Elias Aslaksen

norsk kristenleder

Elias Aslaksen (født 19. april 1888 i Christiania, død 10. mai 1976 i Hønefoss) var predikant og verdensleder for Brunstad Christian Church, også kjent som Smiths venner, fra 1943 frem til sin død i 1976.

Elias Aslaksen
Aslaksen i marineuniform
Født19. apr. 1888Rediger på Wikidata
Christiania
Død10. mai 1976Rediger på Wikidata (88 år)
Hønefoss
BeskjeftigelseMisjonær, forfatter, salmedikter Rediger på Wikidata
Utdannet vedSjøkrigsskolen
EktefelleJudith Aslaksen
NasjonalitetNorge

Historie rediger

Elias Aslaksen ble født og vokste opp i en relativt velstående middelklassefamilie i Christiania i 1888.

Han kom i kontakt med Johan O. Smith i 1908 mens han tjenestegjorde som krigsskolekadett i Marinen. Aslaksen gikk i 1910 ut som Sjøkrigsskolens desidert beste elev i hele skolens historie[1], og er den beste kadett som er utdannet gjennom alle tider, fra 1652 til 2006.[2] Medelev Tryggve Gran beskrev Aslaksen som en «allsidig begavelse» som utmerket seg blant alle de andre elevene.[3] Han søkte imidlerid avskjed fra marinen og sluttet før karrieren egentlig startet, noe som fremsto som helt uforståelig for både Marinens folk, familie og venner.

Han ønsket å reise til Kina som misjonær, men etter postkorrespondanse med Smith, avsluttet han bibelskolen i England etter ett år og flyttet hjem til Norge. I perioden 1914–1918 ble han utkommandert til nøytralitetsvakt, og seilte for marinen, vesentlig på Østlandet. Familien bodde i denne perioden i Fredrikstad. Han var en meget aktiv misjonær under landlov. Han var ofte innom andres møter og fikk tale der. Mange mennesker fikk ny forståelse og håp i sitt kristenliv under hans undervisning. I den første tiden kom det derfor mange fra andre trossamfunn til Brunstad Christian Church.

Elias Aslaksen var også misjonær for Brunstad Christian Church i utlandet. Han behersket tysk, engelsk og fransk. Han underviste også i disse fagene i skolen.

Aslaksen var gift med Judith Wiik, datter av skipskaptein Otto Wiik, og yngre søster av polfareren Gustav Juel Wiik og industrigründeren Oscar Benjamin Wiik.[4]

Referanser rediger

  1. ^ En Herrens Kriger, Kjell A. Bratli Arkivert 27. januar 2007 hos Wayback Machine.
  2. ^ Pennetjeneste, Forsvarets Forum 21.11.2006 Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine.
  3. ^ Gran, Tryggve (1974). Fra tjuagutt til sydpolfarer. Oslo: Mortensen. s. 120. ISBN 8252704603. 
  4. ^ «Forlovelse». Norges Sjøfartstidende. 3. oktober 1910. 

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger