Slaget i Kalmarsund

Slaget i Kalmarsund er det ukjente sjøslaget av den skånske krigen og det tredje maritime sammenstøtet i det siste krigsåret. Det var dessuten der Sverige mister sitt siste «riksinsignie» av de fire såkalte regalskip. Nyckelen står for den mer formelle Rixnyckeln som ment riksnøkkelen.

Slaget i Kalmarsund
Konflikt: Den skånske krigen
Dato 20. juli 1679 Sted Kalmarsund 400 m nord for den høyeste del av Ölandsbroen der en grunn lå. Resultat Dansk seier
Stridende parter
	Danmark-Norge
Kommandanter og ledere
Uklart, skipsjef på Nyckelen var major Frans Lou	Viseadmiral Henrik Span
Styrker
Tre større og to mindre orlogsskip inkludert et regalskip	10 orlogsskip og 3 brannskip
Tap
Nyckelen ødelagt med tap av mellom 600 og 700 drepte	30 drepte og 84 sårede

Bakgrunnen

Etter nederlagene under slaget ved Öland i 1676 og slaget ved Køge bukt i 1677 skiftet svenskene under ledelse av riksadmiral Hans Wachtmeister deres strategi om fra å søkte slag langt vekk fra deres flåtebaser til å presentert en trussel med en ny flåtebase i Kalmar med evne for hurtige utfall inn i den vestlige del av Østersjøen. Valget av Kalmar var god siden det var et formidable forsvarsoppledd av både naturlige og kunstige hindre som avverget angrep i 1677 og senest 1679. Det åpner for utfall som sett under trefningen den 3. mai 1679 og trefningen ved Bornholm den 26. juni 1679.

Men generaladmiral Niels Juel etter seire var en ganske kompetent lederskikkelse med god skikk på sine menn og skipene som kunne ha overlegen sjømannskap, bedre kamperfaring og ikke minst raskere betjening av deres skipsartilleri i aktuell kamp. Dessuten hadde man supplert den danske orlogsflåten med minst 15 svenske skip som var erobret i forveien og flere nye skip så danskene var suverent sterkest på havet.

Wachtmeister kunne derfor ikke risikerer større sjøslag og valgt å trekke seg inn i Kalmarsund opp til den trygge ankerplassen ved Kalmar gjennom det sørlige innløpet som blir sperret da danskene sank et gammelt orlogsskip der ved 2. juli 1679. Men det nordlige innløpet var fremdeles åpent. Kort etterpå for den danske flåten til Gotland der det kom til et krigsråd hvor man blir enig om å rettet et angrep med landgang på byen Norrköping i Östergötland for å drive økonomisk krigføring.

Da troppene var satt ombord på skipene for utseiling, kom det meldninger om at Wachtmeister fremdeles gjør sin flåte klar for utfall så man ombestemt seg for å kom til det nordlige innløpet i Kalmarsund for å holde disse opptatt og benyttet anledningen for et angrep på festningen Borgholm på Öland. Ved den 18. juli for så den danske flåten på 36 skip fra Gotland og ved aften den neste dagen ankret nordøst for Borgholm.

Ved morgen den 20. juli 1679 stevnet danskene langsomt nedover Kalmarsund langs Ölandskysten og det var da utkikken i flaggskipet Christianus Quintus(84) fikk syn på fem seil fra nord på vei forbi dem inn i sundet. Niels Juel visste at farvannet der disse svenske skipene stevnet på med små seil var ikke farebar uten los med grunngående dybde så han beordrer den erfarne viseadmiral Span å flyttet sitt flagg fra Norske Løve(86) til den mindre Victoria i spissen for en eskadre på 10 orlogsskip og tre brannskip for å oppbringer disse svenskene.

Flåtestyrkene

Viseadmiral Henrik Span med en sammensatt eskadre av skip som ikke stakk dypt.

• Victoria 44 stk. ( tidlige svensk, erobret oktober 1676 )
• Christianus Quartus 58 stk. 272 mann
• Gyldenløve 54 stk. 268 mann
• Engel Gabriel 48 stk.
• Admirant 52 stk. ( tidlige svensk, erobret i Slaget ved Møn )
• Neptunus 44 stk. ( tidlige svensk, erobret i Slaget ved Öland )
• Delmenhorst 50 stk. 200 mann
• Neldebladet 52 stk. 267 mann ( også kjent som Nellebladet )
• Flyvende Hjort ? stk.
• Hummeren 34 til 40 stk. 152 mann

Den svenske eskadren består av fem orlogsskip:

• Nyckelen 88 stk 550 mann
• Stora Solen 72 stk 470 mann
• Jupiter 68 stk 400 mann

De andre to mindre orlogsskiper er ikke kjent.

Rixnyckelen

Som Sveriges siste såkalte regalskip ved bruk av riksinsignier som skipsnavn tilhørt dette storskipet en svensk tradisjon som døde ut etter Den skånske krigen ved å ha storskip besmykket med regale riksinsignier og deretter blir faktiske symboler for det svenske styret i fredstid som krigstid. Ved 1675 var de fire første større orlogsskip regalskiper med Kronan(126), Svärdet(96), Rixnyckelen(88) og Riksäpplet(84). Tre gikk tapt i og etter det ulykkebringende Slaget ved Öland i 1676, bare Nyckelen som skipet var populært kalt, var tilbake og deltok under Slaget ved Køge bukt.

Nyckelen var en av svenskenes beste krigsskiper under krigen med gode egenskaper slik at det var admiralskipet for Wachtmeister i to år, bygget av skipbyggeren Tomas Day fra England ved Karlshamn og sjøsatt i 1664. Linjeskipet var bygget etter engelsk maner med større sjødyktighet og var skipbyggerens mesterverk. Det var trolig en todekker med to lukkede kanondekk og åpne kanondekk mer på størrelse med en tredekker.

Sjøslaget

Ved ti-tiden var forfølgelsen i gang akkurat da de to danske orlogsskipene Gyldenløve(54) og Delmenhorst(50) gikk på grunn og var satt ut av spillet siden de kunne ikke trekkes fri først ved aften den samme dagen. Med to færre skip seilt Span dristigt etter svenskene som ved bruk av los klart å tar seg inn på reden ved Grimskär utenfor Kalmar. Men det var ikke uten voldsom artilleriduell som startet ved 11-tiden om formiddag helt ned på muskettskudds avstand og midt under kampene kom det dårlig sikte på Kalmarsund. Artilleriduellet var så voldsomt at flere stykker sprakk på begge sider og kruttrøyk spredte seg over vannet. Etter rundt en times hard strid hendte katastrofen.

Presis 400 meter nord for høydepunktet på Ölandsbroen mellom Småland og Öland lå det en grunn og der grunnstøttet Nyckelen ved tolvtiden mens de andre svenske skipene kom forbi så Span kunne konsentrere Victoria(44), Christianus Quartus(58), Neptunus(44) og Flyvende Hjort mot det store skipet som var strandet bare et stykke vekk fra sikkerheten. Major Frans Lou valgt å slåss videre og klart til slutt å vende bredsiden mot danskene og et svensk linjeskip blir tilbake (navn ukjent) for å hjelpe Nyckelen.

Span besluttet seg å sende inn et brannskip for å ødelegger storskipet, men mannskapet hadde satt ut båter og dessuten får assistanse med mindre båter fra Kalmar og Öland så man kunne buksere vekk brannskipet tross stor hete, røyk og flammer. Det blir forsøkt på nytt og denne gang nådde det andre brannskipet selve Nyckelen, men riggingen og takler var blitt skåret av så brannskipet som har gripesaker i egne rigg, kunne ikke hake seg på og glir av. Hele babord side blir satt i flammer og full panikk brøt ut. Men hurtig brannsbekjempelse og sterk disiplin hos de gjenværende fikk slukket ilden så de 200 som hadde hoppet i vannet, kom tilbake opp på storskipet.

Den danske artilleriilden var mer effektiv enn den svenske slik at det blir forårsaket enorme skader og stort personelltap, dusinvis ble regelrett slaktet på deres poster og kastet av deres kamerater i vannet. Etter fem timer med uavbrutte og heltemodig kamp under morderiske forhold hadde Span vært nødt til å flytte egne flagg fra Victoria som var slått ut av linjen over til Christianus Quartus. Men ved tre-tiden eller fem-tiden om ettermiddag var slaget brått avbrutt av et kjempemessig brak.

En kanonkule fra Christianus Quartus slår et hull på styrbordssiden, inn i skipet og traff kruttkammeret som ikke var under vannlinjen som normalt. En stor eksplosjon sprengt Nyckelen i luften med hundrer av menn ombord som blir knust eller slynget ut på vannet. Slaget stoppet og pausen var benyttet for det ukjente linjeskipet å avbrøt og trakk seg til Grimskär mulig under sterk ild forårsaket av eksplosjonen, men ilden var senere slukket.

Danskene og svenskene satt ut båter som søkte etter de overlevende, bare rundt 90 var funnet og reddet hvorav 42 hos danskene som fant skipsjefen major Frans Lou og to danske krigsfanger som hadde overlevde ved et mirakel tross stygge forbrenninger.

Tapene

Nyckelen hadde en besetning på 550 til 600 mann ombord, senere supplert med over 250 mann ført med båter fra Kalmar og Öland så det var trolige 800 ombord. Flere av de to hundre som hadde hoppet i vannet ved brannskipsangrepet, hadde druknet og fanger forteller danskene at det var over 200 falne ombord idet skipet sprang i luften. Mellom 600 og 700 eller flere var drept i et usedvanlig blodig slag. Det er ukjent med tap på de andre skipene under det svenske flagget.

Danskene hadde mistet 30 drepte og 84 sårede med til dels grove skader på flere av deres skiper under befalen som hadde oppvist seg eksemplarisk etter en rapport av generaladmiral Niels Juel til Christian V.

Etterspillet

Niels Juel vil nå gjennomfører det planlagte angrepet på Borgholm, men ugrundig værforhold og stor forsiktighet av landsoffiserer som vil ikke våger et nytt tilbakeslag som i 1677 ved det samme stedet forsinket planene. Til slutt måtte danskene trakk seg tilbake til Gotland ved den 4. august under dårlig vær. Der måtte han kommanderte kommandanten på Gotland for å evakuerer Gotland etter ødeleggelsen av Visborg festning var fullført.

Den 13. august seilt så den danske orlogsflåten for siste gang fra Gotland. Hellet var ikke med dem da det kom et voldsomt uvær som ledet til at Norske Løve(86) grunnstøttet og forlist ved Svaneke på Bornholm. Tross tapet av skipet kunne mannskapet på 600 mann berget seg og det meste av utrustningen kunne berges i ettertiden.

Ved 21. august ankret først flåten ved Nexø utenfor Bornholm, så kom ordrer fra København om at generaladmiralen skulle melder seg i Køge bukt. Ved den 24. august fikk han lært at det var sluttet våpenstillstand med Sverige og at han skulle møte kongen kort etterpå. Marquor Rodsten overtok ledelsen og fikk kalt tilbake krigsflåten som ankommet København ved den 30. august 1679.

Mens Niels Juel var til sjøs var de danske diplomatene meget aktivt i deres arbeid om å stoppet det franske presset ved å gir innrømmelser og forsøkt å lokke vekk franskmennene fra deres støtte til Sverige. Men Louis XIV vil gjør fredsforhandlingene til en maktdemonstrasjon for å bevise det franske hegemoniet i Europa og dermed viker ikke for noe. Ved å kommanderte svenskene som fant seg noe bestyrtet over den franske fremgangsmetoden og danskene som kunne ikke motstår trusselen om en fransk invasjon opp i Jylland via Holstein til å returner til status quo vil han vist Frankrikes makt.

Ved den 7. oktober 1679 blir fredsavtalen som var forhandlet fram i Fontainebleu, Frankrike, underskrevet av begge parter i Lund. Danskene måtte gir avkall på Landskrona, Helsingborg, Gotland, Rügen og hele Båhuslen uten å få noe tilbake for de store ofringene. Karl XI var den heldige parten, men liker ikke det han ment var arroganse av Louis XIV. En return til status quo ment intet krigserstatning for de store ofringer og ødeleggelser på egne land og eiendeler.

Kilder

• Niels M. Probst Niels Juel Vor største flådefører 2005 ISBN 87-89022-46-7
• Jørgen H. Barfod Den Danske Flådes Historie 1660-1720 Niels Juels flåde 1997 ISBN 87-00-30226-0
• Kurt Lundgren Stora Cronan 1997 ISBN 91-973261-5-1