Skaperverksted

Møtested hvor entusiaster med felles teknologiinteresser møtes for å bli kjent og samarbeide

Skaperverksted, på engelsk ofte kalt hackerspace, makerspace, hacklab eller fablab[1], er en type verksted, ofte drevet av et fellesskap på et fellesområde, hvor man ved hjelp av håndverktøy, digitale og analoge maskiner kan skape eller reparere ting. Skaperverkstedene er en del av skaperbevegelsen (engelsk: maker movement) som foregår i mange land,[2] og kan sees på som en variasjon av gjør-det-selv.

Eksempel på et skaperverksted.
3D-skriver.
Laserskjærer.

Skaperverkstedet er ofte et lokaldrevet verksted hvor entusiaster med felles interesser, ofte innen data, elektronikk, maskiner, gjenbruk og reverse engineering, kan møtes for å bli kjent og samarbeide. Konseptet kan også sammenfattes som «å samle folk med gode ideer på ett sted og la dem låne hverandres utstyr»[3], som en form for teknologisk sandkasse der eksperimentering kan munne ut i produkter på sikt. Et skaperverksted kan samtidig være er en arena der folk kan lære om teknologi og vitenskap i en annen kontekst enn skole og arbeidsliv. Det kan være et sted der folk lager ting ut fra lyst og nysgjerrighet, uten press for å bestå eksamen eller tjene penger til livets opphold.[4] I tillegg til å være et fysisk møtested er et skaperverksted også en hobby- eller interesseforening, uavhengig av hvor fast struktur organisasjonen har.

Oppbygning og organisering rediger

Organiseringen av skaperverksted kan være veldig forskjellig. Noen skaperverksteder er selvstendige organisasjoner mens andre kan være en del av en større organisasjon som for eksempel en skole, et bibliotek. Også private firmaer kan ha skaperverksted som er tilgjengelige for de ansatte. Noen skaperverksteder er drevet av frivillige, mens andre er drevet av tilsatte eventuelt sammen med frivillige. Økonomisk kan skaperverksteder også være ulike. Noen skaperverksteder blir drevet uten økonomisk støtte fra andre enn medlemmene, mens andre skaperverksteder er blir støttet av offentlige midler, private sponsorer eller den organisasjonen de eventuelt hører under.

Det finnes ulike typer skaperverksteder. Mange av de norske skaperverkstedene har både digitale og analoge verktøy. Kjennetegnet ved de fleste skaperverksteder er at de er åpne, det vil si at folk utefra (ev. medlemmer) kan komme å lage eller reparere gjenstander. Noen av skaperverkstedene er medlemsbaserte og andre er opplærings-skaperverksteder. Opplæringsskaperverksteder finnes ofte på skoler, vitensentre og biblioteker og målet er å lære opp brukerne i å bruke de ulike verktøy. I skaperverkstedene på skolene, bibliotekene og vitensentrene er veiledere ofte opptatt av at det er en annen didaktisk metode å undervise på enn vanlig skoleundervisning.[5][6]

Vekstedet eller lokalet hvor foreningen bedriver sine aktiviteter er det sentrale elementet for et skaperverksted. Foreningen kan for eksempel gå sammen om å kjøpe dyrt utstyr som 3D-skriver, laserskjærer, datamaskiner, servere eller symaskiner . Et skaperverksted vil vanligvis tilby fasiliteter som strøm, internettilgang, kjøkken og toalett[7], men dette varierer fra sted til sted. Lokalet kan være alt fra en garasje i hagen til et stort lager, avhengig av budsjett og antall brukere.

Medlemmene av et skaperverksted eksperimenterer ofte med maskinvare basert på åpen kildekode, som arduino og Raspberry Pi. Mange vil også hevde at åpen kildekode-bevegelsen utgjør mye av det ideologiske grunnlaget for fenomenet skaperverksted, med dens fokus på åpne standarder, dugnadsarbeid og motvekt til kommersielle aktører.[7]

Verktøy på skaperverksteder rediger

I et skaperverksted er det ofte en del ulike verktøy, som kan brukes av brukerne av verkstedet etter opplæring. Skaperverksteder er også et samfunn av skapere (også kalt makere), dvs. de som bruker verktøyene i skaperverkstedene.[6]

Programmering rediger

Et av temaene på skaperverksteder er programmering. På skaperverksted på norske skoler og vitensentre er det en del samarbeid med den norske organisasjonen Lær Kidsa Koding og deres kodeklubber.

Digitale verktøy rediger

Håndverktøy og -teknikker rediger

Skaperverksteder i Norge rediger

Antallet av skaperverksteder i Norge har vokst kraftig siden 2012.[9]

Skaperverksteder på norske biblioteker og kulturhus rediger

Skaperverksteder på norske vitensentre rediger

Medlemsbaserte og åpne skaperverksteder rediger

Skaperverksteder på skoler rediger

Grunnskoler rediger

Videregående skoler med skaperverksted rediger

Høgskoler og universitet rediger

Folkehøgskoler rediger

Norske organisasjoner og foreninger knyttet til makerspace-bevegelsen rediger

Skaperfestivaler og -konferanser rediger

Skaperfestivaler ligner ofte på Maker Faire, men er uavhengige av organisasjonen bak Maker Faire.

Norge rediger

Det har i årenes løp blitt arrangert slike festivaler rundt omkring i Norge. Høsten 2017 ble Create skaperfestival arrangert i Stavanger.[37] Oslo skaperfestival har blitt avholdt flere år på rad i regi av organisasjonen Skaperskolen, som også arrangerer slike festivaler andre steder i landet, i tilknytning til ti ulike norske vitensentre.[38] Trondheim Skaperfest ble arrangert for tiende år på rad i august 2023[39], parallelt med at Skaperkonferansen 2023 gikk av stabelen.[40]

Internasjonale skaperverksteder for musikk rediger

  • Music Hackspace (London)
  • Music Hackspace Dublin
  • CPH Music Maker Space (København)
  • Ljudmila (Ljubljana)
  • Radiona (Zagreb)

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ «Bienvenido». FabLabs.io (engelsk). The Fab Lab Network. Besøkt 23. august 2023. 
  2. ^ Makerspaces.com (27. november 2015). «What is a Makerspace? Is it a Hackerspace or a Makerspace?». Makerspaces.com (engelsk). Besøkt 23. august 2023. 
  3. ^ Topdahl, Rolv Christian (28. november 2015). «Bygger fremtiden på nytt Petter Smart-verksted». NRK. Besøkt 23. august 2023. 
  4. ^ «Live As If You Are Already In The Future At Hacker Camp». Gizmodo (engelsk). 17. august 2009. Besøkt 23. august 2023. 
  5. ^ Mitchel Resnick (2017). Lifelong Kindergarten Cultivating Creativity through Projects, Passion, Peers, and Play (engelsk). Cambridge, Massachussetts: MIT Press. s. 208. ISBN 978-0262037297. 
  6. ^ a b Doorley, S.,‎ Witthoft, S.,‎ Plattner, H. (2012). Lifelong Kindergarten Cultivating Creativity through Projects, Passion, Peers, and Play (engelsk). Hoboken, New Jersey: John Wiley & Sons. s. 272. ISBN 978-1118143728. 
  7. ^ a b Roush, W.(2009): People doing strange things with soldering irons: A visit to hackerspace. Publisert hos økonomibloggen:Xconomy Besøkt 05.12.2014.
  8. ^ Baune, Runar; Naturfagsenteret. «Plastforming». naturfag.no (norsk). Besøkt 15. oktober 2022. 
  9. ^ «Antall makerspaces i Norge». Norway Makers. Arkivert fra originalen 16. desember 2017. Besøkt 16. desember 2017. 
  10. ^ «Deichmanske bibliotek; Folkeverkstedet». Arkivert fra originalen 16. desember 2017. Besøkt 16. desember 2017. 
  11. ^ Horten Bibliotek: Folkeverkstedet
  12. ^ Verkstedet Bergen
  13. ^ «Sølvberget makerspace». Arkivert fra originalen 17. desember 2017. Besøkt 16. desember 2017. 
  14. ^ «Skaperloftet». Arkivert fra originalen 17. desember 2017. Besøkt 16. desember 2017. 
  15. ^ «Hva skjer : Aktiviteter og arrangementer». DuVerden. Besøkt 23. august 2023. 
  16. ^ «Makerspace Vitenfabrikken». Vitenfabrikken. Besøkt 23. august 2023. 
  17. ^ «Makerspace Bodø». www.makerspacebodo.no (norsk). Besøkt 23. august 2023. 
  18. ^ «Welcome to Creator Makerspace» (engelsk). Besøkt 23. august 2023. 
  19. ^ «Marineholmen Makerspace» (engelsk). Marineholmen Makerspace. Besøkt 23. august 2023. 
  20. ^ «Reaktor 51 – // SKAPERVERKSTED FOR ALLE //». 23. august 2023. Besøkt 23. august 2023. 
  21. ^ https://elvebakken.vgs.no/nyhetsarkiv/lordagsskole/
  22. ^ https://sparebankstiftelsen.no/tildelinger/skaperglede-kreativitet-og-fagkunnskap/
  23. ^ https://viken.no/rud-vgs/om-skolen/prosjekter-og-satsinger/entreprenorskap-og-innovasjonsarbeid/makerspace.137235.aspx
  24. ^ https://skaperverksted.vaagen.vgs.no/
  25. ^ FabLab NTNU Ålesund
  26. ^ Hackerspace NTNU
  27. ^ «HiØ Makerspace». Arkivert fra originalen 17. desember 2017. Besøkt 16. desember 2017. 
  28. ^ «Høgskolen i Oslo og Akershus: «Makeriet gjør det mulig»». Arkivert fra originalen 6. desember 2017. Besøkt 16. desember 2017. 
  29. ^ storbyuniversitetet, OsloMet-. «Makerspace, en kreativ lekeplass for alle». www.oslomet.no (norsk). Besøkt 14. november 2019. 
  30. ^ «MAKE NTNU». 
  31. ^ «Westerdals Makerspace». Arkivert fra originalen 16. desember 2017. Besøkt 16. desember 2017. 
  32. ^ Åpen sone for eksperimentell informatikk
  33. ^ [1]
  34. ^ «Jæren Folkehøgskole: Teknologi 2.0». Arkivert fra originalen 17. desember 2017. Besøkt 16. desember 2017. 
  35. ^ https://kidsakoder.no/om-lkk/
  36. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 17. januar 2021. Besøkt 31. mars 2021. 
  37. ^ «Create Skaperfestivalen». www.skape.no. 2017. Besøkt 23. august 2023. «Create, oppfinner- og skapefestival 1. og 2. september 2017» 
  38. ^ «Yrende skaperliv på Oslo Skaperfestival – Skaperskolen.no». Besøkt 23. august 2023. «Skaperskolen arrangerer årlige skaperfestivaler på de 10 regionale vitensentre rundt omkring i landet. Først ut var Oslo Skaperfestival som ble arrangert på Deichman Hovedbiblioteket 11.–12. oktober av Deichman bibliotek, Oslo Vitensenter/Norsk Teknisk Museum og Norway Makers.» 
  39. ^ «Trondheim Skaperfest - En festival for skaperglede!». www.skaperfest.no (norsk). 2023. Besøkt 23. august 2023. «Skaperfest gjør det lett for både små & store å utforske og oppdage nye skapende aktiviteter. I 2023 fyller vi 10 år og fyller torvet med ekstra masse flotte og fiffige ting! Gratis og gøy for alle!» 
  40. ^ «Skaperkonferanse». Norway Makers (norsk). 2023. Besøkt 23. august 2023. «Skaperkonferansen 2023 arrangeres samtidig med Trondheim Skaperfest, så dette er en unik mulighet til også å bli kjent med andre skapere i Norge. | På kvelden er det også duket for fest og feiring av tiårsjubileet til Trondheim Skaperfest.» 

Litteratur rediger

Kilder rediger

Eksterne lenker rediger