomuseumstanken i Norge.[3]
Økomuseum-tenkningen berører hvordan det enkelte museum organiseres. Man går bort fra konstruerte tun på friluftsmuseer, og ønsker å bevare verneverdige anlegg i sin opprinnelige kontekst. Et økomuseum er ikke nødvendigvis et museum tilknyttet en bestemt bygning eller utstilling. Det kan for eksempel dreie seg om natur- og kulturformidling gjennom vandringer eller lokalhistorie formidlet gjennom oppslagstavler.
Begrepet er mye misbrukt og det er fremdeles et kontroversielt tema innen samtidens museologi. Mange museologer har forsøkt å definere økomuseenes egenart. Nyere definisjoner baserer seg mer på hva de gjør enn hva de er.
Referanser rediger
- ^ Økomuseum; denstoredanske.dk
- ^ John Aage Gjestrum. «Fra folkemuseum til økomuseum, Økomuseumsbegrepet – en fornyelse av museumsinstitusjonen og et viktig instrument for lokalsamfunnet1». I: Nordisk Museologi; 2001, nr 1–2. Først trykt i Heimen, nr 1, 1993. (pdf Arkivert 10. april 2018 hos Wayback Machine.)
- ^ Økomuseumsboka: identitet, økologi, deltakelse : ei arbeidsbok om ny museologi. Tromsø: Norsk ICOM. 1988. ISBN 8290002602.