Cato Guldberg

norsk matematiker, kjemiker og fysiker

Cato Maximilian Guldberg (født 11. august 1836 i Christiania, død 14. februar 1902 i Kristiania) var en norsk matematiker og fysiker. Han er mest kjent for at han i 1864 utviklet massevirkningsloven sammen med sin kollega og svoger Peter Waage. Guldberg og Waage-medaljen er innstiftet til deres minne.

Cato Guldberg
Født11. aug. 1836[1][2][3]Rediger på Wikidata
Christiania
Død14. jan. 1902[2][3]Rediger på Wikidata (65 år)
Christiania
BeskjeftigelseMatematiker, kjemiker, fysiker, universitetslærer Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
FarCarl August Guldberg[4]
SøskenAxel Sophus Guldberg[4]
Cathinka Guldberg[4]
Gustav Guldberg
Ansgar Guldberg
Fredrik Oscar Guldberg
NasjonalitetNorge
Medlem avDet Kongelige Norske Videnskabers Selskab
Det Norske Videnskaps-Akademi
UtmerkelserKommandør av St. Olavs Orden
Riddare av 1. klass av Nordstjärneorden
Ridder av Dannebrogordenen
Ridder av Vasaordenen
Æresdoktor ved Uppsala universitet
ArbeidsstedUniversitetet i Oslo
Doktorgrads-
studenter
Sophus Lie
Kjent forMassevirkningsloven (1864) (sammen med: Peter Waage)[5]
Signatur
Cato Guldbergs signatur

Liv og virke

rediger

Bakgrunn

rediger

Cato Guldberg vokste opp i Christiania og Nannestad som eldste barn av bokhandler, senere sogneprest Carl August Guldberg og Hanna Bull. Ungdomsårene tilbragte han i Fredrikstad hos farmoren som drev rederi, og han fikk prøvd sjømannslivet. Artium i Fredrikstad og Christiania 1854, deretter universitetsstudier i matematikk og fysikk. I studietiden bodde han hos mosteren og dennes ektemann, statsråd Hans Riddervold, hans senere svigerforeldre.

Han tok eksamen i 1859 og mottok H.K.H. Kronprinsens gullmedalje samme året for avhandlingen Om cirklers berøring.

Karriere

rediger

Derpå underviste Guldberg ved Hartvig Nissens skole, ved Krigsskolen og skrev for Polyteknisk tidsskrift. Han fikk et reise- og utdanningsstipend i 1861, og studerte anvendt matematikk og maskinlære i Tyskland, Sveits og Frankrike. Han ble universitetsstipendiat i 1867, og professor i 1869.

Teorien som senere ble kjent som Massevirkningsloven ble først presentert i Vitenskapsselskapet i 1864, i skriftet Studier over Affiniteten. Senere ble det publisert i revidert utgave i 1867: Études sur les affinités Chimiques, og etter at de fikk internasjonal anerkjennelse kom en ny, utvidet presentasjon i Journal für praktische Chemie 1979.

Guldberg var direktør for Hovedbanen 1878-83, redaktør for Polyteknisk tidsskrift 1863-73, medlem av Det Norske Vitenskaps-Akademi fra 1867 (og dets preses og visepreses 1872-1895), medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1870, ridder av St. Olavs Orden fra 1891 (kommandør fra 1896), æresdoktor ved Uppsala universitet 1877, ridder av Vasaordenen 1866, Dannebrogordenen 1872, Nordstjerneordenen 1882 og Karl XIIIs orden 1899.

Han var sønn av presten Carl Guldberg, og bror til blant andre diakonipioneren Cathinka Guldberg og medisinprofessor Gustav Adolph Guldberg.

Postverket ga ut frimerkene NK. 551 (35 øre) og NK. 552 (55 øre) den 11. mars 1964 i anledning hundreårsjubileet. Frimerkene viser et dobbeltportrett av Guldberg og Waage.

Litteratur

rediger
  • Andersen, Alf G og Hans-Erik Hansen. 500 som preget Norge, norske kvinner og menn i det 20. århundre. Millennium, 1999
  • Anton Anjou: Riddare af Konung Carl XIII:s orden: 1811-1900: biografiska anteckningar, s. 180f (se Eksterne lenker)
  • M. Bull: Østlandsslekten (Tønsbergslekten) Bull (Oslo 1933), s. 38 (se Eksterne lenker)
  • Birkeland, Bent. «Cato Guldberg» I: Norsk biografisk leksikon, bd 3, 2001

Referanser

rediger
  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 3. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Cato Maximilian Guldberg, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id guldberg-cato-maximilian[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no, besøkt 20. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www3.nd.edu[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker

rediger