Symaskin
Symaskinen er en maskin som syr og gjør syingen raskere enn ved sying for hånd. Det første patentet var i 1846 av Elias Howe.[1]
Historie rediger
Symaskinen erstattet for en stor del håndsømmen og effektiviserte tekstilbransjen. I årtusener har mennesker brukt nål og tråd til å sy tøy og lærstykker til klær, sko, innredning og seil til båter. Prydsøm eller broderi er en av de eldste måtene å dekorere tekstiler på. Ødelagte eller slitte tekstiler kan repareres ved å stoppe dem.
Søm har tradisjonelt vært kvinnearbeidet som har foregått i hjemmet, mens skredderhåndverket ble profesjonelt utført av menn. Splittelsen mellom hjemmesøm og industrisøm har holdt seg helt frem til i dag. Symaskinen har overtatt for håndsømmen innenfor begge områder. På midten av 1700-tallet i Storbritannia skjedde de første eksperimenter med å lage en symaskin. Dette forsøket og senere forsøk var mislykkede, dels på grunn av tekniske problemer og dels på grunn av motstand fra arbeiderne. Først i 1846 tok amerikaneren Elias Howe ut patent på en maskin med nål og skyttel, som laget en søm med to tråder. Denne maskinen var basert på W. Hunts forsøk fra ti år tidligere der nålen for første gang hadde øye nær spissen. Prinsippet brukes fortsatt i dag. En overtråd føres ved hjelp av nålen ned i stoffet og henter opp undertråden som føres av skyttelen i spolehuset. De aller fleste symaskiner er dobbelttrådet.
De første maskinene ble drevet med håndkraft, enten med sveiv eller som tråmaskin, mens etter hvert slo de elektriske symaskinene igjennom også for hjemmemarkedet. Motor kunne også settes på eldre maskiner. I 1851 tok Isaac Merrit Singer ut patent på en forbedret og mer praktisk utgave av Howes maskin. Det ble grunnlaget for det verdenskjente Singer Manufacturing Company. Fra slutten av 1860-tallet overtok de som markedsledende etter produsenten Wheeler & Wilson. Deres maskiner ble først og fremst brukt i industrien. Også europeiske symaskinprodusenter kom etter hvert på markedet, for eksempel sveitsiske Bernina og svenske Husqvarna. I siste halvdel av 1900-tallet har også japanske produsenter fått sterke posisjoner.
På 1800-tallet var spesielt damemoten avhengig av håndsøm på grunn av klærnes dekorative detaljer som maskinene ikke kunne utføre. Skredderhåndverket beholdt derfor sin posisjon lenge etter at symaskinen hadde slått igjennom. Konfeksjonsindustrien ble i første rekke utviklet gjennom produksjon av enkle arbeidsklær og uniformer. Først på 1920-tallet ble damemoten tilpasset en industriell produksjon gjennom Coco Chanels enkle og funksjonelle stil. Da var symaskinen allerede vel innarbeidet i de fleste husholdninger. Det var en av de første tekniske innretningene som fikk plass i hjemmet til tross for at det var en dyr investering. En stor del av familienes klær ble sydd i hjemmet. Men mange kvinner tok også på seg oppdrag, enten på privat basis eller gjennom det såkalte «forlagssystemet». En kleshandler kjøpte opp tøy, skar det til og sendte stykkene til en syerske. Syersken satt hjemme i sin egen stue og sydde plaggene ferdig. Mange enslige kvinner kunne dermed tjene til livets opphold takket være symaskinen.
Symaskinens far rediger
Elias Howe ble født 9. juli 1819 i Spencer, Massachusetts og døde den 3. oktober 1867 i Brooklyn, bare 48 år gammel. Han var en amerikansk oppfinner og regnes som symaskinens far. Elias bodde i sin barndom og som tidlig voksen i Massachusetts. Her hadde familien hans et småbruk og Elias måtte bruke mye av sin ungdom til å hjelpe faren sin i mølla. Han fikk kun gå på skole i vintermånedene, og fikk ikke mer utdanning enn den lokale skolen kunne tilby. Da han fylte 16 år, ble han satt i lære hos en lokal tekstilforhandler. I 1837 flyttet han til storbyen for å finne jobb. I 1841 ble Elias gift og fikk senere tre barn. Han hadde store problemer med helsa og kona måtte sy tøy for å betale familiens regninger.
Det var ikke mange som var overbevist over ideen hans, han prøvde seg på symaskinen slik som mange andre hadde prøvd før ham. Dette inkluderte Walter Hunt, som hadde jobbet med samme idé før Elias. Da Elias ville realisere denne ideen hadde han mye uhell, blant annet at verkstedet hans brant ned, og da han endelig oppfant den fungerende maskinen 10. september 1846 og fikk patent på den, solgte han symaskinene så dyrt at de færreste hadde råd til dem. Lenge slet Elias med dårlig økonomi, da han prøvde å selge maskinen i utlandet, ble han svindlet, og svært få kjøpte symaskinene i Amerika. Kort etter døde hans kone.
Elias måtte forsvare patentet sitt i 1854, fordi da han kom tilbake til USA fra en tur i Europa, fant han ut at Isaac Singer hadde forbedret hans maskin og startet en konkurrerende bedrift. Elias måtte kjempe for å tjene en andel av det Singer tjente. Elias gav mye av det han nå tjente til amerikanske hæren. Under borgerkrigen i USA måtte Elias kjempe i hæren fra 14. august 1862 til 19. juli 1865. I 1865 stiftet han firmaet Howe Machine Company i Bridgeport, Connecticut. Hans symaskin vant gullmedalje på Paris-utstillingen i 1867. Både Elias Howe og Isaac Singer døde som mange-millionærer.
Produsenter rediger
Wheeler & Wilson Company rediger
Selskapet var det som først slo igjennom som storprodusent av symaskiner. Selskapet ble etablert i New York i 1851. Det var et partnerskap mellom forretningsmannen Nathaniel Wheeler og oppfinneren Allen B. Wilsom. Wheeler & Wilsons produksjon økte fra ca. 200 maskiner i 1851 til rundt 300 000 i 1875. To ganger vant en Wheeler & Wilson maskin American Institute-ustillingen: i årene 1863 og 1865. Fram til 1867 var dette det selskapet som solgte mest symaskiner. De produserte ca. 15 forskjellige symaskiner. I 1905 kjøpte Singer opp Wheeler & Wilson.
Singer rediger
Singer er verdens eldste og mest kjente produsent av symaskiner. Som ung hadde Isaac Merrit Singer en usedvanlig interesse for mekaniske ting. Han ble født i 1811, han tilbrakte sin ungdom som skuespiller, men da han som 38-åring flyttet til New York, brukte han all sin tid på å være oppfinner. I 1850 ble han fascinert av tidligere forsøk på å automatisere syprosessen. I 1850 utviklet Isaac Singer verdens første fungerende symaskin, og sammen med den amerikanske advokaten Edward B. Clark stiftet han I.M.Singer & Company. I 1853 ble fabrikken flyttet til New York City og de første symaskinene begynte å selges for $100. En Singer symaskin vant 1. premie på Verdensutstillingen i Paris i 1855. I 1856 ble også en lett maskin med navn Turtleback introdusert.
I 1863 ble Singer Manufacturing Company et aksjeselskap. På den tiden ble det solgt ca. 20 000 husholdnings-symaskiner årlig. Fire år senere begynte selskapet å produsere symaskiner i utlandet, de startet i Glasgow i Skottland. Singers varemerke, «rød S» kom i 1870. I 1889 introduserte Singer den første elektriske symaskinen.
I 1908 ble den nye Singer-bygningen i Broadway 149 ferdig i New York, 47 etasjer høy. Det ble den første skyskraperen og den høyeste bygningen i verden på den tiden. Denne bygningen ble hovedkontoret for administrasjonen i 54 år. I 1913 solgte Singer 3 millioner symaskiner årlig, en stor vekst i salget. I 1927 ble det første Singer Sewing Center, der det var mulig å lære å sy ved å ta et sømkurs, senteret åpnet i New York City. Året etter begynte Singer å også produsere støvsugere.
Fra 1939 – 1945 måtte Singer vente med symaskin-produksjonen for å produsere krigsvarer slik som bombesikter og gassmasker, men symaskin-produksjonen kom i gang igjen i 1945. I 1951 feiret Singer 100-årsjubileum. Det årlige salget hadde på den tiden nådd svimlende 307,8 millioner symaskiner! Singer ble registrert på New York børsen i 1958. Administrasjonen ble flyttet til R.C.A. bygningen i New York City i 1962. I 1966 toppet konsernsalget med en milliard dollar, men det antallet ble doblet i 1970 da konsernsalget nådde to milliarder.
Athene 2000, verdens første elektroniske husholdnings-symaskin ble introdusert i 1975. Tre år senere ble Touch – Tronic 2001 introdusert i USA. I 1979 ble Singers hovedkontor nok en gang flyttet. Denne gangen til Stamford i Connecticut. Seks år senere blir "Miracle Maskin" lansert. "Fashionmaker" ble lansert i 1986 og dens spesialitet var avansert dekorsøm.
I 1997 ble Singer nok en gang flyttet; denne gangen til Murfreesboro i Tennessee. I 1998 introduserte Singer Quantum XL-1000. Det ble den mest avanserte computerstyrte symaskinen for hjemmemarkedet. I 2000 feiret Singer sitt 150-årsjubileum. Dessuten annonserte firmaet at de nå gikk sammen med Nintendo for å få lagd en datastyrt symaskin ved hjelp av Game Boy- systemet. Og to år senere introduserte Singer Quantum XL – 5000.
Bernina rediger
I 1890 åpnet Karl Friedrich Gegauft en brodeributikk og et verksted i Steckborn i Sveits, dette var for å produsere sin nye oppfinnelse en monogramsymaskin. I 1893 fant Friedrich opp den første kjedesting-maskinen i verden. Denne maskinen sydde 100 sting per minutt, og det var regnet som mye. I 1929 opprettet Friedrichs sønner, Fritz og Gustav, en ny fabrikk i Steckborn for å øke produksjonen. I 1932 ble en ny symaskin introdusert, nemlig Bernina 105, som var den første symaskinen som ble kalt Bernina. Symaskinen ble oppkalt etter fjellet som ligger ved Steckborn. Maskinens gode kvalitet førte til godt salg. Det var også på denne tiden selskapet ble navngitt til Bernina. I 1943 bygde Bernina den første friarm og sikksakksymaskinen i verden, Bernima 125, og dette videreførte tradisjonen med utvikling.
I 1975 overtok Odette Ueltschi Gegauf, som var datter av Fritz Gegauf, hele kontrollen over Bernina. I 1986 ble den første helt elektroniske symaskinen fra Bernina introdusert. Denne maskinen gjorde mange sømoppgaver enklere samtidig som den beholdt tradisjonen med høy kvalitet og god fagmessig utførelse. I 1987 overtok Hanspeter Ueltschu Bernina. Hans visjoner åpnet veien for den ny teknologi. I 1998 ble Arista 180 introdusert på markedet. Denne symaskinen hadde førsteklasses muligheter for datarelatert bruksmåte. En broderisymaskin som kunne tilpasses kundens behov og som inspirerte folk som syr verden rundt. I 2002 introduserte Bernina den første broderisymaskinen med Microsoft Windows bruksmåte. I 2007 feiret Bernina med stolthet sitt 75-årsjubileum.
Referanser rediger
- ^ «sewing machine | Britannica». www.britannica.com (engelsk). Besøkt 28. januar 2022.
- ^ «Symaskin». digitaltmuseum.no. Besøkt 28. januar 2022.
- ^ «Symaskin». digitaltmuseum.no. Besøkt 28. januar 2022.