Strutseving
Strutseving (Matteuccia struthiopteris) er en art av bregner innenfor strutsevingslekten, som inngår i strutsevingfamilien (Onocleaceae). Strutseving er trolig denne slektens eneste art. Den er til forveksling lik ormetelg.
| Strutseving | |
|---|---|
 Strutseving (Matteuccia struthiopteris). | |
| Vitenskapelig(e) navn: |
Matteuccia struthiopteris Osmunda struthiopteris Onoclea struthiopteris Pteretis struthiopteris |
| Norsk(e) navn: | strutseving |
| Biologisk klassifikasjon: | |
| Rike: | Planteriket |
| Divisjon: | Karsporeplanter |
| Klasse: | Bregner |
| Orden: | Sisselrotordenen |
| Familie: | Strutsevingfamilien |
| Slekt: | Strutsevingslekten |
BeskrivelseRediger
Strutseving er 70-170 cm høy og lett kjennelige på sin høyreiste, symmetriske og opprette form, sin store høyde og klargrønne farge. Den tydelige forskjellen på de ytre sterile bladene og de innerste fertile bladene er et kjennetegn på strutsevingfamilien. De sterile bladene er store, blekgrønne, rosettstilt og opprettstående slik at de former en trakt. De er fint lodne på undersiden. Bladplaten er spydformet, smalest i bunn, bredest nær toppen, før den smalner i en spiss. Sekundærflikene er avlange og avrundet i spissen. De fertile bladene på opptil 60 cm vokser i midten. De blir stående vinteren igjennom etter at de ytre bladene visner. Først er de mørkegrønne i fargen, etterhvert mørkebrune. Formen på disse minner om de ytre, men flikene er enkle og innrullet. Sporehushopene (sori) er kulerunde og sitter i 1-2 rekker innunder den innrullete kanten.[1]
UtbredelseRediger
Strutseving (Matteuccia struthiopteris) er i Norge sjelden på Vestlandet og Finnmark, men vokser ellers både langs kysten og i innlandet, men mindre i Rogaland og Agder enn på Østlandet. Den trives langs elver og bekker, flommark, beitemark, og på fuktige elvebredder og skråninger. I Norge går den opp til 740 moh. i Tolga, og opp til 940 moh. i Lærdal.
Kromosomtallet (x) er 39 eller 40 (2n=78 eller 80). Den høye, vertikale planten brukes som grønnsak både i Japan og det nordøstre USA.
GalleriRediger
Bladspissen hos strutseving.
Fertile blad, tidlig om våren. de sterile bladene er visnet.
Stor bestand ved en elv i Hurum, Buskerud.
ReferanserRediger
LitteraturRediger
Stenberg, Lennart; Bo, Mossberg (2018). Gyldendals store nordiske flora (norsk). s. 54. ISBN 978-82-05-51139-2.
Eksterne lenkerRediger
- (en) Strutseving i Encyclopedia of Life
- (en) Strutseving i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Strutseving hos Artsdatabanken
- (sv) Strutseving hos Dyntaxa
- (en) Strutseving hos ITIS
- (en) Strutseving hos NCBI
- (en) Strutseving hos The International Plant Names Index
- (en) Strutseving hos Tropicos
- (en) Kategori:Matteuccia struthiopteris – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Matteuccia struthiopteris – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Matteuccia struthiopteris – detaljert informasjon på Wikispecies
- A. R. Smith, K. M. Pryer, E. Schuettpelz, P. Korall, H. Schneider, P. G. Wolf. 2006. "A classification for extant ferns". Taxon 55(3), 705-731 (pdf Link).
