Strutseving

Strutseving (Matteuccia struthiopteris) er en art av bregner innenfor strutsevingslekten, som inngår i strutsevingfamilien (Onocleaceae). Strutseving er trolig denne slektens eneste art. Den er til forveksling lik ormetelg.

Strutseving
Strutseving (Matteuccia struthiopteris).
Strutseving (Matteuccia struthiopteris).
Vitenskapelig(e)
navn
:
Matteuccia struthiopteris
Osmunda struthiopteris
Onoclea struthiopteris
Pteretis struthiopteris
Norsk(e) navn: strutseving
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Planteriket
Divisjon: Karsporeplanter
Klasse: Bregner
Orden: Sisselrotordenen
Familie: Strutsevingfamilien
Slekt: Strutsevingslekten

BeskrivelseRediger

Strutseving er 70-170 cm høy og lett kjennelige på sin høyreiste, symmetriske og opprette form, sin store høyde og klargrønne farge. Den tydelige forskjellen på de ytre sterile bladene og de innerste fertile bladene er et kjennetegn på strutsevingfamilien. De sterile bladene er store, blekgrønne, rosettstilt og opprettstående slik at de former en trakt. De er fint lodne på undersiden. Bladplaten er spydformet, smalest i bunn, bredest nær toppen, før den smalner i en spiss. Sekundærflikene er avlange og avrundet i spissen. De fertile bladene på opptil 60 cm vokser i midten. De blir stående vinteren igjennom etter at de ytre bladene visner. Først er de mørkegrønne i fargen, etterhvert mørkebrune. Formen på disse minner om de ytre, men flikene er enkle og innrullet. Sporehushopene (sori) er kulerunde og sitter i 1-2 rekker innunder den innrullete kanten.[1]

UtbredelseRediger

Strutseving (Matteuccia struthiopteris) er i Norge sjelden på Vestlandet og Finnmark, men vokser ellers både langs kysten og i innlandet, men mindre i Rogaland og Agder enn på Østlandet. Den trives langs elver og bekker, flommark, beitemark, og på fuktige elvebredder og skråninger. I Norge går den opp til 740 moh. i Tolga, og opp til 940 moh. i Lærdal.

Kromosomtallet (x) er 39 eller 40 (2n=78 eller 80). Den høye, vertikale planten brukes som grønnsak både i Japan og det nordøstre USA.

GalleriRediger

ReferanserRediger

LitteraturRediger

Stenberg, Lennart; Bo, Mossberg (2018). Gyldendals store nordiske flora (norsk). s. 54. ISBN 978-82-05-51139-2. 

Eksterne lenkerRediger