Slaget i Vorma

Slaget i Vorma
Konflikt: Ribbungopprøret
Dato	Sommeren 1227
Sted	Elven Vorma rett ved Eidsvoll trolig der dagens byen Eidsvoll lå
Resultat	Avgjørende seier for birkebeinene
	Stridende parter
Kong Håkon Håkonssons kongedømme	Ribbungene med tronpretendent Knut Håkonsson
	Kommandanter og ledere
Ivar fra Skedjuhov sammen med fire andre sveithøvdinger	Knut Håkonsson
	Styrker
Ukjent, trolig flere hundre mann	1 fjortensesse og 12 skip med flere hundre mann
	Tap
Betydelig tap	Meget store

Slaget i Vorma er et sjøslag i elven Vorma mellom ribbungene ledet av Knut Håkonsson og birkebeinene som bevoktet adgangen til storsjøen Mjøsa i sommeren 1227. Det også ble det siste slaget i ribbungopprøret.

Forspillet rediger

Kong Håkon Håkonsson dro tidlig i juni 1227 fra Oslo til Göta älv for å starte forhandlingene med ribbungene som led et nederlag i slaget ved Vinger der de mistet deres skipene de hadde tatt med seg fra Sverige. Knut Håkonsson og hans mor Kristin Nikolasdotter sammen med den svenske lagmannen sendte et brev til kongen der de sa at Knut vil gi seg over til kongen mot grid.

Oppmuntret over meldingen i brevet kom kong Håkon til Konghelle, men ble underrettet om at Knut Håkonsson og ribbungene fremdeles stod ved Vänern. Mens kongen organiserte forliksstevnet i Konghelle for et fredsmøte med hans fiender, forberedte ribbungene et nytt felttog inn i Østlandet over grensen fra det svenske landet for å ta fordel av kongens fraværelse for et angrep opp til Hedmark.

Ribbungene tok ei stor fjortensesse med en besetning på 28 roere og kanskje halvparten så mange som krigerfolk og 12 skip vestover fra Vänern gjennom Värmland til grensen mot Norge. Hva slags vassveg ribbungene hadde benyttet er dessverre ikke nedskrevet, men trolig startet den i Grumsfjorden ved Grums og opp i Lilla Värmeln mot Värmeln nordøstover eller Glafsfjorden nordvestover mot Arvika. Derfra gikk en rekke mindre sjøer til Eda, fra sjøen Hugn gikk en mindre elv nordover, Vrangselva som sluttet på den andre siden av grensen gjennom Eidskog i Vingersjøen. Fra denne sjøen i Vinger gikk en mindre elv ned mot storelven Glomma. Der hendte Vinger-slaget i mai 1227.

Dette utenom det vanlige var helt uventet og ble en ubehagelig overraskelse på birkebeinene som samlet deres skipene i elven Vorma rett ved Eidsvoll der de bevoktet adgangen til den store innsjøen Mjøsa sammen med et bondeoppbud av romerikingene som hadde samlet seg i nærheten. Birkebeinene lærte om ribbungskipene på vei ned Vorma mot dem og tilkalte bøndene ned til skipene for å ha flere menn ombord.

Sjøslaget rediger

Ribbungene tok med seg 13 store skip hvorav den største er en fjortensesse med kanskje cirka 40 mann ombord, deres styrke helt sikkert var på flere hundre mann mot birkebeinene som hadde flere, men mindre skip og kanskje flere menn. Sveithøvdingene Ivar fra Skedjuhov, Torgeir biskopsmann og Anders Kvite ledet birkebeinene og romerikingene mens Jon Kjetling og Erling Romstav fortet seg vekk for å hente et skip som lå lengre vekk.

Under sjøslaget utenfor Eidsvoll støttet ribbungene inn på birkebeinenes flåte som ble rammet i det første framstøtet. Fra de større skipene tok ribbungene overtaket i kampene og presset så hardt på birkebeinene at de nesten var blitt drevet på flukt, men motstanden fortsatte. Jon Kjetling og Erling Romstav kom med en karve, et bredt lastefartøy med mye plass for krigerfolk som gikk til motangrep og klart å redde situasjonen.

Ribbungene mistet motet etter dette motangrepet og trakk seg mot elvebredden der Knut Håkonsson sprang i vannet og var nært med å miste livet. Birkebeinene satte etter, de innhentet og massakrerte ribbungene på elvebredden og bakken fra vannet mot landet. Bøndene fortsatte deres forfølgelsene etter birkebeinene hadde stoppet for å ta seg en hvile. Trolig flyktet ribbungene opp i landet på østlige bredden av Vorma vekk fra forfølgerne.

Etterspillet rediger

Ribbungene forsto at de hadde kommet seg ut på fiendeland omringet av fiendtligsinnede folk som jaget på dem uten stans. Etter flere trefninger med bøndene og birkebeinene sendte de menn til sveithøvdingene på Opplandene der de bad om forlik. Dette gikk birkebeinene med og som garanti på våpenstillstanden utveklet de gisler med ribbungene. Gislene som var sendt til birkebeinene, ble overførte til konge Håkon Håkonsson som ventet i Hamburgsund i Kville, Båhuslen. Med gislene seilte han til Tanum og senere til Oslo der han sendte et budskap til Knut Håkonsson om han fremdeles ønsket å gi seg til hans nåde.

Knut Håkonsson gikk med på tilbudet om forlik fra kongen og sluttet seg til kongsmennene ved en formell overgivelse i sjøen Øyeren. Kong Håkon i triumf ventet på ribbunglederen i Oslo.

Det er gjort funn i moderne tid i elven av arkeologene. De fant en langskaftet stridsøks ment for nærkamp som trolig hadde falt ut på elvebunnen eller ved elvebredden under kampene.

Kilder rediger

Håkon Håkonssons saga