Plantesugere er en parafyletisk gruppe av insekter, de har det til felles at de lever av å suge ut væske (plantesaft) fra planter. Plantesugere består av blant annet plantelus og sikader.

Plantesugere
Nomenklatur
Homoptera
Populærnavn
Plantesugere
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenNebbmunner
Økologi
Antall arter: -
Habitat: på land
Utbredelse: alle verdensdeler
Inndelt i
Plantesugere har munndelene omdannet til en vanligvis ganske kort og kraftig sugesnabel.
Noen arter er ganske fargerike og har et eiendommelig utseende.
De fleste artene er små, grønne eller brune.

Utseende rediger

De har en typisk kroppslengde på 0,5–38 mm, men keisersikaden kan bli opptil 70 mm lang, med et vingespenn på 180 mm.

Levevis rediger

De finnes på mange ulike leveområder (habitat), på land, i og på ferskvann, over hele verden. De fleste artene finnes i varmere strøk. Bare et fåtall finnes i Norge. Det er ca. 1 730 arter i Norge, og over 90 000 i verden.

Plantesugere har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere nymfestadier.

Systematisk inndeling rediger

Tradisjonelt var gruppen nebbmunner delt i to underordener, kalt: plantesugere (Homoptera) og teger (Heteroptera). DNA-forskning har antydet at denne måten å systematisk dele nebbmunnene opp i, gir en parafyletisk gruppe i og med at teger har utviklet seg fra plantesugere. I nyere systematikk deles nebbmunner i fire delgrupper, der den tidligere underordenen plantesugere (Homoptera) utgjør tre av delgruppne og tegene utgjør den fjerde delgruppen.[1][2] Forskning på mitokondrie-DNA antyder likevel at Homoptera er en monofyletisk gruppe.[3]

Treliste

Referanser rediger

  1. ^ Schuh, Randall T., and Slater, James Alexander (1995). True bugs of the world (Hemiptera: Heteroptera): classification and natural history. Ithaca, New York: Cornell University Press. s. 4–5. ISBN 978-0-8014-2066-5. 
  2. ^ Cobben, René Hubert (1978). Evolutionary trends in Heteroptera, part 2: mouthpart-structures and feeding strategies. Verslagen van landbouwkundige onderzoekingen, number 707. Wageningen, Netherlands: H. Veenman for Centrum voor Landbouwpublikaties en Landbouwdocumentatie (Centre for Agricultural Publishing and Documentation). s. 7. OCLC 852739989. 
  3. ^ Song, N.; Liang, A.-P.; Bu, C.-P. (2012). «A Molecular Phylogeny of Hemiptera Inferred from Mitochondrial Genome Sequences». PLoS ONE. 7 (11): e48778. doi:10.1371/journal.pone.0048778. 

Eksterne lenker rediger