Åpne hovedmenyen

Den Norske Store Landsloge

Våpenskjoldet til Den Norske Store Landsloge

Den Norske Store Landsloge er den høyeste frimurerlosje i Den Norske Frimurerorden, hvor det arbeides i gradene VII – XI.

Losjens valgspråk er Veritas, Caritas, Fiducia (Sannhet, Barmhjerighet, Trofasthet).

Losjen ble innviet den 27. juni 1856, som Stewardsloge nr. 1 av første orden (VII – VIII grad), og var underlagt Sverige som den IX frimurerprovins og med kong Oscar I som Stormester eller Viseste Salomo Vicarius (V.S.V.).

I 1870 ble den opphøyd til Provincialloge (VII – XI grad) underlagt Svenska Stora Landslogen.

Utgangspunktet for etableringen av Landslogen, var losjens omdannelse til kapitlet (VII – XI grad) i frimureriets stamhus i Øvre Vollgate 19, Christiania den 24. juni 1891. Norge ble da X frimurerprovins med kong Oscar II som V. S. V. i både den IX (Sverige) og X provins (Norge).[1]

Ordførende MestereRediger

# Navn Innsatt Avgikk
1 Stiftsoverrettsassesor
Haagen Andreas Magnus Krog
(1813–1863)
  1856 1863
2 Professor
Andreas Christian Conradi
(1809–1868)
  1863 1868
3 Hoffsjef og generalløitnant
Hans Kirkegaard Fleischer
(1803–1884)
  1868 1876
4 Generalløitnant og statsråd
Harald Nicolai Storm Wergeland
(1814–1893)
  1876 1890
5 Generalløitnant og statsminister
Otto Richard Kierulf
(1825–1897)
  1890 1891
6 Kronprins
Gustav av Sverige
(1858–1850)
  1891 1905
Vakant 1905–1913
7 Byskriver
Christian Malthe Sørensen
(1832–1924)
1913 1917
8 Kammerherre og Dr. philos.
August Christian Mohr
(1847–1918)
  mai 1917 desember 1917
9 Overrettssakfører
Ditlev Emil Gottfried Schwabe-Hansen
(1844–1924)
1918 1924
10 Generalkonsul
Jacob Christian Just Schram
(1870–1952)
  1924 1939
11 Generalmajor
Ivar Aavatsmark
(1864–1947)
  1939 1947
12 Høyesterettsadvokat
Carl Kaas
(1884–1966)
1947 1957
13 Rektor
Birger Brinck Lund
(1888–1963)
1957 1963
14 Disponent
Oscar Sverre Fleischer
(1889–1981)
1963 1966
15 Direktør
Nils Petter Baklund
(1892–1972)
1966 1970
16 Redaktør
Bjørn Nicolai Bjørnsen Bunkholdt
(1894–1974)
1970 1972
17 Ekspedisjonssjef
Sven Gjørg Jørgensen
(1904–1997)
1972 1980
18 Direktør
Nils-Petter Wedege
(1909–2008)
1980 1984
19 Professor dr. med.
Ola Knutrud
(1919–1996)
1984 1990
20 Direktør
Syver Hagen
(1926–2001)
1990 1996
21 Arkitekt
Halfdan Wiberg
(1931–)
1996 2005
22 Veterinær
Olav Lyngset
(1937–)
2005 2010
23 Konsul
Kåre-Bjørn Kongsnes
(1946–)
2010 2011
24 Disponent
Ragnar Tollefsen
(1947–)
2011

Vedlikehold av StamhusetRediger

Huset ble pusset opp for 5 millioner norske kroner i forbindelse med hundreårsjubileet for den norske unionsoppløsningen i 2005. Stiftelsen UNI innvilget 1 million kroner til rehabilitering av Store festsal. Salen går for å være den flotteste og mest påkostede festsalen i landet, selv ikke overgått av festsalen på Slottet eller festsalen i Gamle Logen. Den er bygget i neo-barokkstil og det er 11,47 meter under taket. I forbindelse med 250-årsjubileet til Den Norske Frimurerorden i 1999 ble parkettgulvet restaurert. Gulvet ble fjernet og sendt til firmaet Gebrüder i Østerrike Metzler for profesjonell restaurering. Etter at gulvet kom på plass igjen er det innført forbud mot bruk av stiletthæler, da gulvet er svært tynt. Restaureringsplaner m.v. vedrørende bygningens eksteriør og interiør må forelegges antikvariske myndigheter for eventuell godkjenning. I forbindelse med 250-års markeringen av frimureriet i Norge i 1999 fikk gavlen som vender ut mot Stortingsgaten tilbake en kopi av den originale frisen som ble fjernet mellom 1940-45 da huset var okkupert av nazistene. Maleriet er lagt med "gull". Bygningen fikk også tilbake sitt originale eksteriør og tilhørende farger som ved åpningen i 1894. Målet er at bygget skal fremstå slik det gjorde ved åpningen i 1894.

Sommeren 2008 ble Armigeralsalen restaurert for flere millioner kroner og felter som hadde vært overmalt siden Nasjonal Samling konfiskerte bygget (og samtlige frimurerbygg i Norge) i 1942, ble avdekket. Bygningens samlede areal er på ca. 10 000 m² fordelt på seks etasjer med totalt 365 rom. Huset er tegnet av arkitekt Johannes Henrik Nissen. Interiørmessig viser arkitekturen, i ulike rom, den historiske arkitektur-utvikling i vestlig tradisjon.

  • Halve kjelleretasjen leies ut til restaurantdrift, resten består av garderober, toaletter, service-rom etc.
  • Første etasje består av rituelle rom, bibliotek, kontorer, museum, vestibyle, kjøkken, anretning, spisesal og salong.
  • Andre etasje, som er hovedetasjen i bygget, består av Armigeralsalen, Store og lille festsal, Logerom, Leopard-salen, Stormesterens «kontor», anretning, øvrige salonger og rituelle rom.
  • Tredje etasje består av rituelle rom, kontorer, salonger spisesal, anretning for Polarstjernelogene.
  • Fjerde etasje er en ren kontoretasje.
  • I tillegg består en underkjeller hovedsakelig av servicerom for varmeanlegg. De to øverste etasjene, som ikke ses på fasaden, ble bygget i 1960/61 i forbindelse med at Polarstjernelogene flyttet inn i huset.

Under okkupasjonen av Norge ble frimureriets aktivitet i landet stoppet midlertidig. Etter kort tid ble alle bygninger, eiendommer, litteratur og gjenstander konfiskert av nazistene. Frimurere prøvde å gjemme unna rituelle gjenstander bl.a. ved å mure det inn i vegger i Stamhuset. Biblioteket som befant seg i Stamhuset under begynnelsen av krigen, og som hovedsakelig besto av Bernt Ankers bibliotek, som han selv hadde testamentert til Ordenen, ble etter konfiskeringen sendt med tog til Tyskland. Man trodde lenge at det meste var brent, men i 2007 ble flere hundre bind funnet på et universitet i Polen og er nå tilbakeført til Stamhuset.

Tyskerne åpnet huset for allmennheten og solgte billetter for å vise frem huset, også de rituelle rommene. Bygget tjente som partihus med Bierstube (serveringssted). Det finnes fremdeles i dag ett kulehull som er beholdt. Quisling brukte også i en kort periode rom i huset som kontor for seg selv og sin stab.

Utfyllende artikkel om Stamhusets historie

Stamhusets skjebne 1940-1945[2]Rediger

Da frimurerbrødrene forlot Stamhuset etter møtet mandag den 8. april 1940, gikk det mer enn fem år før de igjen kunne samles i losjen. Neste morgen tok tyske soldater bygningen i besittelse. Senere under okkupasjonen ble uerstattelig inventar ødelagt, blant annet ble den gamle bibel i Stjernesalen brent. Det fortelles at man i asken etter denne fant én eneste hel del; begynnelsen av St. Johannes evangeliet. Nazistene ønsket å ombygge huset til det såkalte Partihuset med selskapslokaler, restaurant, bar og bodega etc. Ifølge arkitekten skulle bygningen ombygges til et av Skandinavias mest tidsriktige restaurantprosjekter, noe som krevde omfattende inngrep i bygningen. Den gamle losjerestauranten ble det ikke gjort noe nevneverdig med fordi den måtte holdes i kontinuerlig drift av hensyn til inntektene. Den ene av de to innganger fra Prestegaten (på baksiden) ble gjenmurt. I den store festsal, Leopardsalen og Armigeralsalen ble det ikke foretatt bygningsmessige forandringer men alt som kunne minne om frimureri ble fjernet eller overmalt. Vestibylen ble totalt ombygget og fikk den form som den har i dag.

I Stjernesalens forrom ble det oppført en vegg slik at det ble en sammenhengende korridor mellom de to hovedtrappene. Sidedørene ble fjernet og erstattet med fast vegg. Midtdøren ble omgjort til et porthvelv og det ble lagt bruddheller på gulvet. Tverrveggen mot øst ble tildekket med en malt kulisse som skulle forestille et typisk tyrolerlandskap. De egyptiske søylene ble fjernet, og langveggene ble utstyrt med husvegger med skråtak over. I veggene var det vinduer, som ble opplyst bakfra slik at rommet ga inntrykk av et friluftsetablissement. Stjernehimmelen ble derfor beholdt men galleriet ble delvis fjernet.

Over Kapitelsalen, som etter planen skulle omgjøres til bankettsal ble det lagt et betongtak 2,5 meter lavere enn det opprinnelige gotiske tak. Også her ble galleriet revet og forrommet maltraktert.

Der St. Andreaslogen har sine rituelle rom ble den såkalte Normannahallen anlagt, med stor peis og grill. Det rommet som kalles Grillen var en del av restaurantavdelingen i 1. etg. Det at frimurerene fremdeles betegner rommet som Grillen er ett av minnene fra denne tiden. I tillegg etterlot nazistene seg en pantegjeld på bygget tilsvarende, i datidens kroner; 3 275 000,-

ReferanserRediger

  1. ^ Frimurerbladet, Nr 3. 2006, 58. årgang, «Organisasjons-strukturen bør med fordel kunne tilpasses vår tid»
  2. ^ Stamhusets skjebne 1940-1945. Den norske frimurerorden. Frimurerbladet

LitteraturRediger

  • Den Norske Frimurerorden (red. Anders Aannerud): Den Norske Store Landsloge med Trondhjems Provincialloge. Portrætter med biografiske oplysninger, Aas & Wahls Boktrykkeri A/S, Kristiania, 31. desember 1915
  • Den Norske Frimurerorden: Lover for Den Norske Store Landsloge. Samt saerbestemmelser for St. Johs. St. Olaf t.d.g. Tempel, Olaf Kyrre t.d.g. Kjaede, Kolbein t.d.o. Sol, og Haakon t.d.t. Lys, Oslo, 1961
  • Den Norske Frimurerorden (red. Bjarne Grevskott Larsen): Den Norske frimurerordens stamhus: hundre år i bybildet: 1894–1994, Faktum, 1994, ISBN 8254002118, ISBN 9788254002117
  • Thorbjørnsen, Kr: Den norske store landsloge 1891-1966, Oslo, 1966.
  • Matrikkel over Den Norske Frimurerorden for arbeidsåret 1996/97, Aktietrykkeriet i Trondhjem
  • Matrikkel over Den Norske Frimurerorden for arbeidsåret 2007, Aktietrykkeriet i Trondhjem
  • Om Stamhuset
  • Stamhuset - brosjyre fra Den Norske Frimurerorden
  • Den Norske Frimurerordens hjemmeside