Wikipedia

Sigurd Bratlie

norsk kristenleder
(Omdirigert fra «Sigurd Bratlie (født 27. juli 1905)»)

Sigurd Rudolf Guldbrandsen Bratlie (født 27. juli 1905 på Søndre Nordstrand i Oslo, død 24. januar 1996) var en norsk predikant. Han var også forstander for det internasjonale trossamfunnet Brunstad Christian Church, også kjent som Smiths venner, fra 1976 og fram til sin død.

Sigurd Rudolf Guldbrandsen Bratlie
Født27. juli 1905Rediger på Wikidata
Bydel Søndre Nordstrand
Død24. jan. 1996Rediger på Wikidata (90 år)
BeskjeftigelsePredikant, skredder, sangtekstforfatter Rediger på Wikidata
EktefelleRakel Bratlie
BarnSigurd Johan Bratlie
NasjonalitetNorge
Sigurd Bratlie på Commons

Biografi rediger

Oppvekst og utdanning rediger

Sigurd Bratlie ble født 27. juli 1905 på Søndre Nordstrand i Oslo, som yngstemann av ni barn og sønn av Gulbrand Gulbrandsen og Julie Alette Nielsdatter. Han vokste opp i et kristent hjem på Bratlie Gård, med foreldre som var aktive innenfor misjonsarbeid.[1] I en alder av ni år omvendte han seg til Gud. Etter å ha gått på folkeskolen, begynte han på Otto Treiders Handelsskole hvor han tok eksamen i 1920. Høsten samme år endret han helt yrkesretning, og begynte på Forskolen for Skreddere for å bli skredder.

Brunstad Christian Church rediger

Bratlie kom i kontakt med Brunstad Christian Church i en alder av 15 år gjennom en gutt han gikk i klasse med på handelsskolen, som hadde jevnlig kontakt med Edwin Bekkevold, som da var leder av menigheten i Oslo.[2] Bratlie ble kjent med blant andre Bekkevold og flere ungdommer fra Brunstad Christian Church. I lærlingtiden som skredder, brukte han mange av matpausene sine til å dra til Bekkevold for å samtale med ham.

1930- og 1940-tallet rediger

På slutten av 1920-tallet opplevde Sigurd Bratlie å ha mye kontakt med flere fremtredende personer fra Brunstad Christian Church, blant andre grunnleggeren Johan Oscar Smith og hans medarbeider Elias Aslaksen. Bratlie begynte å reise mye, og når han var bortreist livnærte han seg ved å ta på seg skredderoppdrag.

I 1929 flyttet han til Stockholm for å fullføre sin skredderutdannelse ved Stockholms Tillskärare-Akademi. Samme året skrev han sin første artikkel i menighetsbladet Skjulte Skatter. Stykket, som het «Guds nåde skal ikke være forgjeves», var det første stykket av over 630 artikler han skrev for Skjulte Skatter frem til 1990-tallet, foruten 14 bøker og nærmere 40 000 brev og postkort til kontakter rundt omkring i verden. Blant hans mest kjente bøker er Nåden i Jesus Kristus og Bruden og Skjøgen og de siste tider.

I november 1930, i en alder av 25 år, ble Bratlie spurt av Johan O. Smith og Elias Aslaksen om han kunne reise til København for å arbeide for menigheten der. Bratlie bodde derfor i Danmark i fem år, frem til 1935. I Danmark misjonerte Bratlie en del sammen med Theodor Ellefsen, en av Johan O. Smiths første medarbeidere. I Danmark kom de blant andre i kontakt med dansken Georg Riis Pedersen, som ble leder i København etter at Bratlie flyttet tilbake til Norge.

I tiden fra 1935 til han giftet seg i 1944 reiste han mye i Norge og til København for å misjonere sammen med Elihu Pedersen og Aksel J. Smith. Blant stedene han oppholdt seg over kortere eller lengre tid i Norge var: Koppang, Hønefoss, Brevik, Kristiansand, Trysil, Trondheim, Bagn, Stavanger, Hedalen, Austrheim, Egersund, Hommersåk og Holmedal.

Familieliv rediger

Den 27. mai 1944 giftet Sigurd Bratlie seg med Rakel Smith, datter av Johan O. Smith.[2] De bodde på Bryn frem til 1953, og flyttet så til Grefsen hvor de bodde resten av livet. I 1952 fikk de en sønn, Sigurd Johan. Rakel hjalp sin mann med det han skrev, også på tysk og engelsk, og hun leste igjennom stykker og bøker for å korrigere skrivefeil og innhold.

Sigurd Bratlies eneste barn, Sigurd Johan Bratlie, er leder for Brunstad Christian Churchs publiseringsselskap Stiftelsen Skjulte Skatters Forlag.

Internasjonal misjonsvirksomhet rediger

Det første tiåret etter at Bratlie giftet seg, misjonerte han mye i Sverige. Og fra slutten av 1950-tallet bedrev han stor reisevirksomhet i resten av Europa hvor han kom i kontakt med mange mennesker, som i dag er grunnlaget for mange menigheter på det europeiske kontinent. Denne virksomheten begynte i stor grad ved deltakelse på stevner i Leonberg i Syd-Tyskland hvor blant andre Aslaksen, Smith og Bratlie fikk mulighet til å tale.

På 1960-tallet og utover, reiste også Bratlie utenfor Europa, blant annet til Nord-Amerika, Asia, Afrika og Sør-Amerika. Dette førte til kontakter og menigheter på alle verdensdeler.

Ledelsen for Brunstad Christian Church rediger

Da Elias Aslaksen døde i 1976 overtok Bratlie som leder for Brunstad Christian Church. Han hadde dette ansvaret i 20 år, frem til sin død i 1996. I denne perioden virket han også aktivt som misjonær i mange land.

Fengslet i Bagdad rediger

17. november 1978 ble Bratlie arrestert i Bagdad i Irak,[3] siktet for ulovlig møtevirksomhet. Han satt i irakiske fengsler i 143 dager uten tiltale, og saken fikk stor oppmerksomhet i norsk presse og fra den daværende regjeringen til statsminister Odvar Nordli. Bakgrunnen for arrestasjonen var en økt beredskap fra Irak ifm. den politiske utvikling i Midtøsten, og særlig egyptere ble mistenkeliggjort som en følge av Egypts fredsforhandlinger med Israel. Bratlie var blitt invitert til Bagdad av den egyptiske atomforskeren Shabi Youssef som var ansatt ved universitetet i Bagdad og arbeidet med landets satsing på kjernefysikk.[4] Etter et kristelig møte som Bratlie avholdt i Bagdad, ble mange kristne arrestert, deriblant Bratlie og Youssef.[5] Blant de arresterte var over hundre irakere, et tjuetalls egyptere, samt sytten europeiske statsborgere,[6] blant annet fra Vest-Tyskland, Storbritannia og Sveits.[7]

Det irakiske regimet ville de første ukene ikke vedgå å ha Bratlie i sin arrest.[8] Først 17. desember fikk Norges ambassadør i Tyrkia Ditlef Knudsen offisielt bekreftet at Bratlie var i revolusjonshærens varetekt, men at han var anholdt, ikke arrestert.[9] Dagen etter fikk Knudsen også tillatelse til å besøke Bratlie i fengselet, og nordmannen meddelte da at han var i god form.[10] Knutsen fikk samtidig overlevert et brev til de irakiske myndigheter fra daværende utenriksminister Knut Frydenlund. Det ble fra Utenriksdepartementet da ytret håp om å få en rask avklaring på saken,[11] men dette skulle vise seg å være for optimistisk. En del av problemstillingen var at Norge ikke hadde egen ambassade i Irak, men måtte forsøke seg på diplomati via norske ambassadører i nabolandene.

I romjulen sendte Utenriksdepartementet en ny anmodning til myndighetene i Irak,[12] men saken fortsatte å dra ut i tid. I begynnelsen av januar 1979 fikk Per Nævdal - som da hadde overtatt som Tyrkia-ambassadør - til et møte med det irakiske utenriksministeriet, og fikk da kommunisert at Bratlie ville bli deportert straks etterforskningen av hans sak var avsluttet.[13] I Stortingets spørretime 29. januar ble utenriksministeren utfordret av Jens P. Flå på å sende en ny anmodning til Irak om løslatelse av Bratlie.[14] Samtidig kom det svar fra Sadoon Hammadi i det irakiske utenriksministeriet om at de ville la Nævdal besøke Bratlie.[15]

Da Frydenlund ikke opplevde noen fremdrift i saken spilte han ut enda et kort. I midten av februar sendte han den erfarne diplomaten Helge Johannes Leikvang til Bagdad for å forsøke å få fortgang i prosessen.[16] Leikvang overrakte da et nytt brev til iraksiske myndigheter hvor Frydenlund henviste til Bratlies høye alder. Etter hvert ble det klarere at saken ikke bare gjaldt Bratlie selv, men at den var en brikke i et storpolitisk spill. Norge hadde nemlig et handelssamarbeid på gang med Irak, og olje- og energiminister Bjartmar Gjerde hadde planlagt et besøk til Irak i midten av april.[17] Samtidig falt det araberne tungt for brystet at Norge samtidig forhandlet med Israel om salg av olje.[18] Hjemme i Norge ble det fra politisk hold også foreslått å henvise til Oslo kommunes velvilje i forbindelse med bygging av islamsk kultursenter, men forslaget falt ikke i smak hos Arbeiderpartiet.[19]

Også Amnesty International hadde satt de kristnes situasjon i Irak på sin agenda.[20] Selv om det ikke forelå indikasjoner på at Bratlie ble utsatt for tortur engasjerte organisasjonens norske avdeling seg i kampen for å få løslatt 73-åringen, kunne nestleder Jan Egeland opplyse om.[21] Etter et nokså lunkent engasjement i folkeopinionen i starten ble det også økende oppmerksomhet på Bratlies humanitære skjebne. Dagbladet gikk i en lederartikkel også kraftig ut mot det man mente var likegyldighet overfor en landsmann som kanskje ikke representerte de riktige meninger eller var for gammel, og henviste til at det var langt større iver etter å få Lars Gule frigitt da han året før ble arrestert i Libanon for planlegging av et terrorangrep mot Israel.[22] Dagbladet intervjuet også Rakel Bratlie der hun ga uttrykk for at hun var ved godt mot i overbevisning om at Gud tok vare på ektemannen og at han snart ville komme tilbake.[23] Hun hadde tidligere i prosessen også gitt uttrykk for å være godt fornøyd med oppfølgingen hun hadde fått fra Utenriksdepartementet.[24]

Gjennom Bratlies opphold i Bagdad ble det lagt ned adskillig innsats fra både Frydenlund,[25], statssekretær Thorvald Stoltenberg og stortingsrepresentant Finn Kristensen. Etter at tre mannlige diplomater alle hadde kommet til kort var det til slutt en kvinne som fikk gjennombrudd i saken. Yvonne Huslid var opprinnelig belgisk, men var gift med den meritterte diplomaten Martin Huslid, og tok på eget initativ kontakt med Utenriksdepartementet og tilbød å hjelpe. Hun var godt kjent med de arabiske kulturer og regimer fra sin tid som journalist i regionen, og klarte ved hjelp av sine kontakter å få en avtale med Saddam Hussein som den gang var leder for den hemmelige irakiske politistyrken.

7. april 1979 ble det kunngjort at Bratlie var blitt dømt til ett års fengsel for ulovlig møtevirksomhet.[26] Kong Olav engasjerte da også for Bratlies løslatelse, og skjærtorsdag 10. april 1979 sendte han et telegram til Iraks president Ahmad Hasan al-Bakr og ba om at Bratlie skulle bli benådet.[27] Dette fikk endelig fart på prosessen, for allerede neste dag var Bratlie på flyet på vei hjem til Norge.[26] Totalt hadde han da tilbragt 143 i fengsel.[28]

Fengslingen satte også trosbevegelsen i fokus i aviser, radio og på fjernsyn, men dekningen i de kristne dagsavisene var svært beskjeden. I en artikkel publisert 4. desember 1978 satte VG dette hittil nokså ukjente trossamfunnet under lupen, og skrev blant annet at Bratlie ikke hadde noen anseelse for arabere som var etterkommere av trellkvinnen Hagar og dermed løsunger for all tid.[29] Avisen skrev også 18. desember at Smiths Venner hadde et sjikanøst syn på arabere og at Sigurd Bratlie var en stor beundrer av de jødiske politikerne David Ben Gurion, Golda Meir og Moshe Dayan.[30] Etter å ha fått presisert fra trossamfunnets ledelse at disse påstandene ikke hadde noen rot i virkeligheten valgte VG å beklage utspillet.[31]

Etterspill rediger

Trossamfunnets tilhengere var samlet til påskestevne på Brunstad da Bratlie ble frigitt, og han reiste dit umiddelbart etter hjemkomsten hvor det også var et storstilt oppbud av medier. Like etter påske søkte han om audiens hos Kongen for å takke ham for hans innsats, og fikk også innvilget dette.[32] Fra talerstolen tonet han ned de prøvelser han selv hadde vært gjennom, og mente at det måtte være verre for dem som satt hjemme og ventet i uvisshet.[33]

Yvonne Huslid returnerte siden til Bagdad for å få frigjort de andre kristne fangene, og lyktes også med dette ved at det i forbindelse med innsettelsen av Saddamm Hussein ble utstedt amnesti for de 250 kristne som fortsatt var fengslet.[34] Flere av disse var blitt utsatt for omfattende tortur, og Shabi Youssef døde senere av ettervirkningene av denne torturen. Sigurd Bratlie fortalte lite om hvilken behandling han hadde fått under avhørene utover at han benektet å ha blitt utsatt for fysisk mishandling.[33]

Bratlie falt ikke for fristelsen til å utnytte medieoppmerksomheten til å lokke tilhørere til evangeliske møter, og allerede måneden etter hjemkomsten ble det annonsert evangeliske møter med Bratlie uten at de dramatiske hendelsene ble nevnt.[35] Da den lokale forsamlingen i Oslo innviet sitt nye forsamlingslokale på Ryenstubben i 1988 ble både Thorvald Stoltenberg og Finn Kristensen invitert.

Begravelse rediger

Sigurd Bratlie døde 24. januar 1996,[2] og ble begravet fra Brunstad 31. januar. Det var over 3000 personer til stede under begravelsen, hvorav over en tredjedel var fra land utenfor Norge (hovedsakelig fra USA / Canada og Europa).[36]Begravelsen ble dekket av norsk fjernsyn, radio og aviser, og Utenriksdepartementet var representert ved blant andre Thorvald Stoltenberg. Ifølge Sandefjords Blad var dette i 1996 den største begravelsen i Norge siden Kong Olavs begravelse i 1991.

Kåre Johan Smith overtok som verdensleder av Brunstad Christian Church etter Sigurd Bratlie.

Bibliografi rediger

Sigurd Bratlie skrev mange stykker til Brunstad Christian Churchs blad Skjulte Skatter, og har skrevet tre av sangene i menighetens sangbok Herrens Veier. Han skrev også flere bøker og traktater.

Oversikten er ufullstendig.

Litteratur rediger

Referanser rediger

  1. ^ Sekne, Ivar (29. august 2019). «Den flittige bonden». Nordstrands Blad. 
  2. ^ a b c «Minneord». Fædrelandsvennen. 1. februar 1996. 
  3. ^ «Norsk prest arrestert». VG. 28. november 1978. «Den 73 år gamle norske presten Sigurd Bratlie ble arrestert i Bagdad i Irak for ti dager siden under et religiøst friluftsmøte.» 
  4. ^ «Alvorlige anklager mot Bratlie: Uskyldig offer». VG. 25. januar 1979. «Sigurd Bratlie var på besøk hos den egyptiske atomfysikeren Shai Youssef, som var ansatt ved universitetet i Bagdad.» 
  5. ^ Bratlies skjebne: Lang tid før avgjørelse, VG, 26. januar 1979 «Sigurd Bratlies atomfysikervenn, egypteren Shabi Youssef, er blant de utlendinger det irakiske sikkerhetspolitiet mener har stått bak ulovlig utdeling av religiøse og politiske skrifter.»
  6. ^ «Bratlies skjebne: Lang tid før avgjørelse». VG. 26. januar 1979. «Over hundre irakere og et tyvetalls egyptere ble arrestert i en omfattende sikkerhetsoperasjon i midten av november - i tillegg til de 17 europeerne.» 
  7. ^ «Taust om Bratlie». VG. 22. februar 1979. «Norge skal også være med i en fellesaksjon sammen med Vest-Tyskland, Storbritannia og Sveits. Disse landene har statsborgere fengslet i forbindelse med samme sak.» 
  8. ^ «Den savnede Sigurd Bratlie: Må ha medisiner». VG. 1. desember 1978. «De irakiske myndigheter har for øvrig ennå ikke villet innrømme at Bratlie er i deres varetekt.» 
  9. ^ «Bratlie i iraksk fengsel». Adresseavisen. 18. desember 1978. 
  10. ^ «Bratlies tilstand er god». Lillehammer Tilskuer. 19. desember 1978. 
  11. ^ «Bratlie snart hjem fra Irak». Stavanger Aftenblad. 22. desember 1978. 
  12. ^ «Nytt norsk fremstøt for pastor Bratlie». Oppland Arbeiderblad. 27. desember 1978. 
  13. ^ «Sigurd Bratlie blir utvist». Glåmdalen. 10. januar 1979. 
  14. ^ «Stortingets spørretime». Adresseavisen. 30. januar 1979. 
  15. ^ «Bratlie får besøk i dag». Stavanger Aftenblad. 30. januar 1979. 
  16. ^ «Nytt norsk framstøt for Bratlie». Oppland Arbeiderblad. 9. februar 1979. 
  17. ^ «Kan Gjerde-besøk påvirke Irak i Bratlie-saken». Aftenposten. 9. mars 1973. 
  18. ^ Fyhn, Morten (5. april 1979). «Gjerde drøfter olje til Israel med Mondale». Aftenposten. 
  19. ^ Tarjem, Kåre (16. mars 1979). «Moské-tomt som press for å få Bratlie løslatt?». Dagbladet. 
  20. ^ «Kristne fanger under tortur i Irak». Dagbladet. 26. januar 1979. 
  21. ^ «Amnesty aksjonerte overfor 110 land». Bergens Tidende. 1. februar 1979. 
  22. ^ «Spionanklage mot Bratlie?». Dagbladet. 8. mars 1979. 
  23. ^ «Tror Gud tar vare på Sigurd Bratlie!». Dagbladet. 3. mars 1979. 
  24. ^ Hegna, Liv (4. desember 1978). «Intet spor etter savnet nordmann». Aftenposten. 
  25. ^ «Ambassadør til Bagdad». VG. 16. desember 1978. «Utenriksminister Knut Frydenlund har nå tatt et personlig initiativ i saken, og med seg i kofferten har ambassadør Knudsen et brev fra Frydenlund, som skal overrekkes den irakiske utenriksministeren.» 
  26. ^ a b «Langfredag den 13. en lykkelig fredag». Nationen. 17. april 1979. 
  27. ^ «Bratlie vil takke kongen». VG. 17. april 1979. «I et brev kongen sendte til den irakske president 10. april, bad han om at Bratlie måtte bli benådet ved at straffen ble redusert til den tid Bratlie allerede hadde sittet i fengsel.» 
  28. ^ «Sigurd Bratlie – en Guds apostel». Aktiv Kristendom. 
  29. ^ Haugar, Nicolaysen (4. desember 1978). «Kan være i stor fare». VG. 
  30. ^ Helsingeng, Terje (18. desember 1978). «Bratlie i live». VG. 
  31. ^ Nicolaysen, Haugar (19. desember 1978). ««Alle like for Gud»». VG. 
  32. ^ «Bratlie takker Kongen». Stavanger Aftenblad. 19. april 1979. 
  33. ^ a b «Jeg hadde det bra, det var dere som kjempet...». Sandefjords Blad. 17. april 1979. 
  34. ^ Bratli, Kjell Arne (5. november 1998). «Yvonne Huslid». Aftenposten. 
  35. ^ «Teglverksgaten 8». Aftenposten. 26. mai 1979. 
  36. ^ «3000 til Brunstad i Bratlies begravelse». Tønsbergs Blad. 31. januar 1996. 

Eksterne lenker rediger


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Sigurd_Bratlie&oldid=22939206»