Wikipedia

Viftevinger

insektorden
(Omdirigert fra «Strepsiptera»)

Viftevinger (Strepsiptera) er en liten orden av insekter, små insekter, bare 0,5 til 4 millimeter lange. De har på norsk hatt det «latin-norske» navnet strepsipter, men kalles vel nå mest for viftevinger. Det er bare mellom fem og sju arter i Norge. I verden er det bare funnet omtrent 600 arter fordelt på 11 familier, men det virkelige antallet kan være mye høyere.

Viftevinger
Viftevinge, hann
Nomenklatur
Strepsiptera
Populærnavn
viftevinger
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
UnderklasseHolometabole insekter
Økologi
Antall arter: ca. 600 i verden
5–7 i Norge
Habitat: som endoparasitt i et annet insekt,
voksne hanner kan fly
Inndelt i

Liv og utvikling rediger

Viftevinger har fullstendig forvandling og må gjennom et puppestadium før de blir kjønnsmodne (imago). Viftevinger lever som endoparasitt inne i et annet dyr.[1] Det vil si at de lever av vertens blodvæske og indre organer, men på en slik måte at verten ikke dør, selv om døden er slutten på dette samlivet.

Larver rediger

 
Nyklekkede larver. Morens hode og forkropp stikker ut mellom to bakkroppsledd hos bien Andrena nivalis

Eggene klekkes inne i hunnen, og larvene ernærer seg den første tida på hunnens kroppsvæsker og organer uten at hun dør før de er født. Hunner «føder» levende unger gjennom en egen kanal som munner ut under hunnens hode der hun ligger med hodet og brystet delvis ute av verten. Hundrevis av små larver kryper eller sprøytes ut av hunnen og videre ut av vertsdyret. Nyklekkede primærlarver (første stadium ) er i gjennomsnitt 230 mikrometer lange, mindre enn mange encellede organismer. De er svært mobile med med seks føtter og velutviklede punktøyne som gjør dem i stand til å se farger. Undersiden av kroppen er dekket av små hårlignende strukturer (microtrichia), som lar larvene holde seg fast til våte overflater med en kapillærvirkning. På baksiden av kroppen er det velutviklede store bustlignende hår festet til muskler, som lar larvene hoppe. Fotsegmentet av bena deres har strukturer som lar dem klamre seg til vertene. De nyklekte viftevingene begynner straks en leiting etter et eget vertsdyr. De kryper opp i en blomst, hvor de venter på at en passende vert skal komme for å spise fra blomsten. De foretrekker bier, vepser, sugere, teger, sølvkre eller kakerlakker. Når de har funnet et vertsdyr klamrer de seg fast og skiller ut et enzym for å mykne en del av vertens ytre skjelett og trenge seg inn i vertens kropp. Her fortsetter den å vokse på vertens bekostning. Nesten umiddelbart inne i vertens kropp skjer første hudskifte, og alle seinere larvestadier - og voksne hunner - er nesten ubevegelige,[2] men det første larvestadiet er altså annerledes.

Hanner rediger

Om larven blir en hann, vil det siste larvestadiet forpuppe seg delvis ute av bakkroppen til verten og når puppen «klekkes» forlater hannen verten. Vertsdyret dør like etterpå. Hannen har nå bare 5–6 timer på å finne minst en hunn og pare seg.[1] Hannene av viftevinger har vinger, ben, øyne og antenner, selv om munndelene deres ikke kan brukes til mat. Mange har munndeler modifisert til sensoriske strukturer. For de uinnvidde ser hannene overfladisk ut som fluer.[1] Forvingene er modifisert til små kølleformede strukturer som svingkøller, som registrerer gyroskopisk informasjon.[3] Et lignende organ finnes i fluer, men i den gruppen er bakvingene modifisert i stedet, og de to gruppene antas å ha utviklet strukturene uavhengig av hverandre. Bakvingene er generelt vifteformede, og har sterkt reduserte årer eller støtteribber. Antennene er forgreinet og kan sannsynligvis oppdage hunner over lange avstander.

Voksne hanner av viftevinger har øyne av en type ulikt alle andre insekter, og ligner de øynene som finnes i trilobittgruppen kjent som Phacopina. I stedet for et sammensatt fasettøye som de fleste insekter har som består av hundrevis til tusenvis av fasetter, hvor hvert enkeltøye produserer en piksel av hele bildet, består viftevinge-øynene av bare noen få dusin "småøyne" som hver produserer et komplett bilde. Disse småøynene er atskilt, noe som gir klyngeøyet som helhet et bjørnebærlignende utseende.[1] Hanner er sjelden å se, men kan lokkes til ubefruktede hunner i bur, og noen ganger kommer de til lysfeller.[1]

Hunner rediger

Hunnen lever hele sitt liv inne i verten, hvor hun går gjennom et puppestadium inne i sin siste larvehud. Hun har hodet og bryst sammenvokst, redusert munn, og er uten vinger eller bein. Hun ligner et larvestadium, noe som kalles neoteni der «barnslige» trekk beholdes hos det voksne kjønnsmodne individet. Nesten alle viftevinger er beskrevet ved hjelp av hunnene, side de er lettest å finne siden de sitter fast i vertsdyret og hannene er vanskeligere å finne og derfor dårligere undersøkt. I en familie som ikke finnes i Norge (Mengenillidae, og sannsynligvis også familien Bahiaxenidae) har hunnen utviklet bein, øyne, antenner. Hun forlater ikke verten, men noe av forkroppen hennes stikker ut mellom segmentene i vertens bakkropp. Når hun er kjønnsmoden skiller hun ut noen seksualferomoner, en lukt, som skal tiltrekke seg hannen.[1] Hannen finner henne ved å følge dette «luktsporet» i luften. Hos i alle fall en gruppe foregår paring som hos veggedyr ved traumatisk inseminasjon, ofte mot inngangen til en egen kanel fra undersiden av hodet langs buksiden til kjønnsåpningen langt inne i vertsdyret hvor hannen ellers ikke når fram.[1] Og de parer seg. Hunnen fortsetter å leve i verten helt til hun har født sitt avkom. Da dør etter hvert både hun og vertsdyret.

Systematisk inndeling rediger

Den systematiske plasseringen av viftevingene har vært omstridt. De er tradisjonelt antatt å være nært beslektet med billene, eller kanskje til og med være en delgruppe av biller, men helt andre plasseringer er også foreslått. Fylogenetiske studier basert på molekylærgenetikk og morfologi viser at viftevingene er søstergruppen til billene og at de til sammen utgjør gruppen Coleopterida.[4][5]

Treliste

Referanser rediger

  1. ^ a b c d e f g Whiting, M. F (2003). «Strepsiptera». Encyclopedia of Insects. Academic Press. s. 1094–1096. 
  2. ^ Pohl, Hans; Wipfler, Benjamin; Boudinot, Brendon; Beutel, Rolf Georg (2020). «On the value of Burmese amber for understanding insect evolution: Insights from †Heterobathmilla – an exceptional stem group genus of Strepsiptera (Insecta)». Cladistics. 37 (2): 211–229. PMID 34478185. doi:10.1111/cla.12433. 
  3. ^ Pix, W.; Nalbach, G.; Zeil, J. (August 1993). «Strepsipteran forewings are haltere-like organs of equilibrium». Naturwissenschaften. 80 (8): 371–374. Bibcode:1993NW.....80..371P. doi:10.1007/BF01138795. 
  4. ^ Oliver Niehuis m.fl. (2012). «Genomic and morphological evidence converge to resolve the enigma of Strepsiptera». Current Biology. 22 (14): 1309–1313. ISSN 1879-0445. doi:10.1016/j.cub.2012.05.018. 
  5. ^ Rolf G. Beutel m.fl. (2019). «The phylogeny of Coleopterida (Hexapoda) – morphological characters and molecular phylogenies». Systematic Entomology. 44 (1): 75–102. ISSN 1365-3113. doi:10.1111/syen.12316. 

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Viftevinger&oldid=23955610»