Françoise d’Aubigné, marquise de Maintenon
Françoise d'Aubigné, marquise de Maintenon, kjent som Madame de Maintenon (født 27. november 1635, død 15. april 1719), var den morganatiske ektefellen til Ludvig XIV av Frankrike. Hun kom fra beskjedne kår og endte opp ved kongens hoff. Hennes ekteskap med kongen ble aldri offisielt annonsert eller innrømmet.
| Françoise d’Aubigné, marquise de Maintenon | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | Françoise d'Aubigné 27. nov. 1635[1][2][3][4]  Niort | ||
| Død | 15. apr. 1719[1][2][3][4] (83 år) Slottet i Versailles | ||
| Beskjeftigelse | Salongvertinne, korrespondent, filosof | ||
| Ektefelle | Ludvig XIV (1683–1715)[5][6] Paul Scarron (1651–1660) | ||
| Far | Constant d'Aubigné[7] | ||
| Mor | Jeanne de Cardillac[7] | ||
| Søsken | Constant d'Aubigné Charles d'Aubigné, d'Aubigné | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Gravlagt | Maison royale de Saint-Louis | ||
| Signatur | |||
 | |||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Oppvekst og bakgrunn
redigerDet er usikkert hvor Françoise d'Aubigné ble født. En plakett antyder at hennes fødested var på Hotel du Chaumont i Niort.[8] Hennes samtidige fiender og kritikere hevdet at hun ble født i et fengsel i Niort, hvor hennes far, hugenotten Constant d'Aubigné, sonet etter å ha konspirert mot Kardinal Richelieu. Hennes mor Jeanne de Cardhillac var datter av Constants fangevokter.[9] Hennes bestefar var Agrippa d'Aubigné, en velkjent protestantisk general og nær venn av Henrik IV. Som pliktoppfyllende katolikk hadde Jeanne døpt sitt barn i sin egen katolske tro; Françoise d'Aubignés gudforeldre var Comtesse de Neuillant og Duc de la Rochefoucauld, far til forfatteren François de la Rochefoucauld.
I 1639 ble Françoises far løslatt fra fengselet og reiste med sin familie til øya Martinique. Jeanne de Cardhillac var en streng mor og ga barna få friheter, og hun ga dem en protestantisk utdannelse (til tross for deres katolske dåp). Constant d'Aubigné reiste tilbake til Frankrike, og etterlot ektefelle og barn på Martinique.
Jeanne forsøkte så godt hun kunne å være både mor og far for sine barn, men returnerte til Frankrike i 1647 for å bo sammen med sin mann.[10] Innen en måned var gått døde imidlertid ektefellen, noe som medførte store omveltninger for Françoise. Hun flyttet hjem til sin elskede tante, Madame de Villette, faren Constants søster. Tiden i Villettes hus, Mursay, ble et lykkelig minne for Françoise, som også hadde blitt tatt vare på av sin onkel og tante før avreisen til Martinique. Villettes var velstående og tok godt vare på barnet, men de var ivrige protestanter og fortsatte med å gi Françoise kunnskaper og holdninger fra sin tro. Da dette ble kjent i gudmorens familie, ble det nærmest gitt ordre om at Françoise skulle få sin utdannelse i et kloster.[11] Francoise mislikte klosterlivet sterkt, men hun kom til å bli svært glad i en av nonnene der, Søster Celeste. Søster Celeste overtalte henne til å ta den første kommunion. "Jeg elsket henne mer enn jeg kan si. Jeg ønsket å ofre meg selv i hennes tjeneste.""[11]
Madame de Neuillant, mor til Françoises gudmor Suzanne, brakte henne til Paris, og introduserte henne for sofistikerte kvinner og menn. De ble viktige kontakter hun ville trenge i fremtiden.
Ved hoffet og ekteskap med Ludvig XIV
redigerPå en av sine utflukter med Madame de Neuillant, møtte hun Paul Scarron og de innledet en periode med brevveksling. Scarron var 25 år eldre enn Francoise og hadde akutt revmatoid artritt som invalidiserte ham. Dette var neppe den gode matchen hun hadde hatt i tankene, men som en fattig jente, hadde hun ikke noe valg. Imidlertid foreslo Scarron enten å betale medgiften hennes slik at hun kunne gå i kloster, eller ekteskap. Hun aksepterte frieriet, og ble Madame Scarron i 1651. I ni år var hun hans ektefelle, sykepleier, og fast inventar i hans sosiale omgangskrets.[12]
Etter at Scarron døde i 1660, fortsatte Anna av Østerrike å betale pensjon til hans enke, og hun øket den også til 2000 livres pr. år, noe som gjorde det mulig for Francoise å forbli i kretsen. Etter enkedronningens død i 1666, stoppet Ludvig XIV pensjonen. Nå satt hun igjen i trange kår, og bestemte seg for å forlate Paris til fordel for Lisboa som hoffdame for den nye dronningen av Portugal, Marie-Françoise de Nemours. Før hun dro møtte hun Madame de Montespan, som da allerede var kongens elskerinne i hemmelighet. Madame de Montespan ble så begeistret for madame Scarron at hun fikk kongen til å gjeninnsette henne pensjon, en handling som gjorde det mulig for den fattige enken å bli boende i Paris, og ikke flytte til Portugal.
Da Madame de Montespan fikk sitt første barn med Ludvig XIV i 1669, ga hun Madame Scarron en høy inntekt og en stab av tjenere slik at hun kunne oppfostre barnet for henne på Vaugirard. Madame Scarron tok på seg å holde huset i god stand og var diskret, hun gjorde også det meste av husarbeidet selv.[13] Fordi hun la ned mye krefter og arbeid med dette, belønnet kongen henne med en stor pengesum og hun kjøpte en eiendom på Maintenon. I 1678 gav kongen henne tittelen Marquise de Maintenon etter navnet på eiendommen hennes. Dette gjorde at hun kunne legge navnet Scarron bak seg. Slike favoriseringer som dette gjorde Madame de Montespan sjalu. Ved hoffet ble hun nå kjent som Madame de Maintenon. «Madame de Maintenon vet hvordan hun skal elske. Det ville være en stor glede å bli elsket av henne» sa kongen. Det var trolig på dette tidspunktet han ba henne bli hans elskerinne. Selv om hun senere hevdet hun ikke ga etter for hans tilnærmelser, tviler noen historikere på at hun ville våget å avvise kongen på et tidspunkt da hennes posisjon var svært usikker.[14] På slutten av 1670-årene tilbrakte kongen mye av sin fritid sammen med Madame de Maintenon, diskuterte politikk, religion og økonomi. I 1680, ga kongen Madame de Maintenon en stilling ved hoffet og like etter forlot Madame de Montespan det. Madame de Maintenon viste seg å ha en god innflytelse på kongen. Hans ektefelle, dronning Marie-Thérèse, som hadde blitt uforskammet behandlet av Madame de Montespan i årevis, erklærte åpent at hun aldri hadde blitt så godt behandlet som på dette tidspunktet.
Vinteren 1685-1686 ble Madame de Maintenon gift med kongen i en privat seremoni ved François de Harlay de Champvallon, og det antas at dette skjedde i nærvær av erkebiskopen av Paris, Père la Chaise, kongens skriftefar, Marquis de Montchevreuil, Chevalier de Forbin og Alexandre Bontemps. På grunn av forskjellene i deres sosiale status, kunne hun ikke gifte seg med kongen åpent og bli dronning, og ekteskapet ble derfor morganatisk. Ingen skriftlige bevis for ekteskapet finnes, men at det skjedde er likevel akseptert av historikere. Både Duc de Saint-Simon og Madame de Montespan nevner det i sine respektive memoarer.
Referanser
rediger- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b GeneaStar, oppført som Madame De Maintenon, GeneaStar person-ID daubignef[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som marquesa de Maintenon, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0039297[Hentet fra Wikidata]
- ^ Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p10207.htm#i102063, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ Antonia Fraser, Love and Louis XIV, side 149.
- ^ Antonia Fraser, Love and Louis XIV, side 150
- ^ Antonia Fraser, Love and Louis XIV, side 151.
- ^ a b Antonia Fraser, Love and Louis XIV, side 152
- ^ Antonia Fraser, Love and Louis XVI, side 149
- ^ Antonia Fraser, Love and Louis XIV, side 158.
- ^ Bertière, Simone : Les femmes de Louis XIV
Kilder
rediger- Antonia Fraser, Love and Louis XIV
- Veronica Buckley, Madame De Maintenon: The Secret Wife of Louis XIV. London, Bloomsbury, 2008. ISBN 0747580987