St. Johanneslogen St. Olaus til den hvide Leopard
St. Johanneslogen St. Olaus til den hvide Leopard (St. Johannesloge nr. 1) er en frimurerlosje i Den Norske Frimurerorden. Losjen er Norges eldste, og ble innviet den 24. juni 1749 på den såkalte Ladegaardsøen eller Bygdøy Kongsgård i Christiania. Losjen er oppkalt etter Olav den hellige, og kalles også St. Olai Loge, der Olai er latinsk genitiv for Olav.[1] Losjen het opprinnelig St. Olaus, og i juli 1780 skiftet den navn til St. Olaus til den hvide Leopard.
I 1785 ble Christianias andre rådhus (bygd 1733) kjøpt av St. Olai Loge. Innvielsen av losjens lokale i 1786 ble foretatt av Bernt Anker, og losjen holdt til i 1. og 2. etasje frem til 1811. Losjen holder idag til i Stamhuset til Den Norske Frimurerorden, i Nedre Vollgt. 19, Oslo, ved siden av Stortinget.
Losjens våpenskjold bærer den latinske setningen ARTIS OPE FEROCIAM EXUIT, «Med kunstens hjelp skal den (leoparden) bli kvitt villskapen».
Historie rediger
Grunnleggelsen i 1749 rediger
St. Johanneslogen St. Olaus var den første frimurerlosjen i Norge. Mange losjer i Den Norske Frimurerorden har St. Olaus som moderlosje. Losjen ble grunnlagt av greve Christian Conrad Danneskiold-Laurvig, etter alt å dømme med den danske Kong Fredrik V tilstede. Losjen er en avlegger av den danske losjen St. Martin som eksisterte i København fra 11. november 1743 til 9. januar 1767.
Det finnes ingen direkte historiske bevis på losjens opprettelse. De eldste bevarte protokollene i Norge er fra 18. februar 1757, da brødrene «forsamlede sig til den hellige Olai Loges Fornyelse og Oprettelse» og er omtalt som fornyere eller «restauratores».[2] Historien om opprettelsen er rekonstruert indirekte fra arkivene til losjene St. Martin og Zorobabel i København.
Møtereferatene til losjen St. Martin forteller den 22. september 1749 at brødrene Krüger og Frederik Christian Kaas ble antatt som medlemmer i St. Martin.[3] Krüger var allerede «optaget i St. Olai Loge i Kristiania i Norge», og «Logen i Kristiania stammer fra nærværende Loge.»[4] Den 5. november 1749 heter det at «Den m. ærv. Mester Grev Laurvig foreslog den tjenende Broder Henric, som var optaget i Kristiania, som Mester.»[2] Innvielsen til Mestergraden foregikk den 12. november 1749.
Det fremgår av St. Martins arkiver at St. Olai losje eksisterte den 22. september 1749, og var opprettet av greve Laurvig som en datterloge av St. Martin. Grunnleggelsens dato fremgår ikke.
I losjen Zorobabel ble det skrevet den 7. januar 1750 at «Broder Hammer, der i Kristiania var bleven optagen til Mester, lod seg foreslaa som Medlem av Logen, hvilket enstemmig blev bevilget.»[2] Christopher Hammer var en to «studiosi» fra Norge som ble innviet i losjen Zorobabel den 20. mai 1749. Den andre var Peder Holter, senere godseier i Kristiania. På denne datoen ble begge innviet i I º og II º.[3] At to såpass sentrale medlemmer av St. Olai loge ble innviet i København, viser at losjen i Christiania ennå ikke eksisterte. I samme møte ble Commerceraad Søren Brinck innviet i III º, ettersom han om noen dager skulle reise til Norge.
Sommeren 1749 besøkte kong Fredrik V Norge. Han reiste fra København 20. mai. Den 26. mai gikk han ombord på linjeskipet «Oldenburg» i Fladstrand, og den 28. mai ankom han Laurvig. Der besøkte han grevens residens, frem til 1. juni. Da reiste han videre til Jarlsberg, hvor han spiste middag 2. juni, og videre via Moss til Kristiania, hvor han ankom den 3. juni. Samme dag ankom bl.a. den prøyssiske ministeren Daniel Ehrenfried Heusinger, og 6. juni ankom Baron I. A. von Korff på en russisk fregatt. Kongen var i Kristiania til 16. juni. Deretter var han på utflukter til Moss, Fredrikstad, Fredrikshald, Bragernes og Kongsberg til 28. juni. Fra 28. juni til 6. juli var han igjen i Kristiania. Den 7. juli reiste han tilbake til Laurvig, hvor han returnerte til Danmark med skipet «Oldenburg» den 9. juli.
Dersom kongen var frimurer, og deltok i innvielsen av St. Olai loge, hadde han garantert ledet innvielsesmøtet. Som landets øverste leder ville han automatisk være det dansk-norske frimureriets Stormester.
Greve Laurvig var kongens general-adjutant, som fulgte kongen overalt. En tidligere historiker hevdet at St. Olai loge ble opprettet mellom 6. og 16. juni eller mellom 28. juni og 6. juni 1749.[5] Dette er ikke helt riktig, for kongen besøkte også Bygdø Kongsgaard på Ladegaardsøen i Christiania på Sankthansaften 1749.[6] Han forlot Ås mandag den 23. juni på reise til Bragernes onsdag 25. juni, og hadde et opphold på Bygdø Kongsgaard den 24. juni.[6] Dette var nettopp dagen da frimurere feirer St. Johannesdagen, og den engelske storlosje av 1717 ble derfor grunnlagt Sankthansaften.
Historikeren Bugge gjorde i 1907 oppmerksom på at opplysninger er fjernet fra den eldste protokollen til St. Martin, og det nettopp på steder hvor kongens deltagelse kan ha vært omtalt.[7] Også i den eldste protokollen til St. Olai loge er en rekke sider fjernet, og de resterende sidene har fått nye sidetall.[7]
Broder Krüger som var innviet i St. Olai loge, og ble medlem av St. Martin 22. september, er likeledes oppført med falsk navn.[7] De eneste dokumenterte brødre i St. Martin med dette navnet var Johan Krüger, som ble opptatt i losjen 5. oktober 1744 i alle tre grader, og den kongelige svenske kommissæren Samuel Gottlob Krüger som ble innviet i alle tre grader den 26. mars 1757.[7] «Krüger» er identifisert som den 26 år gamle løytnanten Johan Cornelius Krieger (1725–1797), som første gang nevnes som medlem av St. Martin den 24. desember 1749, men som ble innviet et annet sted.[7][8] Kriegers navn er flere steder i protokollene skrevet Krüger, Kryger og Kryer.[8] Han tjenestegjorde på linjeskipet «Oldenburg» som førte kongen til Norge i 1749, og var III º frimurer da han kom tilbake til Danmark.[8]
Broder Henric er ikke identifisert. Under kongens besøk er det sannsynlig at greve Frederik Christian Otto Wedel-Jarlsberg ble innviet i St. Olai loge. Han var oberst og ledet det 2. Smaalenske regiment. Han var i Kristiania under kongens besøk, og ble trolig besøkt på Jarlsberg av kongen den 2. juni.[8] Den 21. januar 1750 foreslo Wedel-Jarlsberg i losjen St. Martin å oppta sin svoger, kaptein Valentin Vilhelm Hartvig Huitfeldt som medlem.[8] Huidtfeldt ble innviet i alle tre grader den 6. februar 1750,[9] og på samme dag respekterte losjen å holde begges medlemskap hemmelig.[9] Dette betyr at Wedel-Jarlsberg allerede var frimurer 21. januar 1750. Han omtales første gang i St. Martin den 24. desember 1749,[9] og han ble verken innviet i St. Martin eller Zorobabel.[9] (Wedel-Jarlsberg og Huitfeldt var ikke svogre i moderne forstand, da Huitfeldt var gift med Ingeborg Christine v. Reichwein og Wedel-Jarlsberg var gift med Sophie Rigborg Amalie Huitfeldt, en datter av Hartvig Tønnesen H. [Valentins farbror!] og Karen Nielsdatter Werenskiold. Grev Wedel-Jarlsbergs hustru var altså kaptein Huitfeldts kusine etter dagens måte å si det på.)
På den tiden kongebesøket fant sted, var det også en rekke frimurere i den norske hovedstaden, både i kongens følge, på eskadren, i form av utenlandske gesanter, og blant norske borgere i Kristiania.[10]
|
|
Caspar Herman von Storm ble senere Ordførende Mester i St. Olai loge. I et losjedokument av 9. juli 1757 går det frem at han var nærværende ved losjens opprettelse.[11] Peter Stub og Major Zepelin var begge martinister.[11] De var innviet i høygradssystemet Ordenen av de Mureriske Riddere Elus Coëns av Universet, også kalt Élus Coëns, som ble grunnlagt i Bordeaux, Frankrike i 1761 av Martinez de Pasqually. Den 7. november 1763 besøkte de St. Olai loge, og ble da mottatt som to tidligere besøkende. Ettersom de ikke er nedtegnet i St. Olai loge ved noen tidligere anledning, må det siktes til opprettelsen i 1749.[11]
I Den Norske Frimurerordens museum finnes det en kuriositet i form av et skjødeskinn for en St. Johannes mester (Master Mason). På baksiden er det skrevet med blekk: «St. Olai Loge Christiania 1746». Dette ble skrevet tre år før grunnleggelsen av St. Olai loge. Det har vært spekulert i om det fantes det en tidligere frimurelosje i Christiania med samme navn. Det har også vært spekulert i om utsagnet refererer til eierens opptagelse i en engelsk eller dansk frimurerlosje. Hvorom alle ting er, så kjenner ikke historikere til noen annen losje verken i Norge eller Danmark med dette navn.
Underlagt danske losjer 1749–1818 rediger
Utdypende artikkel: Den Dansk-Norske Provinsial-Storloge
St Olaus var i begynnelsen underlagt danske losjer. Dens første moderlosje var St. Martin, som ble grunnlagt i Kjøbenhavn i 1743. I 1745 ble losjen Zorobabel grunnlagt i København, som en avlegger av St. Martin. Zorobabel fikk sin konstitusjons-patent fra stormesteren for den engelske storlosje den 25. oktober 1745. Den 9. januar 1767 ble St. Martin og Zorobabel forent til den nye losjen «Zorobabel til Nordstjernen».
Samme dato ble St. Olaus underlagt «Zorobabel til Nordstjernen».
Svenska Stora Landslogen 1818–1891 rediger
I forbindelse med unionstiden mellom Norge og Sverige ble losje St. Olaus til den hvide leopard i 1818 underlagt Svenska Stora Landslosjen.
Den Norske Store Landsloge 1891 rediger
Losjen var en av seks losjer som ble tilsluttet Den Norske Store Landsloge den 24. juni 1891.
Høygrader (1752–1819) rediger
Utdypende artikler: Den strikte observans, det rektifiserte system og Det svenske Frimurersystem
Før 1752 var St. Olaus en ren St. Johannesloge eller «blå loge» som praktiserte de tre St. Johannesgradene. I 1752 begynte losjen gradvis å praktisere høygrads-systemet den strikte observans. Systemet var ferdig utbygd i 1762, og ble praktisert i samarbeid med danske frimurere frem til 1782. I 1782 ble det rektifiserte system innført i Danmark og Norge. Det var påvirket av franske frimurerlosjer og var mindre opptatte av kristne verdier. Det hadde blant annet fjernet tradisjonen om Tempelridderordenen.
I 1818 ble losje «St. Olaus» underlagt Den Svenske Landslosje. Da det svenske system ble innført i 1819, ble «St. Olaus» omdannet til en St. Johannes losje.
Ordførende Mestere [trenger referanse] rediger
| # | Navn | Levetid | Innsatt | Avgikk | |
|---|---|---|---|---|---|
| 1 | Greve Christian C. Danneskiold-Laurvig |
 |
1723–1783 | 24. juni 1749 | |
| 2 | Justitsråd Morten Leuch Elieson |  |
1724–1763 | 18. februar 1757 | 7. september 1763 |
| 3 | Geheimråd og stiftsamtmann Caspar Herman Storm |
1718–1777 | 11. februar 1764 | 23. mai 1772 | |
| 4 | Generalkrigskommissær Peder Holter |
 |
1723–1786 | 23. mai 1772 | 27. mai 1780 |
| 5 | Konferentseråd og kammerherre Bernt Anker |
 |
1746–1805 | 27. mai 1780 | 11. oktober 1784 |
| 6 | By- og rådhusskriver Peter Arbin |
1741–1804 | 11. oktober 1784 | 8. februar 1785 | |
| Konferentseråd og kammerherre Bernt Anker (2. gang) |
|
1746–1805 | 8. februar 1785 | 15. desember 1789 | |
| 7 | Etatsråd og justitiarius ved Hofretten Kristiania Peter Tønder von Koss |
1755–1793 | 15. desember 1789 | 2. april 1792 | |
| Konferentseråd og kammerherre Bernt Anker (3. gang) |
|
1746–1805 | 2. april 1792 | 23. april 1805 | |
| 8 | Sogneprest og professor Christopher Munthe Leganger |
1742–1816 | 15. desember 1810 | 27. mai 1816 | |
| 9 | Statsråd Niels Treschow |  |
1751–1833 | 27. mai 1816 | 22. september 1833 |
| 10 | Statsråd Nicolay Johan Lohmann Krog |
 |
1787–1856 | 27. mai 1834 | 15. oktober 1856 |
| 11 | Overrettsassessor Haagen Andreas Magnus Krog |
 |
1813–1863 | 16. januar 1857 | 16. november 1859 |
| 12 | Prosessor Andreas Christian Conradi |
 |
1809–1868 | 19. desember 1859 | 13. desember 1863 |
| 13 | Skoledirekør Fredrik Adolph Haslund |
1810–1886 | 17. mars 1864 | 5. november 1874 | |
| 14 | Brigadelege Jacob Vogt |  |
1819–1906 | 5. november 1874 | 24. september 1877 |
| 15 | Professor Cato Maximillian Guldberg |
.jpg) |
1836–1902 | 24. september 1877 | 12. september 1882 |
| 16 | Byskriver Christian Malthe Sørensen |
1832–1924 | 24. oktober 1882 | 20. februar 1899 | |
| 17 | Overrettssakfører Ditlev Emil Gottfried Schwabe-Hansen |
1844–1924 | 4. mai 1899 | 10. januar 1910 | |
| 18 | Grosserer Andreas Halvorsen | 1840–1923 | 10. januar 1910 | 25. september 1916 | |
| 19 | Byråsjef Peter Johan Arnet | 1852–1918 | 25. september 1916 | 13. juli 1918 | |
| 20 | Høyesterettsadvokat Hans Johndal Rønneberg |
1867–1941 | 30. september 1918 | 7. februar 1928 | |
| 21 | Oberst Marcus Svendsen Petersen |
1871–1947 | 12. mars 1928 | 17. oktober 1938 | |
| 22 | Apoteker Ove Christian Owe | 1871–1941 | 17. oktober 1938 | 10. juni 1941 | |
| 23 | Rektor Birger Brinck-Lund | 1888–1963 | 1. oktober 1946 | 18. september 1950 | |
| 24 | Oberstløytnant Karl Færden | 1882–1977 | 18. september 1950 | 29. april 1957 | |
| 25 | Høyesterettsadvokat Rolf Jørgensen |
1895–1975 | 29. april 1957 | 26. april 1965 | |
| 26 | Forlagsjef Øivind Seip Berggrav | 1913–1970 | 26. april 1965 | 21. juni 1970 | |
| 27 | Sivilingeniør Wilhelm Myhre | 1901–1993 | 19. oktober 1970 | 29. januar 1973 | |
| 28 | Redaktør Ernst Gervin | 1909–1978 | 29. januar 1973 | 14. november 1977 | |
| 29 | Direktør Christian Kuhnle Thaulow | 1920–1993 | 14. november 1977 | 2. juni 1986 | |
| 30 | Tannlege Knut Lindblad | 1923–1992 | 2. juni 1986 | 29. april 1991 | |
| 31 | Styreformann Magne Frode Nygaard | 1928– | 29. april 1991 | 22. januar 2001 | |
| 32 | Overlege Tor Ole Kjellevand | 1956– | 22. januar 2001 | 26. oktober 2009 | |
| 33 | Overlege Leif Jan Bjørnson | 1939–2021 | 26. oktober 2009 | 24. september 2012 | |
| 34 | Adm Dir Bjørn Frang | 1950– | 24. september 2012 | 14. oktober 2019 | |
| 35 | Adm Dir Per Moberg | 1956– | 14. oktober 2019 | 13. desember 2021 | |
| 36 | Adm Dir Inge Nygaard | 1970– | 13. desember 2021 |
Referanser rediger
- ^ St. Magnus, Medlemsblad for St. Johanneslogen St. Magnus, Loge nr. 12 under Den Norske Frimurerorden, Enogttyvende årgang. Nummer 2 – 2008, Broder Taler i St. Magnus, Einar Bøe: «Helgennavn som Logenavn»
- ^ a b c Bugge 1907, side 31
- ^ a b Bugge 1907, side 30
- ^ Bugge 1907, side 30-31
- ^ Bugge 1907, side 34
- ^ a b Thorbjørnsen 1949, side 16-17
- ^ a b c d e Bugge 1907, side 35
- ^ a b c d e Bugge 1907, side 36
- ^ a b c d Bugge 1907, side 37
- ^ Bugge 1907, side 32-34
- ^ a b c Bugge 1907, side 33
Litteratur rediger
- Karl Ludvig Tørrisen Bugge: St. Johs. Logen St. Olaus Til Den Hvide Leopard i Kristiania 1749-1757-1907, Jubilæumsskrift, Trykt som manuskript hos Br. Johannes Bjørnstad, Kristiania, august 1907
- Kr. Thorbjørnsen: St. Olai Brødre. Blad av St. Johs. Logen. St. Olaus til den hvide Leopards historie gjennom 200 år, Trykt som manuskript for Brr. Frimuere hos Br. J. Chr. Gundersen, Oslo, 1949.
- Matrikkel over Den Norske Frimurerorden for arbeidsåret 1996/97, Aktietrykkeriet i Trondhjem
- Matrikkel over Den Norske Frimurerorden for arbeidsåret 2007, Aktietrykkeriet i Trondhjem. * Kaare J.E. Stephensen (red): Under St. Olai merke. 250-års jubileumsberetning 1999.
