Solas posisjon på himmelen er en funksjon av både tidspunktet og betrakterens posisjon på jordoverflaten. Når jorda kretser rundt sola gjennom et år, synes sola å flytte seg med hensyn til fiksstjernenehimmelkula, langs en sirkulær bane kalt ekliptikken.

Solen sett fra Lamlash i Skottland (55°31′47,43″N 5°5′59,77″V) den 3. januar 2010, 08:53 lokal tid

Jordrotasjonen som sin egen akse skaper daglig bevegelse, slik at sola virker som om å flytte seg over himmelen i en dagbue som avhenger av observatørens gegrafiske bredde. Tiden når sola kulminerer på observatørens meridian avhenger den geografiske lengden.

For å finne solas posisjon for et gitt tidspunkt, kan man gå frem som følger:[1][2]

  1. beregne solas posisjon i det ekliptiske koordinatsystemet,
  2. konvertere til ekvatorialt koordinatsystem, og
  3. konvertere til horisontalt koordinatsystem, for observatørens lokale tid og lokasjon. Dette er koordinatsystemet som normalt brukes til å beregne solas posisjon når det gjelder solas høyde og asimut, og de to parameterne kan brukes til å avbilde solas bane.[3]

Denne beregningen er nyttig i astronomi, navigasjon, landmåling, meteorologi, klimatologi, solenergi, og solurdesign.

Referanser rediger

  1. ^ Meeus, Jean (1991). «Chapter 12: Transformation of Coordinates». Astronomical Algorithms. Richmond, VA: Willmann Bell, Inc. ISBN 0-943396-35-2. 
  2. ^ Jenkins, Alejandro (2013). «The Sun's position in the sky». European Journal of Physics. 34 (3): 633. Bibcode:2013EJPh...34..633J. arXiv:1208.1043 . doi:10.1088/0143-0807/34/3/633. 
  3. ^ Zhang, T., Stackhouse, P.W., Macpherson, B., and Mikovitz, J.C., 2021. A solar azimuth formula that renders circumstantial treatment unnecessary without compromising mathematical rigor: Mathematical setup, application and extension of a formula based on the subsolar point and atan2 function. Renewable Energy, 172, 1333-1340. DOI: https://doi.org/10.1016/j.renene.2021.03.047