Neslehår eller brennhår er en type stive hår som skaper smerte eller kløe dersom man kommer i kontakt med dem. De fungerer som forsvarsmekanisme hos mange planter, fugleedderkopper og larver av mange sommerfugler.[1]

Neslehår hos en brennesle

Navnet «nesle» henviser til brennesle, og slike hår er en av de mange hovedmåtene planter fra mange familier av planter forsvarer seg mot beiting. Enkelte kaktuser har en kombinasjon av pigger og neslehår. Mange søramerikanske fugleedderkopper har ikke spesielt kraftig gift, og forsvarer seg i stedet ved å gni bakbeina mot bakkroppen og på den måten sende ut en sky av skarpe, små hår med mothaker som skaper irritasjon og kløe, særlig hos pattedyr. Samme fenomen forekommer hos mange sommerfugglarver, slik som for eksempel larvene neslesommerfugl, men disse har ingen mulighet til sende hår mot mot rovdyr på samme måte som edderkoppene. Hårene er glassaktige og med mothaker, og vil kunne brekke av og kastes ut i lufta dersom larven blir berørt.

Neslehår, særlig luftbårne neslehår, kan gi allergiske reaksjoner i huden i form av hevelse, utslett og/eller kløe. Reaksjonen kan vare i flere timer eller dager.[2] Neslehår i øynene kan gi mer alvorlige konsekvenser i form av hevelser på selve øyet, kalt Ophthalmia nodosa som forekommer når leslehår med mothaker setter seg fast i hornhinnen.[3] I slike tilfeller bør øyet renses med store mengder med kaldt vann så fort som mulig før man oppsøker lege. Folk som omgås organismer med luftfårne leslehår, særlig hårsparkende edderkopper anbefales å bruke vernebriller.[3]

Referanser

rediger
  1. ^ Roth, L.M.; Eisner, T. (1. januar 1962). «Chemical Defenses of Arthropods» (PDF). Annual Review of Entomology. 7 (1): 107–136. doi:10.1146/annurev.en.07.010162.000543. Besøkt 10.04.2013. 
  2. ^ Chao-Kai Hsu, Mark Ming-Long Hsur, Rick C. West, Yau-I Chu: Skin Injury Caused by Urticating Hair of Tarantula. Dermatologica Sinica. September 2007, S. 232-237
  3. ^ a b Norris, J.H.; Carim, Z.I.; Morrell, A.J. (2010). «Spiderman's eye» (PDF). The Lancet. 375 (9708): 92. doi:10.1016/s0140-6736(09)61672-x. Arkivert fra originalen (PDF) . Besøkt 10. april 2013.  «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 25. desember 2014. Besøkt 10. desember 2017. 
Autoritetsdata