Åpne hovedmenyen
Andreas Christian Conradi
Andreas Christian Conradi.jpg
Født1. juli 1809
Tønsberg
Død31. oktober 1868[1] (59 år)
Funchal
Søsken Johan Gottfried Conradi
Barn Johan Gottfried Conradi
Beskjeftigelse Lege, professor, patolog
Nasjonalitet Norge

Andreas Christian Conradi (født 1. juli 1809 i Tønsberg i Vestfold, død 31. oktober 1868) var en norsk lege. Han var utdannet ved Universitetet i Oslo, hvor han ble cand. med. i 1831 og dr. med. i 1837.

Den 15. mars 1841 ble han ansatt som lærer etter professor Nils Berner Sørensen som ga seg i 1840. Den 29. oktober 1845 ble han utnevnt til professor i patologi og terapi ved Universitet. Samtidig ble han professor i indremedisin ved Rikshospitalet i Oslo, hvor han arbeidet frem til sin død.[2] Andreas Christian Conradi var en betydelig skikkelse innenfor norsk legevitenskap. I 1830-årene var han initiativtageren til innføringen av auskultasjon og perkusjon som undersøkelsesmetoder i det norske helsevesenet. Han var også en av grunnleggerne av tidsskriftet Norsk Magazin for Lægevidenskaben.

I 1848 ble han Indredepartementets rådgiver i medisinske anliggender og fikk stor innflytelse på utformingen av Lov om Sundhedscommissioner og om Foranstaltninger mod epidemiske, endemiske og smitsomme Sygdomme av 1860. Som overmedicus ved Rikshospitalet behandlet han, sammen med John Andreas Lie (1799–1882), Henrik Wergeland gjennom Wergelands lengste og vanskeligste sykdomsperiode. Det var Conradi som ga Wergeland diagnosen «Forhærdelse i Lungen» (lungekreft).

Conradi giftet seg den 9. september 1833 i Oslo domkirke med Sophie Gormine Gorm. Johan Gottfried Conradi var deres sønn. Conradis gate i Oslo er oppkalt etter Andreas Christian Conradi.

ReferanserRediger

  1. ^ Norsk biografisk leksikon, 9. okt. 2017, Andreas Christian Conradi, Andreas_Conradi
  2. ^ Forum for universitetshistorie: Vitenskapelig ansatte ved UiO 1813–1984 ordnet fakultetsvis etter tiltredelsesdato, Oslo, 2001