Verktøybibliotek
Et verktøybibliotek eller fellesverksted er en type utstyrsbibliotek hvor man kan låne verktøy. De drives ofte av offentlige biblioteker eller ideelle organisasjoner, og i mange tilfeller kan privatpersoner låne verktøy gratis eller mot en liten avgift.[1] Typiske hovedoppgaver for et verktøybibliotek kan være:
- Utlån: Tilgjengeliggjøre all slags verktøy for bruk i personlige og hobbyprosjekter.
- Håndhevelse: Sikre at lånt verktøy blir returnert i god tilstand og innen rimelig tid, slik at verktøybeholdningen blir tilgjengelig for andre og er bærekraftig på lang sikt. Personalet søker også erstatning for tapt verktøy og verktøy som returneres sent.
- Vedlikehold: Utførelse av rutinemessig vedlikehold og reparasjoner på utstyr for å sikre at det er i god tilstand og for å forlenge levetiden. Dette utføres vanligvis av frivillige eller ansatte.
- Opplæring: Noen verktøybiblioteker tilbyr også opplæring, for eksempel om trearbeid eller grunnleggende vedlikehold av bil.[2]
Noen biblioteker har minimum 18-års aldersgrense for å låne verktøy.[3] Det finnes programvareplattformer for å administrere utlån av verktøy og utlån av andre typer utstyr.[4]
Eksempler på oppgaver man kan gjøre på et fellesverksted er snekring, hobbyprosjekter, maling, smøring av ski, mekking av sykkel, og så videre.[5]
Historie rediger
I 1943 ble det første kjente verktøybiblioteket startet av Gross Pointe Rotary Club i Grosse Pointe, Michigan.[6]
I 1976 oppstod et annet tidlig verktøybibliotek i Columbus (Ohio) som i starten ble drevet av byen, men siden har blitt tatt over av den ideelle organisasjonen ModCon Living som arbeider for å bevare hjem. ModCon Living Tool Library har gitt over 4500 gratis verktøy til enkeltpersoner og ideele organisasjoner.[7]
På slutten av 1970- og 1980-årene ble det grunnlagt flere verktøybiblioteker i USA, for eksempel The Phinney Tool Library i 1978 og The Berkeley Tool Library i 1979.[8][9] På Atlanta Community ToolBank var verktøyene reservert for ideelle organisasjoner og andre som utførte frivillige oppdrag, og verktøyet var dermed er ikke tilgjengelig for enkeltpersoner.
I 2009 startet bydelen West Seattle i Washington opp et verkstedbibliotek for privatpersoner og organisasjoner samtidig som de oppmuntret til bærekraftig byliv. I 2011 anerkjente tidsskriftet Popular Mechanics opprettelsen av lokale verktøybibliotek som en av de 10 beste måtene å forandre verden på, og ordningen i West Seattle ble fremhevet som et eksempel.[10]
Som svar på anerkjennelsen begynte organisasjonen Share Starter å tilby et gratis "startsett" for verktøybibliotek bestående av retningslinjer, ofte stilte spørsmål og eksempler på dokumenter for alle som er interesserte i å starte sitt eget utstyrsbibliotek.[11]
Utbredelse rediger
Foruten i Norge[12][13][14][15] finnes verktøybiblioteker også i USA og Storbritannia, for eksempel i Edinburgh, Glasgow[16] og Liverpool.[17][18]
Det finnes borettslag med felles verksted, for eksempel på Kampen borettslag i Oslo[19][20] og Vindmøllebakken i Stavanger.[21]
Utstyr og fasiliteter rediger
Grunnninnredning rediger
Grunnninnredningen på verkstedet kan for eksempel være et godt arbeidslys, arbeidsbenk med skrustikke, høvelbenk, skismørebenk, arbeidsstativ for sykkel, sykkelpumpe, brannslukker, støvsuger, feiebrett, kost og søppelpose.
Verktøy rediger
Verktøy kan bringes av brukerne eller stilles til disposisjon av verkstedet. I noen tilfeller er verkstedet kun utstyrt med enkelt håndverktøy, mens dyrere spesialverktøy må medbringes av den enkelte.
Hva slags verktøy et verkstedsbibliotek bør ha varierer med brukernes behov. Man må veie opp behov for verktøy som er nyttig for mange mot verktøy som vil bli lite brukt og tar verdifull plass. For eksempel kan hageredskaper være nyttig dersom flere av brukerne har hage, men kan være lite relevant hvis brukerne ikke har eller er interesserte i hage.
Sikkerhet rediger
En del maskinverktøy kan være farlige å bruke, og har aldersgrense eller kan kreve opplæring. For eksempel kan bordsirkelsag være meget farlig siden operatøren holder materialet som sages i stedet for å holde i sagen, hvilket gjør at det er fort gjort å ved uhell bevege fingrene inn i det spinnende sagbladet. Bordsager kan også gi farlig tilbakeslag (kickback). En dykksag med skinne kan derimot være et tryggere alternativ[22] som til hobbybruk kan oppnå mye av de samme resultatene, og er derfor et mye bedre alternativ til delte hobbyverksteder med tanke på ansvar, risiko for personskade og opplæring.
Ordensregler rediger
Et velfungerende verktøybibliotek har retningslinjer som brukerne må følge.
Rydding etter arbeid rediger
Brukerne av et fellesverksted er ansvarlige for å rydde opp etter seg. Hver enkelt holde det rent og ryddig. For eksempel kan det forventes at man rydder på plass igjen verktøy, støvsuger eller feie opp flis og slipestøv, lufter ut lukt etter maling, lakk og kjemikalier.
Merking av arbeid rediger
Dersom man forlater pågående arbeid bør det merkes med navn, adresse, mobilnummer og dato arbeidet ble påbegynt.[5]
Oppbevaring og tidsfrist rediger
I fellesverkstedet til ett borettslag forventes det at arbeid bør kunne ferdigstilles i løpet av 3-5 dager, og hensatt materiell, gjenstander og verktøy kan bli fjernet for eiers risiko.[5] Et fellesverksted er ikke et sted for oppevaring av personlige eiendeler.
Håndhevelse rediger
For å sikre at verkstedet holdes ryddig og ordentlig bør det også være noen som håndhever at søppel kastes, at ikke-fungerende utstyr enten repareres eller kastes innen rimelig tid, og at forlatte prosjekter kasseres.
Åpningstider rediger
Noen selvbetjente verksteder er døgnåpne, men man må uansett ta hensyn til helligdagsfred og nattero/stilletid, og ikke være til bryderi for naboer. For eksempel kan eierne kreve at det er stilletid og at det ikke foregår støyende arbeid mellom 22:00 til 07:00.
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ O'Loughlin, Margie (5. september 2016). «St. Paul Tool Library soon to open in Midway». Midway Como Monitor. 42. s. 1.
- ^ «Events». Arkivert fra originalen 4. august 2022. Besøkt 3. august 2022.
- ^ «Verktøybiblioteket - Trondheim folkebibliotek». biblioteket.trondheim.kommune.no. Besøkt 10. juli 2023.
- ^ «The Chicago Tool Library». Besøkt 13. september 2019.
- ^ a b c «Verkstedet – KAMPEN TERRASSE BORETTSLAG». Besøkt 31. juli 2023.
- ^ «Special Collections | Grosse Pointe Public Library». Besøkt 15. mars 2021.
- ^ Weiker, Jim (October 18, 2009). "Tool Library welcomes borrows in Columbus Arkivert 27. mars 2011 hos Wayback Machine.." The Columbus Dispatch.
- ^ Stellin, Susan (4. november 2004). «Library Science, Home Depot Style». New York Times. Besøkt 25. februar 2021.
- ^ «Library Dispenses Tools and Home-Repair Advice». Berkeley Daily Planet. 19. august 2005.
- ^ DeMatto, Amanda. «DIY Heroes: 10 Backyard Builders Changing the World».
- ^ Dunn, Patrick. «How to Start a Tool Library». Besøkt 16. oktober 2016.
- ^ «Verktøybibliotek - Deichman.no». deichman.no (norsk). Besøkt 10. juli 2023.
- ^ knut (6. september 2019). «Her låner du verktøy – gratis». Trondheim 2030. Besøkt 10. juli 2023.
- ^ Skille, Alf (9. juni 2017). «Norges første verktøybibliotek». NRK. Besøkt 10. juli 2023.
- ^ Bævre, Ann Iren. «Nå kan du låne to bøker og en borhammer på biblioteket». adressa.no. Besøkt 10. juli 2023.
- ^ «Glasgow Tool Library - Glasgow Tool Library». Besøkt 15. august 2022.
- ^ «Edinburgh Tool Library - Edinburgh Tool Library». Besøkt 9. desember 2021.
- ^ «Liverpool Tool Library». Besøkt 15. august 2022.
- ^ «Fryserom ble fellesverksted (Borettslaget Kampen) - Bolig & miljø 03, 2015 av OBOS BBL» (PDF).
- ^ «Bolig & miljø 03, 2015 by OBOS BBL - Issuu». issuu.com (engelsk). 9. mars 2016. Besøkt 30. juli 2023.
- ^ «Mens hele Norge ble isolert, kunne beboerne i dette borettslaget leve tett og sosialt – uten å bryte smittevernreglene». www.aftenposten.no. 18. mai 2020. Besøkt 31. juli 2023.
- ^ «5 smarte tips til deg som skal kjøpe dykksag». www.tools.no (norsk). Besøkt 5. august 2023.