Stamceller
Stamceller er celler med høy cellepotens som kan danne spesialiserte celler.[1]
Stamcelle kan ha tre betydninger:[2] (1) enhver forløpercelle, (2) en celle med datterceller som kan differensiere til andre celletyper, (3) en celle kapabel til å opprettholde sitt eget antall samtidig som den kan utvikle en eller flere spesialiserte etterkommere.[3]
Klassifisering av stamceller
redigerStamceller kan klassifiseres ut ifra hvor stort potensial cellen har for å differensiere seg til ulike celler. Det kalles potens.[4]
- Totipotente stamceller, slike celler kan gi opphav til en hel levende organisme, som f.eks. en zygote.[4]
- Pluripotente stamceller, kommer fra totipotente celler og kan gi opphav til nesten alle celler. De er funnet i embryoer og aborterte fostre.[4]
- Multipotente stamceller, kan gi opphav til flere celletyper, men kun de som hører til i samme familie.[4]
- Oligopotente stamceller, kan bare gi opphav til noen få celler, som lymfe og myeliniserende stamceller.[4]
- Unipotente celler, kan produsere én celletype, sin egen[4]. Det er uenighet om denne typen celle skal klassifiseres som en stamcelle [3].
Stamcellene har ofte navn etter hvor de er isolert fra. For eksempel har vi benmargsstamceller, muskelstamceller, fosterstamceller, embryonale stamceller osv.
Stamceller i embryo
redigerMange av de genene som er involvert i reguleringen av utvikling av en organisme har stort sett vært uforandret under evolusjonen. Etter egget er befruktet av en spermie danner det en zygote. Den begynner denne å dele seg og danner en samling med celler som kalles en blastocyst. Celler tatt fra denne cellekolonien er pluripotente (dvs. de kan gi opphav til nesten alle andre celler) og kan gi opphav til en hel organisme om de tas fra blastocysten og får dele seg under spesielle forhold. Disse cellene kalles for embryoale stamceller. Ikke alle cellene er like potente lenger på blastocyst-stadiet. Etterhvert differensierer cellene seg til mer spesialiserte celler, gastrulasjonsstadiet.[3]
Forløpercellene deler seg hurtig, igjen og igjen, slik at det dannes tusenvis av celler som alle stammer fra den samme cellen. Etter hvert begynner de nye cellene å spesialisere seg, og til slutt får vi ferdig spesialiserte celler (modne celler). Vi sier at cellene differensierer fra stamceller til spesialiserte celler. Eksempler på spesialiserte celler er nerveceller, røde og hvite blodceller, hudceller, muskelceller osv. Mens det er svært mange spesialiserte celler i kroppen, er det svært få stamceller. Eksempel: I benmargen er det stamceller som danner blodceller. Stamcellene som lager blodceller utgjør bare 0,01% av det totale antallet celler i benmargen. [trenger referanse]
Stamceller har likheter med kreftceller, hvis en embryoal stamcelle eller hele embryoet transplanteres til et annet sted i kroppen blir den en spesiell kreftsvulst som gir opphav til flere typer celler.[3]
Stamceller hos voksne
redigerCellene i kroppen har begrenset levetid, og celler som dør, blir hos friske individer raskt erstattet med nye. Det er beregnet at voksne mennesker hvert eneste sekund produserer hele 17 millioner nye celler. Av disse er omkring 12 millioner nye blodceller[5] Det er stamcellene som er ansvarlige for denne enorme produksjonen av celler. Stamceller finnes trolig i alt vev og alle organer i kroppen. Når en stamcelle deler seg, kan det bli dannet både nye stamceller (selvfornyelse) og forløperceller.[6]
Mens man vet mye om hvor embroyale stamceller kommer fra og deres arverekke, er det usikkerhet knyttet til hvor voksne stamceller kommer fra.[3]
Forskning på stamceller
redigerMan forsker på stamceller fordi man håper å kunne behandle sykdommer og for å forstå hvordan kroppen fungerer. Idag brukes f.eks. benmargstransplantasjon i behandlingen av kreft. Det er stor enighet blant fagfolk at forskningen vil lede til behandlinger av flere alvorlige sykdommer. Forskning på stamceller idag er kontroversielt fordi det er blitt brukt embryoer i forskningen.[3] Pluripotente stamceller er også blitt funnet hos fostere. Fordi abort er kontroversielt, så er også denne forskningen kontroversiell.[5] Man har klart å forandre vanlige celler, slik at disse har egenskaper som pluripotente stamceller, de kalles induserte pluripotente stamceller (iPS).[3]
Når en ny stamcelle skal gjenkjennes, isoleres og klassifiseres, brukes det spesielle metoder.[3]
Referanser
rediger- ^ Stamcelle i Store norske leksikon.
- ^ Stedmans medical dictionary, versjon 6, 2004.
- ^ a b c d e f g h Robert Lanza og Anthony Atala, red. (2009). «“Stemness”: Definitions, Criteria, and Standards». Essentials of Stem Cell Biology. Elsevier. s. XXIII, XXIV, 13, 14. ISBN 978-0123859426.
- ^ a b c d e f Hans R. Schöler (2007). «The Potential of Stem Cells: An Inventory». I Nikolaus Knoepffler, Dagmar Schipanski, and Stefan Lorenz Sorgner. Humanbiotechnology as Social Challenge. Ashgate Publishing, Ltd. s. 28. ISBN 978-0-7546-5755-2.
- ^ a b Bios Biologi 2, Lærebok (2008) Marianne Sletbakk, Inger Gjærevoll, Arnodd Håpnes, Ole Johan Borge, Øystein Røsok, Per A. Heskest, Cappelen Damm.
- ^ Stamceller, Bioteknologinemda juni 2011.
Eksterne lenker
rediger- «Stamceller for dummies» - artikkel fra forskning.no 25. november 2002
- «De første stamcelleforskerne» - artikkel fra forskning.no 15. oktober 2006
- "Hva er stamceller?" - artikkel fra stamcellehuset.no 18. August 2019