Skaperverksted

Møtested hvor entusiaster med felles teknologiinteresser møtes for å bli kjent og samarbeide

Skaperverksted, på engelsk ofte kalt hackerspace, makerspace, hacklab eller Fablab,[1] er en type verksted, ofte drevet av et fellesskap, hvor man ved hjelp av håndverktøy, digitale og analoge maskiner kan skape eller reparere ting. Skaperverkstedene er en del av skaperbevegelsen (engelsk maker movement) som foregår i mange land,[2] og kan sees på som en variasjon av gjør-det-selv.

Eksempel på et skaperverksted.

Skaperverkstedet er ofte et lokaldrevet verksted hvor entusiaster med felles interesser, ofte innen data, elektronikk, maskiner, gjenbruk og reverse engineering, kan møtes for å bli kjent og samarbeide. Konseptet kan også sammenfattes som «å samle folk med gode ideer på ett sted og la dem låne hverandres utstyr»[3], som en form for teknologisk sandkasse der eksperimentering kan munne ut i produkter på sikt. Et skaperverksted kan samtidig være er en arena der folk kan lære om teknologi og vitenskap i en annen kontekst enn skole og arbeidsliv. Det kan være et sted der folk lager ting ut fra lyst og nysgjerrighet, uten press for å bestå eksamen eller tjene penger til livets opphold.[4] I tillegg til å være et fysisk møtested er et skaperverksted også en hobby- eller interesseforening, uavhengig av hvor fast struktur organisasjonen har.

Oppbygning og organiseringRediger

Organiseringen av skaperverksted kan være veldig forskjellig. Noen skaperverksteder er selvstendige organisasjoner mens andre kan være en del av en større organisasjon som for eksempel en skole, et bibliotek. Også private firmaer kan ha skaperverksted som er tilgjengelige for de ansatte. Noen skaperverksteder er drevet av frivillige, mens andre er drevet av tilsatte eventuelt sammen med frivillige. Økonomisk kan skaperverksteder også være ulike. Noen skaperverksteder blir drevet uten økonomisk støtte fra andre enn medlemmene, mens andre skaperverksteder er blir støttet av offentlige midler, private sponsorer eller den organisasjonen de eventuelt hører under.

Det finnes ulike typer skaperverksteder. Mange av de norske skaperverkstedene har både digitale og analoge verktøy. Kjennetegnet ved de fleste skaperverksteder er at de er åpne, det vil si at folk utefra (ev. medlemmer) kan komme å lage eller reparere gjenstander. Noen av skaperverkstedene er medlemsbaserte og andre er opplærings-skaperverksteder. Opplæringsskaperverksteder finnes ofte på skoler, vitensentre og biblioteker og målet er å lære opp brukerne i å bruke de ulike verktøy. I skaperverkstedene på skolene, bibliotekene og vitensentrene er veiledere ofte opptatt av at det er en annen didaktisk metode å undervise på enn vanlig skoleundervisning.[5]

Vekstedet eller lokalet hvor foreningen bedriver sine aktiviteter er det sentrale elementet for et skaperverksted. Foreningen kan for eksempel gå sammen om å kjøpe dyrt utstyr som 3D-skriver, laserskjærer, datamaskiner, servere eller symaskiner . Et skaperverksted vil vanligvis tilby fasiliteter som strøm, internettilgang, kjøkken og toalett[6], men dette varierer fra sted til sted. Lokalet kan være alt fra en garasje i hagen til et stort lager, avhengig av budsjett og antall brukere.

Medlemmene av et skaperverksted eksperimenterer ofte med maskinvare basert på åpen kildekode, som arduino og Raspberry Pi. Mange vil også hevde at åpen kildekode-bevegelsen utgjør mye av det ideologiske grunnlaget for fenomenet skaperverksted, med dens fokus på åpne standarder, dugnadsarbeid og motvekt til kommersielle aktører.[7]

Verktøy på skaperverkstederRediger

I et skaperverksted er det ofte en del ulike verktøy, som kan brukes av brukerne av verkstedet etter opplæring. Skaperverksteder er også et samfunn av skapere (også kalt makere), dvs. de som bruker verktøyene i skaperverkstedene.[8]

ProgrammeringRediger

Et av temaene på skaperverksteder er programmering. På skaperverksted på skoler og vitensentre er det en del samarbeid med Lær Kidsa Koding og deres kodeklubber.

Digitale verktøyRediger

Håndverktøy og -teknikkerRediger

Skaperverksteder i NorgeRediger

Antallet av skaperverksteder i Norge har vokst kraftig siden 2012.[9]

Skaperverksteder på norske biblioteker og kulturhusRediger

Skaperverksteder på norske vitensentreRediger

Medlemsbaserte og åpne skaperverkstederRediger

Skaperverksteder på skolerRediger

GrunnskolerRediger

Videregående skolerRediger

Høgskoler og universitetRediger

FolkehøgskolerRediger

Organisasjoner og foreninger knyttet til makerspace-bevegelsenRediger

Skaperfestivaler og -konferanserRediger

Skaperfestivaler ligner ofte på Maker Faire , men er uavhengige av organisasjonen bak Maker Faire.

  • Create skaperfestival[28]
  • Oslo skaperfestival[29]
  • Trondheim Maker Faire[30]
  • Makerspacekonferansen[31]

Internasjonale skaperverksteder for musikkRediger

  • Music Hackspace (London)
  • Music Hackspace Dublin
  • CPH Music Maker Space (København)
  • Ljudmila (Ljubljana)
  • Radiona (Zagreb)

ReferanserRediger

[8][5]

  1. ^ Fablabs' hjemmeside
  2. ^ [1]
  3. ^ «Bygger fremtiden på nytt Petter Smart-verksted» Nrk.no, 28.11.2015.
  4. ^ Newitz, A.(2009): Live as if you are already in the future at hacker camp. Publisert hos teknologibloggen:io9 We come from the future Besøkt 05.12.2014.
  5. ^ a b Mitchel Resnick (2017). Lifelong Kindergarten Cultivating Creativity through Projects, Passion, Peers, and Play (engelsk). Cambridge, Massachussetts: MIT Press. s. 208. ISBN 978-0262037297. 
  6. ^ Roush, W.(2009): People doing strange things with soldering irons: A visit to hackerspace. Publisert hos økonomibloggen:Xconomy Besøkt 05.12.2014.
  7. ^ Roush, W.(2009): People doing strange things with soldering irons: A visit to hackerspace. Publisert hos økonomibloggen:Xconomy Besøkt 05.12.2014.
  8. ^ a b Doorley, S.,‎ Witthoft, S.,‎ Plattner, H. (2012). Lifelong Kindergarten Cultivating Creativity through Projects, Passion, Peers, and Play (engelsk). Hoboken, New Jersey: John Wiley & Sons. s. 272. ISBN 978-1118143728. 
  9. ^ «Antall makerspaces i Norge». Norway Makers. Besøkt 16. desember 2017. 
  10. ^ «Deichmanske bibliotek; Folkeverkstedet». Arkivert fra originalen 16. desember 2017. Besøkt 16. desember 2017. 
  11. ^ Horten Bibliotek: Folkeverkstedet
  12. ^ Verkstedet Bergen
  13. ^ Sølvberget makerspace
  14. ^ Skaperloftet
  15. ^ Makerspace Vitenfabrikken, hjemmeside
  16. ^ Creator Makerspace
  17. ^ FabLab NTNU Ålesund
  18. ^ Hackerspace NTNU
  19. ^ HiØ Makerspace
  20. ^ «Høgskolen i Oslo og Akershus: «Makeriet gjør det mulig»». Arkivert fra originalen 6. desember 2017. Besøkt 16. desember 2017. 
  21. ^ storbyuniversitetet, OsloMet-. «Makerspace, en kreativ lekeplass for alle». www.oslomet.no (norsk). Besøkt 14. november 2019. 
  22. ^ «Westerdals Makerspace». Arkivert fra originalen 16. desember 2017. Besøkt 16. desember 2017. 
  23. ^ Åpen sone for eksperimentell informatikk
  24. ^ [2]
  25. ^ «Jæren Folkehøgskole: Teknologi 2.0». Arkivert fra originalen 17. desember 2017. Besøkt 16. desember 2017. 
  26. ^ https://kidsakoder.no/om-lkk/
  27. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 17. januar 2021. Besøkt 31. mars 2021. 
  28. ^ Skape: Create Skaperfestivalen
  29. ^ Norway Makers: Oslo skaperfestival
  30. ^ «Maker Faire Trondheim: Trondheim Maker Faire». Arkivert fra originalen 22. november 2017. Besøkt 16. desember 2017. 
  31. ^ Norway Makers: Makerspacekonferansen 2018

LitteraturRediger

KilderRediger

Eksterne lenkerRediger