Åpne hovedmenyen
Spiss fleinsopp
Spiss fleinsopp
Vitenskapelig(e)
navn
:
Psilocybe semilanceata
(Fr.) P. Kumm.
Norsk(e) navn: fleinsopp,
spiss fleinsopp
Hører til: fleinsopper,
skivesopper,
sopper
Habitat: kirkegårder, grøftekanter, beitemarker og enger, gjødslet av beitedyr
Utbredelse: kjølige, tempererte soner over hele kloden. Hele Norge.

Spiss fleinsopp (Psilocybe semilanceata) er en psykoaktiv sopp som inneholder det psykedeliske stoffet psilocybin. Den vokser i åpent landskap (aldri i skog), på gjødslede plener og beitemarker.

Innhold

KjennetegnRediger

 
Plansjetegning.

Hatten er kjegleformet (klokkeformet), og har en karakteristisk spiss på toppen, som navnet tilsier. Bredde 1-1,5 cm, høyde 1,5–2 cm. Fargen kan variere fra veldig lys gul til mørk brun/grå, oftest sandgrå. I fuktig vær blir fargen mørkere og glinsende. Hattekanten er fint stripet.

Skivene under hatten er først gråaktige, senere purpurbrune.

Stilken er lys, ofte med brun-gule flekker/områder, og kan bli svakt blånende mot stilkbasis. Stilken er lang (4–9cm) og tynn (1–2mm). Karakteristisk for soppen er at stilken er bøyd, og i enkelte tilfeller også vridd.

Sporene ved skivene er 12–15 x 6–9 µm, glatte og ellipsoide. Sporepulveret er purpurbrunt.

Smak og lukt er nesten fraværende. Soppen opptrer som regel gruppevis med noen centimeters mellomrom, ofte på tuer.

UtbredelseRediger

Spiss fleinsopp vokser i kjølige, tempererte soner og subarktiske soner over hele kloden. Den er også utbredt på det europeiske kontinentet, samt i Storbritannia.

Den vokser i hele fastlandsnorge og er vanlig nordover til Troms.

KjemiRediger

Felles for alle psilocybe-sopper er alkaloidene psilocybin og psilocin. Begge disse stoffene står oppført på narkotikalisten. I tillegg inneholder de små mengder av alkaloidene baeocystin og norbaeocystin.

ForvekslingsmuligheterRediger

Spiss fleinsopp vokser i habitater der det også forekommer et stort antall andre sopptyper som kan likne utseendemessig. Eksempler på dette kan være sitronkragesopp (Stropharia semiglobata), møkkfleinsopp (Psilocybe coprophila), hvit kjeglesopp (Conocybe lactea[1]). En generell regel er at unge sopper kan være vanskelige å artsbestemme.

VirkningRediger

 
Tørkede eksemplarer av spiss fleinsopp - (1-3 doser).

Tørket, spiss fleinsopp veier mellom 20 mg og 60 mg. Psilocybin-innholdet i soppen kan variere betydelig (fra 0,2 % til 2 % – høyest for unge eksemplarer). Da 4–8 mg psilocybin gir hallusinogene effekter hos mennesker, skulle 10 til 20 tørkede sopper á 40 mg. gi tilsvarende effekt, men effekten kan altså variere betydelig[2].

Effekten av spiss fleinsopp kommer alt fra 15 til 60 minutter etter inntak, og rusen varer i fire til seks timer.[2]

Ulovlig besittelseRediger

 
Eksperter mener at psilocybinsopp er mindre skadelig for den enkelte bruker og samfunnet enn samtlige andre rusmidler.[3]

I 2009 ble en mann fra Larvik, i Larvik byrett, dømt til å betale 5000 kroner i bot for å ha plukket, tørket og oppbevart 82 gram spiss fleinsopp[4], og for å ha spist fleinsopp regelmessig i 5 år. Retten la sterk vekt på at fleinsoppen var beregnet på eget bruk, og at den ble brukt som selvmedisinering mot vinterdepresjon.

I 2012 ble en mann fra Lillehammer dømt til 36 dager i fengsel for å ha oppbevart spiss fleinsopp. Politiet melder at mannen hevder han fikk de av en kokk, og skulle lage seg en gourmetmiddag. Politiet fant ingen koblinger mellom spiss fleinsopp og mat.[5]

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger