Wikipedia

Sukkertare

Sukkertare er en av Norges vanligste tarer og danner skoger langs hele kysten og på Svalbard. Den dekker et areal beregnet til ca. 26 000 kvadratkilometer og estimert biomasse er på 20,2 millioner tonn.[3] Norge har 5-25 % av verdens sukkertare og fra 25-50 % av Europas. Sør for Portugal blir vannet for varmt for sukkertaren.[4]. Sukkertaren kan bli opptil 4-5 meter lang, men den vanlige størrelsen er 1-2 meter.

Sukkertare
Nomenklatur
Saccharina latissima
Synonymi
Laminaria saccharina
Populærnavn
sukkertare[1]
Klassifikasjon
RikeGulbrune alger
DivisjonOkeralger
KlasseBrunalger
OrdenLaminariales
FamilieLaminariaceae
SlektSaccharina
Miljøvern
Norsk rødliste:
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

LC — Livskraftig
Artsdatabanken (2021)[2]

Økologi
Habitat: hav
Utbredelse: Atlanterhavet

Utbredelse rediger

Sukkertaren vokser på fjell, stein og skjell, helst på litt bølgebeskyttede steder[5] og er den eneste taren som legger seg til på sandbunn. Den trives best på grunt vann i bukter og viker, men vokser også på dypt vann ned til 30 meter, også på middels bølgeeksponerte steder[6], men da gjerne i mellom stortaren. Den blir fra 2 til 5 år og er en art som raskt gjenvinner et område. På samme måte kan den ta over områder etter stortaren, hvis denne har blitt fjernet ved tråling eller ødelagt etter storm (slitt løs).

Beskrivelse rediger

Av utseende har den et festeorgan (hapter), en stilk (5-50 cm lang, 5-8 mm diameter) og et enkelt sammenhengende stort skrukkete blad av lanseform (10-30 cm bredt, 1-3 meter langt). På ettervinter og vår dannes nytt blad mellom stilken og fjorårets blad. Den vokser da med opp til en centimeter i døgnet i mars-mai. Utover sommeren stanser veksten, og i stedet lager sukkertaren sporer som på senhøsten skal sendes ut for formering. Millioner av zoosporer slippes ut, festes til noe på bunnen og spirer til gametofytter av begge kjønn som befrukter hverandre slik at en ny tare (sporofytt) blir til. Første året kan sukkerarten vokse med en meter. Mannitol utskilles av sukkertaren som et hvitt pulver med søt smak når den tørkes.[7]

Økologisk funksjon rediger

Sukkertareskogen har særlig to viktige funksjoner: som primærprodusent og som leveområde for dyr. Gjennom primærproduksjonen produserer den plantemateriale som går inn i kystens næringskjeder. De tette og tredimensjonale tareskogene er leveområde for et rikt og mangfoldig dyreliv[8]. Fisk, skalldyr og andre arter får både skjul og næring[9].

 
Mike Murphy holder to store sukkertarer på kysten av England.

Trusler og sårbarhet rediger

Rundt 2004 ble det meldt at 80 prosent av sukkertaren langs Skagerrak-kysten var borte sammen med 40 % av bestanden langs Vestlandet[10][11] [12]. Man vet ikke helt sikkert årsaken til dette, men økt sjøtempertaur, økt mengde næring og reduksjon i mengden dyr som beiter ned de fintrådige algene er foreslått som de mest sannsynlige faktorene.[13]

Tre av fire dyr og fisker som trengte sukkertaren, var også blitt borte. I sukkertarens sted hadde det grodd frem trådalger. Man mistenker at synderen som knekket den levende sukkertaren var noen år med varmere vann. Samtidig har milde vintere med mye regn og tilførsel av næringssalter forårsaket tilslamming (algedannelser som dekker til bunnen). Dette gjorde gjenveksten vanskelig.[14] Sukkertaren var derfor i 2006 i kategorien Nær Truet (NT) i Norsk rødliste for arter men i 2010, 2015 og 2021 ansett som Livskraftig (LC) igjen.[2]

Referanser rediger

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 5. mars 2022. Besøkt 5. mars 2022. 
  2. ^ a b Husa V, Eilertsen M, Langangen A, Schneider S og Steen H (24. november 2021). «Alger. Vurdering av sukkertare Saccharina latissima som LC for Norge» . Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 31. mars 2023. 
  3. ^ www.niva.no
  4. ^ «Artsdatabankens faktaark nr. 5: Sukkertare» (PDF). Artsdatabanken. 2006. Arkivert fra originalen (PDF) 16. mars 2014. Besøkt 22. juni 2011. 
  5. ^ Bekkby, T., Moy, F. 2011. Developing spatial models of sugar kelp (Saccharina latissima) potential distribution modelling of the kelp species Laminaria hyperborea. ICES Journal of Marine Science 66: 2106–2115.
  6. ^ Bekkby, T., Moy, F. 2011. Developing spatial models of sugar kelp (Saccharina latissima) potential distribution modelling of the kelp species Laminaria hyperborea. ICES Journal of Marine Science 66: 2106–2115.
  7. ^ Tang og tare. Tromsø: Universitetsforlaget. 1974. s. 10. 
  8. ^ NIVAs 10 raske om sukkertare: www.niva.no/ti-raske-om-sukkertare
  9. ^ Christie H, Norderhaug KM, Fredriksen S. 2009. Macrophytes as habitat for fauna. Marine Ecology Progress Series 396: 221-233
  10. ^ Rinde E, Christie H. 1992. A survey of rocky bottom communities in the coastal area of Telemark. NINA Oppdragsmelding 133: 1-23.
  11. ^ Moy, F., Christie, H. 2012. Large-scale shift from sugar kelp (Saccharina latissima) to ephemeral algae along the south and west coast of Norway. Marine Biology Research 8: 309-321
  12. ^ Bekkby, T., Moy, F. 2011. Developing spatial models of sugar kelp (Saccharina latissima) potential distribution modelling of the kelp species Laminaria hyperborea. ICES Journal of Marine Science 66: 2106–2115
  13. ^ Moy, F., Stålnacke, P., 2007. Sugar Kelp Project: Analyses of Climate and Environmental Data with Relevance for Sugar Kelp, SFT Report TA-2279/2007, NIVA Report 5454, 210 pp.
  14. ^ «Sukkertare». Klima- og forurensningsdirektoratet i Oslo. 31. mars 2011. 

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Sukkertare&oldid=24158138»