Halsstein bygdeborg
Halsstein bygdeborg ligger i Levanger sentrum og nær jernalderens stormannsgård på Geite, og ligger godt synlig i terrenget. Et eldre navn på området er Frol, som også er brukt som kommunenavn.
| Halsstein bygdeborg | |||
|---|---|---|---|
| Land |  Norge | ||
 Halsstein bygdeborg 63°43′40″N 11°17′41″Ø | |||
Områdets historie og synlige spor rediger
Levanger by har vokst fram under en uvanlig stor borg som trolig er mer enn 2000 år gammel, 200 til 300 år f.Kr. I så henseende kan borgen kalles en byborg for Levanger, bygd i en tidsepoke vi vet veldig lite om, annet enn at det var en betydelig jernkultur i fjellene innenfor. Men siden Levanger er et av de mest strategiske stedene i gamle Trøndelag, da maktgrunnlaget i landet lå nettopp her, bekrefter den uvanlig store borgen (langt større en f.eks. Sverresborg i Trondheim) at det må ha vært mye å verne og forsvare i dette distriktet. Siden det er et sammenfall i tid mellom de eldste dateringen av arkeologiske funn og utvikling av en betydelig jernkultur i fjellene, kan det være en sammenheng mellom jerutvinningen og den store borgen. Borgen ligger ikke langt fra gamle ferdselsårer mellom Stiklestad og gamle Nidaros, med unike havnemuligheter i Levanger-sundet.
Området har nok i perioder vært knyttet til gården Halsan: Førsteleddet flertall av hals, trolig fordi gården ligger på «halsen» mellom Levangerelva og Eidsbotn; andreleddet stein, vanlig betegnelse på bratte, markerte koller, ofte sammenfallende med bygdeborger. De som anla borgene har søkt å finne utilgjengelige bergkoller, og der hvor det er adkomstmuligheter har disse vært sperret med tørrmurer av stein, trolig forsterket med tømmerpalisader. Bygdeborgene er de eldste forsvarsverkene vi kjenner til i Norge og har vanligvis vært datert til folkevandringstid (400-600 f.Kr.) Utgravninger de senere årene tyder på at bruksperioden strekker seg betydelig lenger bakover i tid når det gjelder Halssteinen. I så henseende er bygdeborgen på Levanger spesiell, da den både er større, mer sentralt plassert og etter alt å dømme langt eldre enn mange andre bygdeborger.
Murene på Halsstein synes å ha strakt seg mer eller mindre sammenhengende rundt hele kronen på åsen og har i dag mer preg av voller enn murer. Enkelte steder har det vært flere murer utenom hverandre, bla. ved adkomstveien/porten mot V. Trolig har det også vært en adkomstvei fra Øst. Selv om de er svært ødelagt virker det også her som om det har vært flere murer. Borgen har igjen kommet i fokus i forkant av tusenårsmarkeringen for Levanger i 2011.
Borgen er nevnt i skriftlige kilder fra 1700-tallet, bla. vier G. Schøning borgen atskillig interesse i sin reisebeskrivelse. Også L.D. Klüwer omtaler borgen i boken om norske «fornlevninger». Begge har tegnet kart over området.
Sommeren 1996 ble det foretatt prøvegravinger på borgområdet. På et sted inne på borgområdet, hvor det tidligere var påvist mulige spor etter bygninger, ble det åpnet en sjakt. Det ble ikke påvist sikre hustufter, men man avdekket kulturlag og et ildsted. Prøvestikk andre steder på borgområdet viste også spor etter bosetning. C14 datering av kullprøver gav dateringer fra yngre romertid og folkevandringstid (265 – 600 e.Kr.), men det er også funn som er betydelig eldre (200- 300 f.Kr.). Det ble gravd en sjakt gjennom muren/vollen i V, like ved det som synes å være hovedporten. 9 C14-prøver ble undersøkt og gav datering fra overgangen mellom bronsealder og førromersk jernalder til folkevandringstid. Vi vet ikke om borgen har vært i bruk sammenhengene hele denne tiden, eller om den bare har vært brukt i perioder.
Det finnes et udatert kart som antyder at det har vært anlagt en fortifikasjon på høyden i nyere tid (16-1700-tallet) men dette har ikke vært mulig å bekrefte. Kanskje viser skissen bare planer som aldri ble realisert? Det er ikke gjort arkeologiske undersøkelser over hele arealet til borgen, men man vet er at det dreier seg om veldig tidlig og mer eller mindre sammenhengende bosetting i området på flere kvadratkilometer, med gårdene Gjeite, Heir, Hegle, (Munke)By, (Munk)Røstad, Okkenhaug, Storborg, Veske (Weche),Alstadhaug og Eggen som gamle hovedbruk.
Naturforhold og størrelse rediger
Halsstein danner en nordøstlig utløper at et større NØ – SØ-orientert åsdrag. Berggrunnen består av amfibolitt og glimmerskifer som delvis er dekket av tynne løsmasseavsetninger. Kollen har tidligere vært nyttet som beite og dels framstått som åpent beiteland dels som hageskog. Inne på borgplatået er det et sumpig område, her har det sikkert vært en brønn den gang kollen tjente som forsvarsverk og for vanning av beitende dyr i nyere tid. De siste 50-60 årene hadde skogen vokst seg stor og tett, men nyttårsstormen 1991 gjorde så store skadet på skogen at topplatået ble snauhugget. Senere har det grodd opp mye løvkratt som man forsøker å bekjempe dels ved manuell rydding dels ved beiting. Åssidene er i dag dekket av granskog med en del innslag av løvskog. Det kommunale friområdet utgjør ca. 93 mål, selve det fredede borgområdet er noe mindre.
Litteratur rediger
- I. Ystgaard: Rapport fra de arkeologiske undersøkelsene på bygdeborgen Halsstein, Levanger, Nord-Trøndelag 1996
- I. Ystgaard: Bygdeborger i Trøndelag. En forskningshistorisk og empirisk undersøkelse av et begrep og en kulturminnekategori, Hovedfagsoppgave v-1998 sambok
- A. E. Pettersen: Bygdeborgene i Levanger, Levanger Historielags Årbok 1991 sambok
- N. Hallan: Skogns historie, bind IV A sambok
- I. Smestad/S. Krüger: Kulturminner i Stjørdal, Frosta, Levanger, Verdal, Inderøy, Steinkjer sambok NGU- kart
- Økonomisk kartverk blad: CS 133-5-4
Eksterne lenker rediger
- E.L. Tømmerdal: Bygdeborger i Trøndelag[død lenke]