Skånes skanse
Skånes skanse på Skånes ved Trondheimsfjorden utenfor Levanger ble oppført under den såkalte Hannibalsfeiden mellom Danmark og Sverige i 1643–1645 under ledelse av lensherre Fredrik Urne og krigskommissær Jacob Morgensen. Rester av denne er ennå synlige i terrenget. Hovedskansen ble oppført der gården Skånes vestre ligger i dag, sannsynligvis på 1670-tallet.[1] Det er sannsynlig at den første delen som ble oppført var den såkalte Stjerneskansen, eller stjerneredutten, som ligger på en høyde over selve Skånes.[1]
| Skånes skanse | |||
|---|---|---|---|
| Land | Norge | ||
| Kart | |||
 Skånes skanse 63°46′09″N 11°24′03″Ø | |||
Det er imidlertid uklart om Stjerneskansen var en del av en hovedskanse allerede fra 1643. En redutt er en vanlig betegnelse på en framskutt stilling, og stjerneskansens utforming og plassering i forhold til hovedskansen minner om samtidige redutter, blant annet de man finner ved Stene skanse i Verdal. Stjerneskansens funksjon kan ha vært utsiktspost hvor man kunne se hele området rundt Skånes, eller et forsvarspunkt mot veien. Man har få kilder, men et kart fra ca. 1683 og Lorentz Diderich Klüwers kart fra 1824 viser både hovedskansen og redutten.[2] Man kan tenke seg at begge delene ble påbegynt i 1643 da det tok ca 2 år å ferdigstille. Men den generelle antagelsen er at hovedskansen ble oppført på 1670-tallet. Den kan ha blitt utvidet i 1683, da kartet fra samme år som viser skansen og redutten er et planleggingskart med bygningsmål.[3] Senere militærkart viser ikke redutten.
Foruten de forskjellige kartene er det som sagt få kilder til skansen. En av de tidligste kildene, fra 1675, forteller av den svenske generalmajor Carl Sparre fikk underretning om at det ved Skånes skanse var 50 mann som voktet proviantlageret. Det er i tillegg et dagboknotat fra generalløytnant Kristian Gyldenløve. Gyldenløve skriver at skansen var velutstyrt og velanlagt. Han beskriver også stjerneredutten som en enkel «træskanse», og viser til den som «stjerneskandse[n]».[1]
Skånes skanse fungerte som et knutepunkt for transport og sikring av forsyninger til grensen, deriblant Stene skanse i Verdal. En skriftlig kilde fra 1710 antyder at Skånes ble ansett som viktig. Mer enn 10 000 flere dagsrasjoner ble sendt til Skånes enn til Trondheim.[2][4] Skånes ligger på en landtunge som på 1600-1700-tallet stakk mer ut i fjorden, men sedimentering som følge av et bekkeutløp og moderne landbruk har ført til at vikene på hver side er fylt igjen. Det er sannsynlig at landtungen var en øy i sen bronsealder/eldre jernalder. Gerhard Schøning registrerte i 1773 bautaer på landtungen.[5] Det er i tillegg registrert bergkunst, noe som tyder på at Skånes hadde en religiøs funksjon.
Det militære nærværet var en viktig del av samfunnet i Levanger og Skogn i skansens samtid, og kavaleriet hadde en leir ved Levanger gård. Et gammelt militærkart som senere ble kopiert av Schøning og Klüwer viser at også Halsstein bygdeborg i Levanger kan ha vært planlagt som en kanonstilling. Det er imidlertid uvisst om Halsstein faktisk ble benyttet til dette formålet. Som en følge av det militære nærværet og den spente situasjonen, ble det avholdt flere store militærøvelser. Skånes skanse blir nevnt i forbindelse med en av disse. Øvelsen ble avholdt i 1648 mens oberst Benedict Kress var kommandant for skansen. Kress var gammel yrkesmilitær, og veteran fra tredveårskrigen. Han la derfor strenge krav til disiplin. Soldatene ved skansen, som stort sett var utkommanderte bønder, ble delt inn i to deler: en som skulle forsvare skansen, og en som skulle gå til angrep. For å gjøre øvelsen mer realistisk besluttet han å skyte med skarpt mot angriperne fra en av kanonene på skansen. Som et resultat av dette ble en av soldatene alvorlig kvestet, og døde senere av skadene. Kress ble stilt for krigsrett i Trondheim, og henrettet i 1649. Av rettsdokumentene framgår det også at han året før skulle ha hugget en soldat med kården sin, angivelig fordi soldaten skal ha klaget på et ubrukelig gevær. Han ble gravlagt ved Vår Frue kirke i Trondheim.[6]
Den eneste gangen det var en reell trefning ved Skånes skanse var i forbindelse med general Armfeldts hærtog høsten 1718. Det ble i den forbindelsen løsnet kun noen få skudd, før kommandanten oppga skansen til svenskene.[2][4] Et kart tegnet av den svenske offiseren Gab. Cronstedt i forbindelse med den svenske okkupasjonen viser at skansen var svært velutstyrt. På kartet er det anført flere ulike bygninger, deriblant et eget bakeri og en ammunisjonskjeller som i dag ligger under et av uthusene på gården Skånes vestre. I tillegg er det anført flere retransjementer foran skansen. Ifølge Cronstedt var Skansen ved Armfeldts angrep i 1718 bemannet med 130 landdragoner og innkalte bønder.[7][8]
Da svenskene forlot Skånes, satte de fyr på skansen. En ny skanse ble planlagt. Et kart og et prospekt fra ca. 1720 viser den nye skansen.[9] Skånes var i bruk som skanse fram til 1747.[2] Fundamentene til bastionene er ennå synlige i terrenget rundt gårdstunet.
Kommandanter rediger
Man kjenner til følgende kommandanter ved skansen:
- Oberst Benedict Kress (1647-1648)
- Kaptein Kristian Wibe (1692–1701)
- Morten Madsen (1701-1717)
- Andreas Pihl (1717–1718)
- Fredrik Johan von Wahlen (1718- ca 1720)
- Kaptein Buchner, oppført som kommandant i Fogderegnskap for 1723 (Ca 1720-??)
- Holger Kofoed (17??-1747)
Galleri rediger
-
Kart over Skånes skanse med stjerneredutt fra 1683. -
Gab Cronstedts kart over Skånes fra 1718. -
Lorentz Diderich Klüwers kart over restene av skansen med stjerneredutt fra 1824. -
Kruttkjelleren fra Skånes skanse med potetkasser. -
Gerhard Schønings tegning av bauta fra Skånes. Tegnet under hans reise i trøndelagsfylkene i årene 1773-1774 -
Tabell over sannsynlige landskapsendringer ved Skånes fra Bronsealder til moderne tid. Tabellen er svært forenklet.
Referanser rediger
- ^ a b c Kristen Mo 2003, «Skånes øvre skanse - den eldste? Hva kan et kart fra 1695 fortelle?» I Levanger Historielag Årbok 2003.
- ^ a b c d Nils Hallan 1969. 1969 Skogn historie. Ålmenn bygdesoge for Skogn, Frol og Levanger. Volum IV B. Skogn: Nemnda for Skogn historie.
- ^ Se kart i galleri. Se ellers Nord-Trøndelags-bindet i Gamle norske kart. Samkatalog over utrykte kart fra de siste 300 år. Rolf Fladby et al. (red.). Norsk lokalhistorisk institutt, Oslo
- ^ a b Nils Hallan 1964. Skogn historie. Ålmenn bygdesoge for Skogn, Frol og Levanger. Volum IV A. Skogn: Nemnda for Skogn historie.
- ^ Gerhard Schøning 1910. Reise som giennem en deel af Norge i de aar 1773, 1774, 1775 paa hans majestæt kongens bekostning er giort og beskreven. Volume Andet bind. Trondheim: Det Kgl. norske videnskabers selskab.
- ^ Are Skarstein Kolberg 2011. «Skansen ved fjorden» Arkivert 24. mars 2015 hos Wayback Machine.. Kronikk i Trønderavisa 14. mars 2011.
- ^ Adresseavisen 1959. Innherredsgården som er bygget på en festningsvoll. Adresseavisen, 3. juli 1959: 3.
- ^ Se kart i galleri. Kart tilgjengelig fra det Svenske riksarkivet
- ^ Se bilde. Prospekt og kart tilgjengelig ved Det Kgl. Bibliotek i København.