Ludvig XIV av Frankrike

konge av Frankrike
(Omdirigert fra Louis XIV)
Ludvig XIV av Frankrike
Louis XIV.jpg
Født5. september 1638[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Château de Saint-Germain-en-LayeRediger på Wikidata
Død1. september 1715[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (76 år)
Slottet i VersaillesRediger på Wikidata
Gravlagt Klosterkirken Saint-DenisRediger på Wikidata
Ektefelle Maria Theresia av Spania (16601683), Françoise d'Aubigné, marquise de Maintenon (16831715)Rediger på Wikidata
Partner(e) Louise de la Vallière, Madame de Montespan, Claude de Vin des ŒilletsRediger på Wikidata
Far Ludvig XIII av FrankrikeRediger på Wikidata
Mor Anna av ØsterrikeRediger på Wikidata
Søsken Filip I av OrléansRediger på Wikidata
Barn
18 oppføringer
Ludvig, Le Grand Dauphin, Marie-Thérèse, Philippe Charles, hertug av Anjou, Anne-Élisabeth av Frankrike, Marie Anne av France, Louis François d'Anjou, Françoise-Marie de Bourbon, Louise Françoise av Bourbon, Louis Auguste de Bourbon, duc du Maine, Louis, Count of Vermandois, Louis César, greve av Vexin, Louise Marie Anne av Bourbon, Marie Anne av Bourbon, Louise de Maisonblanche, Charles de La Baume Le Blanc, Philippe de Bourbon, unknown son Bourbon, unknown son (?)Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, kunstsamler, skuespiller, monarkRediger på Wikidata
Nasjonalitet Kongeriket FrankrikeRediger på Wikidata
Medlem av De nye monarkeneRediger på Wikidata
Utmerkelser Den Hellige Ånds orden, Sankt Mikaels orden, Sankt LudvigsordenenRediger på Wikidata
Regjeringstid1643–1715
EtterfølgerLudvig XV
FyrstehusHuset Bourbon
Signatur
Ludvig XIV av Frankrikes signatur

Ludvig XIV (fransk Louis XIV), kalt «Solkongen» (født 5. september 1638 i den franske byen Saint-Germain-en-Laye, død 1. september 1715 i Versailles) var konge i Frankrike fra 14. mai 1643 til 1. september 1715.

Ludvig var den eldste sønnen til kong Ludvig XIII og Anna av Østerrike. Så lenge kongen var umyndig lå den reelle makt hos kardinal Mazarin, som handlet med enkedronningens samtykke. Da kardinalen døde i 1661 overtok Ludvig XIV selv makten,[5] og innførte et av Europas mest konsekvente enevelder. Det medførte at høyadelen mistet mye av sin politiske makt til kongen, som regjerte med støtte fra flere dyktige rådgivere. Det var allikevel ingen tvil om hvem som satt med makten: Kongen skal, i hvert fall ifølge en anekdote fra Voltaire uten øvrig kildebelegg, ha sagt «L’état c’est moi» (Staten, det er meg).[6]

I 1682 flyttet Ludvig XIV hoffet fra Paris til Versailles, hvor han fikk bygget et stort palass. Slottet dannet rammen for et kostbart hoff, som skulle understreke monarkiets autoritære stilling.

Ludvig XIVs første år på tronen var preget av oppgangstid for Frankrike, hvor landets økonomi bedret seg og militærvesenet ble forsterket. Under kongens ledelse vant Frankrike flere kriger i årene 1672 – 81, særlig den fransk-nederlandske krig og erobret områder i Flandern. Senere led han store nederlag, i niårskrigen og den spanske arvefølgekrigen i årene 1701 – 14, i kriger med Spania og Østerrike. Da kongen døde i 1715 var landet i økonomisk og sosial krise. Han regjerte i 72 år, lenger enn noen annen fransk eller stor europeisk monark.[7]

Ludvig giftet seg med Maria Theresia av Spania den 9. juni 1660, som følge av en bestemmelse i Pyreneene-traktaten av 1659 med Spania. Dronningen fødte ham flere barn, men har ofte havnet i skyggen av hans mange elskerinner, som Louise de la Vallière og Madame de Montespan. Etter dronningens død giftet han seg med Françoise d'Aubigné, marquise de Maintenon. Det var et morganatisk ekteskap.

Kongen overlevde både sin eldste sønn og sønnesønn, og ble etterfulgt av sin sønnesønns sønn Ludvig XV.

BarndomRediger

Ludvig XIVs foreldre Ludvig XIII og Anne av Østerrike hadde vært gift i 23 år da Ludvig kom til verden. Anne hadde før Ludvigs fødsel opplevd fire dødfødsler mellom 1619 og 1631. Derfor ble Ludvig XIV sett på som en gave, og hans fødsel som et mirakel fra Gud. Han ble omtalt som «Louis-Dieudonné» (Ludvig den gudegitte) og bar den franske arveprinstilttelen Dauphin. Ludvig og moren hadde et kjærlig forhold som langt oversteg det som var vanlig på denne tiden. Det franske folket og øyevitner hevdet at dronningen tilbragte all sin tid med sønnen. Begge var svært interessert i mat og teater, og dette var trolig med på å styrke båndene mellom mor og sønn. Ludvigs dagbok avspeiler det nære forholdet mellom de to:

«Naturen er årsaken til de første båndene som knyttet meg til min mor. Men den nære tilknytningen som ble skapt senere, grunnet delte egenskaper og interesser, er mye vanskeligere å tære enn de som er skapt av kun blod.»[trenger referanse]

Ludvig hadde dårlig helbred i oppveksten. Han var bare fem år gammel da han holdt på å drukne i et av bassengene ved Palais Royal i Paris. Som niåring ble han angrepet av kopper, og etter ni dagers sykdomsforløp hadde legene gitt opp håpet om at han skulle overleve sykdommen. At han likevel klarte seg ble betegnet som «mirakuløst». 15 år gammel ble det oppdaget en svulst i brystet hans. Da han var 17 år gammel ble det påvist at han hadde gonoré. Den 30. juni 1658, da han var 19 år, ble han alvorlig matforgiftet (årsaken var en forurenset vannkilde) og fikk tyfoidfeber. Den 8. juli 1658 var han så syk at han ble gitt den siste nattverd, men morens lege klarte å helbrede ham mot alle odds. Også denne helbredelsen ble ansett for å være et mirakel. Ifølge Ludvigs sekretær Toussaint Rose var det i denne forbindelsen at Ludvig mistet så mye hår at han fikk laget en såkalt «vindusparykk» (fransk: «perruque à fenêtre»), en parykk med åpninger som han kunne trekke sine få gjenværende lokker gjennom. Sykdommene skulle forfølge Ludvig gjennom resten av livet.[8]

BarnRediger

Med Maria Theresia av Østerrike

  1. Ludvig av Frankrike (1661–1711), dauphin, far til Filip V av Spania og farfar til Ludvig XV av Frankrike
  2. Anne Elisabeth av Frankrike (18. november 1662- 30. desember 1662)
  3. Marie Anne av Frankrike (16. november 1664- 30. desember 1664?)
  4. Marie Thérèse av Frankrike (2. januar 1667- 1. mars 1672)
  5. Filip av av Frankrike, hertug av Anjou (5. august 1668- 10. juli 1671)
  6. Louis-François av Frankrike, hertug av Anjou (14. juni 1672-4. november 1672)

Med Louise Françoise de La Vallière

  1. Charles de Bourbon (19. november 1663 – 1665)
  2. Philippe de Bourbon (7. januar 1665 – 1666)
  3. Marie Anne de Bourbon, mademoiselle de Blois (1666–1739); gift med Louis Armand I, prince av Conti
  4. Louis de Bourbon, comte de Vermandois (3. oktober 1667 – 1683)

Med Madame de Montespan

  1. Louis Auguste de Bourbon, hertug av Maine (1670–1736)
  2. Louis César de Bourbon, comte de Vexin (1672 – 10. januar 1683)
  3. Louise Françoise de Bourbon, mademoiselle de Nantes (1673–1743), gift med Louis de Bourbon, prince av Condé
  4. Louise Marie (12. november 1674 – 15. september 1681)
  5. Françoise-Marie de Bourbon, mademoiselle de Blois (1677–1749), gift med Philippe d'Orléans, hertug av Orléans

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Louis XIV, biography/Louis-XIV-king-of-France
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 9. apr. 2014
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, 9. okt. 2017, Ludwig XIV., https://brockhaus.de/ecs/julex/article/ludwig-ludwig-xiv
  4. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, 9. okt. 2017, Ludwig XIV., ludwig-ludwig-xiv
  5. ^ «Louis XIV». Catholic Encyclopedia. 2007. Besøkt 19. januar 2008. 
  6. ^ Krefting, Ellen (2013). «Kapittel 4: Fra enevelde til demokrati». Vestens Idéhistorie bd. 3. Kristiansand: Cappelen Damm Akademisk. s. 108. ISBN 978-82-7634-954-2. 
  7. ^ «Louis XIV». MSN Encarta. 2008. Arkivert fra originalen 1. november 2009. Besøkt 20. januar 2008. 
  8. ^ «Stanis Perez : Louis XIV, grand corps malade». Le Monde.fr (fransk). 22. november 2007. Besøkt 6. august 2020. 

Eksterne lenkerRediger


Forgjenger:
 Ludvig XIII 
Konge av Frankrike
Etterfølger:
 Ludvig XV