Sneglespinnere (Limacodidae) er en familie av små til middelsstore sommerfugler som hører til gruppen Zygaenoidea. Det er en nokså artsrik gruppe, med rundt 1000 beskrevne arter og trolig ganske mange hittil ubeskrevne, men det finnes bare fire arter i Europa og to i Norge. De voksne sneglespinnerne er stort sett små til middelsstore, brune møll som gjør lite av seg, men larvene er oppsiktsvekkende. De er mer eller mindre flate og brede, ofte sterkt fargede. De mangler vorteføtter og brystføttene er også sterkt redusert, slik at de virker helt beinløse. De beveger seg ikke ulikt snegler, glidende over et sekret (en slags flytende silke) som de skiller ut. Larvene har ofte (men ikke hos de norske artene) neslehår som kan påføre eventuelle angripere stor smerte, og de får derfor stort sett gå i fred.

Sneglespinnere
eikesneglespinner (Apoda limacodes)
Nomenklatur
Limacodidae
Duponchel, 1845
Populærnavn
sneglespinnere
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenSommerfugler
OverfamilieZygaenoidea
Økologi
Antall arter: 1000 kjente, fem i Europa, to i Norge
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: alle verdensdeler unntatt Antarktis
Inndelt i

Utseende rediger

Små til middelsstore (forvingelengde 6 – 35 mm), kraftig bygde, hårete sommerfugler. På farge er de fleste brunlige, men noen er grønne eller hvite. Hodet er ganske lite med hårløse fasettøyne og mer eller mindre redusert sugesnabel. Antennene er middels lange, kamtakkede eller trådformede. Vingene er brede, forvingene trekantede, bakvingene avrundede. Enkelte arter etterligner bier. Beina er kraftige og tett hårkledte. De voksne møllene hviler gjerne med bakkroppen bøyd oppover i en vinkel til brystet og vingene. Larvene er mer eller mindre flate, uten vorteføtter og med svært korte brystføtter. Istedenfor vorteføtter kan de ha sugekopper på undersiden av bakkroppen som de bruker til å holde seg fast i underlaget. De er livlig fargede, gjerne i grønt og rødt, og kan ha et ganske bisart utseende. De norske artenes larver er glatte, omtrent mandelformede i omriss, med et par lengdekjøler på ryggen. Andre larver kan være sadelformede, med et glatt midtparti og opphøyede for- og bakender son er tett besatt med neslehår. Mange har et eller flere par med utover- eller oppoverrettede, fingeraktige utvekster, som også er besatt med lange, stive neslehår – hos noen arter kan de minne om TV-antenner.

Levevis rediger

De voksne sommerfuglene flyr om natten. Siden de har reduserte munndeler, kan de ikke ta næring til seg, og de lever bare ganske kort tid. Larvene lever på mange forskjellige slags planter. De livlige fargene signaliserer at de er godt beskyttet av neslehårene, og de trenger ikke forsøke å gjemme seg, men kryper åpenlyst omkring. Når larvene er ferdigutviklet, spinner de inn i en koppformet, papiraktig kokong der de forvandler seg til en puppe.

Norske arter rediger

To arter forekommer i Norge, men begge er sjeldne og blir antatt å være utrydningstruede. eikesneglespinner (Apoda limacodes) lever på eik og er funnet spredt på Sør-Østlandet vestover til Kristiansand, mens dvergsneglespinner (Heterogenea asella) lever på eik og bøk og er bare funnet i Aust-Agder og Akershus. For begge artene er det bare kjent noen få norske funn, og selv om de kan være oversett tror man de er ganske sjeldne. De kan være truet av hogst av eike- og edelløvskog.

Systematisk inndeling / europeiske arter rediger

 
Larven til eikesneglespinner
 
Artene er ofte tettbygde og hårete, her Pseudanapaea transvestita
Treliste

Kilder rediger

Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe, Zoologisk Museum, Universitetet i Oslo, og Norsk institutt for skogforskning, Ås.

Om sneglespinnere på nettsiden Norges sommerfugler: [1]

Eksterne lenker rediger

Med bilder av voksne og larver av mange australske arter. [2]