Standard Telefon og Kabelfabrik
Standard Telefon og Kabelfabrik A/S (STK) var en norsk bedrift som lå i Kabelgata på Økern i Oslo. Kabeldelen av bedriften er nå en del av Nexans-konsernet og heter i dag Nexans Norway AS. Fabrikken i Oslo var en av Oslos største industriarbeidsplasser, men er nå nedlagt. Bedriften var tidligere eid av det internasjonale telekommunikasjonsselskapet ITT og senere av Alcatel STK. I 1992 ble kabelproduksjonen i Oslo avviklet. Alcatel skilte i 2000 ut sin kabelvirksomhet og dannet Nexans.
| Standard Telefon og Kabelfabrik | |||
|---|---|---|---|
 STK-byggene i 1976. | |||
| Tidligere navn | Skandinaviske Kabel- og Gummifabrikker | ||
| Etablert | 1915 | ||
| Opphørt | 1992 | ||
| Morselskap | ITT Alcatel STK | ||
| Hovedkontor | Økern, Oslo | ||
| Produkt(er) | Gummierte kabler | ||
| Antall ansatte | 500 - 3000 | ||
Historie
rediger
Foto: Leif Ørnelund, Byhistorisk samling, Oslo Museum.
STK ble etablert i 1915 som Skandinaviske Kabel- og Gummifabrikker (SKG). Den lå på et område av det som tidligere hadde vært Hovin bruk, et av de sju brukene på Hovin gård, som var en av Østre Akers største gårder. Området var stort sett åpne jorder, men Fabrikken ble plassert ved sporet til Alnabanens spor som ble åpnet desember 1900. Oslo Trelastkompani lå også ved det samme sporet.
I 1930 ble fabrikken overtatt av ITT/Standard Electric og fikk i 1934 sitt nye navn, som den beholdt fram til 1987. I 1935 jobbet 54 mennesker der, men med stadige utvidelser fra 1950- til 1970-tallet var bemanningen i 1972 oppe i hele 4000. Med egne bussruter (rutenummer 25) fraktet Oslo Sporveier arbeidere og funksjonærer mellom fabrikken og boligstrøkene i byen. Denne ordningen startet i oktober 1948 og varte fram til T-banens åpning i 1966.
STK var en stor leverandør av automatiske telesentraler til Televerket, særlig 7d sentralen fikk stor utbredelse i Norge. 7d sentralene ble produsert fra ca: 1936 og frem til begynnelsen av 1970-tallet, da sentraltypene 8b og 10c overtok. Men disse sentralene fikk ikke en like stor utbredelse som 7d.
STK produserte også forbrukervarer som kjøleskap, radio og fjernsyn.
I 1972 ble det etablert en fabrikk i Rognan. I 1974 ble det etablert en fabrikk for høyspenningskabler i Halden, og i 1978 ble all produksjon av mellomspenningskabler flyttet til Namsos. I tillegg til dette har Nexans Norway en fabrikk på Karmøy som produserer aluminiumslegeringer, og en fabrikk på Langhus som produserer installasjonskabler og varmekabler (lavspenningskabler).
ITT solgte i 1987 aksjene i STK til Alcatel, og fabrikkens navn ble Alcatel STK og noen år senere endret navnet til Alcatel Kabel Norge AS. I 1990 var Alcatel Oslos største industribedrift med over 3000 ansatte. I 1992 ble kabelproduksjonen i Oslo avviklet. Alcatel, med nytt offisielt navn, Alcatel-Lucent, skilte ut det meste av sin kabelvirksomhet på verdensbasis i 2000 og etablerte Nexans med hovedkontor på Helsfyr. Telekomvirksomheten fortsatte i Alcatel Norway, og ble flyttet fra Økern til Fornebu i Bærum i 2004.[1]
Bygninger
rediger
Fabrikkanlegget er oppført i flere etapper. Hovedinngangen med port stod klar til åpningen i 1916. Samme år ble administrasjonsbygningen ved eplehagen i Kabelgata 1 bygget og fabrikklokalene med den høye pipen plassert i flukt med hovedbygget. I 1935 ble det bygget en gummifabrikk i det som nå er Tårngata 5. Det året ble også telefonfabrikken oppført, tegnet av Ove Bang. Telefonfabrikken ble utvidet i 1936. Dette bygget er per 2020 Kabelgata 8 og er siden bygget om til kontor og lager med kantine i første etasje.
I 1937 ble fabrikken utvidet mot øst langs Kabelgata. På motsatt side av gata ble det satt opp et verkstedsbygg.
På slutten av 1947-tallet ble STK høyspenningslaboratorium oppført som et 12-kantet bygg. Det ble i 1954 satt opp et sidebygg for kontorer og fysiske laboratorier. Den opprinnelige fasaden på høyspenningslaboratoriet og kontorbyggene var pusset og hvitmalt betong. Arkitektfirmaet Bjercke og Eliassen tegnet byggene som siden er satt opp på Byantikvarens gule liste.[2]
Byggets fasade ble senere kledd med rød teglstein, uten at den spesielle formen på bygningen ble endret.[2] Bygget ble bygget om til kontorbygg, og i 2013 stod nær 5 500 m² over fire etasjer klart som skolebygg dimensjonert for ca 450 elever. Bygget har egne rom for kroppsøving i lokalene med blant annet 4 meters klatrevegg og 8 meters buldrevegg. I fjerde etasje er det et auditorium for 150 personer med eget vrimleareal, personalkantine og en rekke mindre grupperom. Bygget er tilknyttet Kuben videregående skole og har fått navnet BiKuben.
Større lagerbygninger ble satt opp på hver sin side av verkstedsbygget i 1948 (Kabelgata 10-12). I 1957 ble det bygget mer kontor og fabrikkbygninger østover i Kabelgata (32-38). Fabrikkbygget på sørsiden av Kabelgata ble utvidet østover med ledningsfabrikk og lager.
Kabeltårnet i Tårngata ble oppført i 1966 og tatt i bruk i 1969. Med sine 62 meter fordelt på 11 etasjer er det fortsatt blant Oslos høyeste bygninger.
Administrasjonsbygget med adresse Østre Aker vei 33 ble oppført i naturbetong i 1968. Det er tegnet av arkitekt Erling Viksjø og utsmykket med betongrelieffer av Odd Tandberg. Bygningen ble i 2007 ombygget til Quality Hotel 33 med 242 gjesterom og konferansekapasitet til rundt 1000 personer. På tomten hvor lagerhallene og verkstedsbygget lå i Kabelgata ble Osloskolens storsatsing på yrkesfag, Kuben yrkesarena, etablert i 2013.
Ofret av moderselskapet
redigerForsker Sverre A. Christensen ved Senter for næringslivshistorie ved Handelshøyskolen BI mener i et intervju med den næringslivsrettede nyhetsportalen NA24 at STK ble ofret av sine utenlandske eiere i ITT da bedriften tapte 700 millioner kroner fordi den underbød Elektrisk Bureau på en kontrakt om digitalisering av Telenors telefonsentraler. Avtalen var at ITT skulle være med og bære tapet, men ifølge Christensen lurte ITT de norske aksjonærene.[3]
Galleri
rediger-
PEX-tårnet med Oxers logo. -
Kuben yrkesarena har tatt over tomten. -
STK høyspenningslaboratorium er nå tilknyttet Kuben yrkesarena. -
PEX-tårnet er pusset opp og driftes som Tårnet kulturarena. -
Bilde av Ulven fra 1950-tallet med STK i bakgrunnen
Referanser
rediger- ^ «Standard Telefon og Kabelfabrik». oslobyleksikon.no. Besøkt 21. august 2020.
- ^ a b «STK høyspenningslaboratorium». oppdaggroruddalen.no. Arkivert fra originalen 6. mai 2016. Besøkt 19. august 2016.
- ^ Gunhild M. Haugnes (2. mars 2006). «- Oljen hindret norsk mobileventyr». NA24. Besøkt 9. oktober 2006.[død lenke]
Kilder
rediger- Fra bygd til by – Urbaniseringen av Groruddalen 1948-1998 Alsvik, Bård og Røde, Gro. Oslo byarkiv, Seksjon for formidling, Oslo 1998, s. 25
- Knut Are Tvedt (hovedred.) m.fl., red. (2000). «Østre Aker vei». Oslo byleksikon (4 utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 494.