Sif Einarsdotter Ruud Fallde, født 6. mai 1916[8] i Kungsholms församling, Stockholm, død 15. august 2011[9] i Högalids församling, Stockholm, var en svensk skuespiller og teaterpedagog. I 2000 ble hun utnevnt til professor.[10]

Sif Ruud
Født6. mai 1916Rediger på Wikidata
Stockholm
Død15. aug. 2011[1]Rediger på Wikidata (95 år)
Stockholm
BeskjeftigelseTeaterskuespiller, filmskuespiller, skuespiller Rediger på Wikidata
EktefelleSune Bergström (19441953)
NasjonalitetSverige
GravlagtNorra begravningsplatsen (2011–)[2][3]
Utmerkelser
6 oppføringer
Litteris et Artibus (1986)[4]
O'Neill-stipendiet (1964)
Svenska Akademiens teaterpris (1996)
Månadsjournalens intelligenspris (1998)[5]
Guldbaggen for beste kvinnelige hovedrolle (1979) (for: En vandring i solen)[6]
Guldbaggen for beste kvinnelige birolle (1995) (for: Stora och små män, Pensionat Oskar)[7]

Biografi rediger

Familie rediger

Ruud var datter av aktuar Einar Ruud og Inez Engström. Faren døde i 1915, før Sif ble født. Sammen med en storesøster vokste Sif opp på Kungsholmen i Stockholm. Moren giftet seg på nytt da Sif var seks år gammel, og familien flyttet til Skogstorp utenfor Eskilstuna. Stefaren var ingeniør, men etter å ha satte sin hustrus penger over styr gjennom ulike tapsprosjekter klarte han ikke å forsørge familien, og de levde under ytterst magre kår. Etter fire år flyttet Sif Ruud og moren hennes tilbake til Stockholm.[trenger referanse]

Sif Ruud giftet seg med manusforfatteren Sune Bergström[11] og fikk sitt første barn i 1944. De skilte seg etter noen år, og hun giftet seg på nytt i 1954 med Per-Olof Fallde (1924–2007). Med sin annen ektemann fikk hun en datter i 1954.

Karriere rediger

Da hun var 17 år gammel bestemte Sif Ruud seg for å bli skuespiller, og hun ble elev hos scenepedagogen Karin Alexandersson samtidig som hun forsørget seg ved å arbeide på kontor. Høsten 1934 blev hun elev ved Dramatens elevskole. En av klassekameratene hennes var Gunn Wållgren, og en av lærerne hennes var Hilda Borgström.[12]

Etter eksamen i 1937 ble Sif Ruud ansatt ved Helsingborgs stadsteater av teatersjefen Rudolf Wendbladh. Når teateret var sommerstengt arbeidet hun på Fredriksdalsteatern i Helsingborg eller Hippodromen i Malmö. Våren 1940 forlot hun Helsingborg og flyttet tilbake til Stockholm, der hun ble ansatt av Per-Axel Branner, som var kunstnerisk leder på Nya Teatern ved Regeringsgatan. Ruud arbeidet på Nya Teatern gjennom hele 1940-tallet, og var med i stykker av Maxwell Anderson, August Strindberg og Anton Tsjekhov. Ved siden av arbeidet på Nya Teatern var Ruud også omreisende skuespiller, deltok i Dramatikerstudion og stod på scenen på friluftsteateret i Tantolunden.[13]

 
Sif Ruud, 1957.

På slutten av 1940-tallet var hun med i fire av sommerrevyene til Kar de Mumma ipå Blancheteatern, og om høsten disse årene turnerte hun med Riksteatern. I 1953 ble hun ansatt ved Dramaten, og Herbert Grevenius, som var sjef for Radioteatern i perioden1950–1957, ga henne også store roller i ulike radioteateroppsetninger.[14]

Allerede i Helsingborg-tiden hadde Sif Ruud begynt å gi teaterleksjoner, og i 1951 ble hun ansatt på Dramaten som lærer i taleteknikk. Hon debuterte i 1953 på Dramaten i Alf Sjöbergs oppsetning av Romeo och Julia, der hun spilte ammen. I tillegg til arbeidet ved Dramaten medvirket hun på 1950-tallet i et stort antall svenske filmer; i 11 av de filmene som hadde svensk premiere i 1956 har hun en av de mindre rollene.[15]

På Dramaten arbeidet hun med regissører som Olof Molander (Djuna Barnes' Växelsången), Alf Sjöberg (Tolstojs Mørkets makt), Per-Axel Branner (Tsjekhovs Onkel Vanja) og Bengt Ekerot (Forssells Kröningen). I Mimi Pollaks oppsetning av Oscar Wildes The Importance of Being Ernest spilte hun den hovne Lady Bracknell.[16]

När TV-teatern hade premiär i svensk TV medverkade Sif Ruud där regelbundet. 1961 medverkade hon i Bengt Lagerkvists TV-film Gäst hos verkligheten och när Lagerkvist 1965 började spela in Strindbergs Hemsöborna fick hon rollen som Madam Flod. För rollen fick hon beröm.[17] 1968 medverkade hon i Alf Sjöbergs uppsättning av Strindbergs Fadren där hon spelade amman. När pjäsen sedan gjordes som biograffilm medverkade hon även i den versionen. Høsten 1969 var hun med i Neil Simons Plaza Svit mot Gunnar Björnstrand, et stykke som gikk på Vasateatern i et års tid. Hun ble værende på Vasan også året etter, og spilte mot Maj-Britt Nilsson i 40 karat.[18]

I begynnelsen av 1980-tallet vendte hun tilbake til fjernsynsteateret, der Bo Widerberg var regissør. Deretter spilte hun i TV-filmen Oldsmobile, som ble spilt inn ved Mexicogolfen. På Maximteatern spilte hun og Birgitta Andersson de to søstrene Brewster i Arsenikk och gamle kniplinger, et stykke som gikk i fire sesonger, fra høsten1983 til våren 1985.[19] Sif Ruud spilte Karna, mamma til tre døtre, i Dramatens oppsetning i 1985 av Agneta Pleijels Sommarkvällar på jorden. Regissøren Gunnel Lindblom laget film av samme manus, og Ruud medvirket også i spillefilmen.[20] Hennes siste rolle på Dramaten var da hun og Sven Lindberg spilte Det gamla paret i stykket Påklädaren (redovisning) i 2001.[21]

Sif Ruud døde mandag 15. august 2011, ifølge en pressemelding fra Dramaten.[22] Hun ligger begravet på Norra begravningsplatsen utenfor Stockholm. [23][24]

Priser og utmerkelser rediger

Filmografi i utvalg rediger

Teater rediger

Roller (ej komplett) rediger

År Roll Produktion Regi Teater
1941 Tjänsteanden Söders tyrolare
Gideon Wahlberg
Gideon Wahlberg Tantolundens friluftsteater[28]
1942 Flora Sagan
Hjalmar Bergman
Per Lindberg Konserthusteatern[29]
Skriftexperten Natten till den 17 januari
Ayn Rand
Per-Axel Branner Nya teatern[30]
Munken går på ängen
Carl Gandrup
John Zacharias Nya teatern[31]
1943 Svägerskan U39
Rudolf Värnlund
Ingmar Bergman Dramatikerstudion[32]
Ane Geografi og kjærlighet
Bjørnstjerne Bjørnson
Ingmar Bergman Folkparksturné[33]
Bondkvinnan Niels Ebbesen
Kaj Munk
Ingmar Bergman Dramatikerstudion[34]
Birgit Lundgren Tivolit
Ingmar Bergman
Ingmar Bergman Stockholms studentteater[35]
Maudie Raid i natt
Terence Rattigan
Per-Axel Branner Nya teatern[36]
1944 Livet är ju härligt
William Saroyan
Per Knutzon Oscarsteatern[37]
Yvonne Hotellrummet
Pierre Rocher
Ingmar Bergman Boulevardteatern[38]
Tant Mina Herr Sleeman kommer
Hjalmar Bergman
Ingmar Bergman Dramatikerstudion[39]
1947 Moder Marguerite Cyrano de Bergerac
Edmond Rostand
Sandro Malmquist Oscarsteatern[40]
1950 Medverkande Skyll er själva, revy
Kar de Mumma
Leif Amble-Næss Blancheteatern[41]
1951 Grevinne Louise de Clérambard Clérambard
Marcel Aymé
Per-Axel Branner Nya teatern[42]
1953 Min fru går igen
Noël Coward
Per-Axel Branner Lisebergsteatern
1958 Beatrice, Eddies hustru Utsikt från en bro
Arthur Miller
Alf Sjöberg Dramaten
1961 Den gudlösa gumman Yerma
Federico García Lorca
Bengt Ekerot Dramaten
1963 Fru Peachum Tiggeroperaen
John Gay
Per-Axel Branner Dramaten
1965 Bondekvinne I Mutter Courage
Bertolt Brecht
Alf Sjöberg Dramaten
1967 Edna Balansgång
Edward Albee
Bo Widerberg Dramaten
1969 Karen Nash
Muriel Tate
Norma Hubley
Plaza Svit
Neil Simon
Per Gerhard Vasateatern[43]
1970 Monette 40 karat
Pierre Barillet och Jean-Pierre Grédy
Per Gerhard Vasateatern[44]
1971 Medvirkende Vad är det för fel på 1933 års modell?, revy
Carl Zetterström
Lars Amble Scalateatern[45]
1979 En man för mycket
Ray Cooney och John Chapman
Klaus Pagh Folkan[46]
1983 Frøken Brewster Arsenikk og gamle kniplinger
Joseph Kesselring
Lars Amble Maximteatern[47]
1987 Skuespiller Drottningens juvelsmycke
Carl Jonas Love Almqvist
Peter Oskarson Dramaten
1988 Madame Fifi Tolvskillingsoperan
Bertolt Brecht og Kurt Weill
Peter Langdal Dramaten
1996 Ellen Hökentärna Fint folk
Kent Andersson
Thommy Berggren Dramaten
Moder Svea Spelet om lyckan och framtiden
Lars Löfgren och Caj Lundgren
Agneta Ehrensvärd Dramaten
Medvirkende Spöken
Staffan Roos
Staffan Roos Dramaten
1997 Fru Sörensson Människor i solen
Jonas Gardell
Agneta Ehrensvärd Dramaten
Mammy Krymplingen på Inishmaan
Martin McDonagh
Peter Dalle Dramaten
1998 Forteller Verandan 1: Sagan om Orion
Maj Samzelius
Katarina Sjöberg Dramaten
1999 Duennan og Moder Marguerit Cyrano de Bergerac
Edmond Rostand
Ronny Danielsson Dramaten
Tante Rüttenschöld Markurells i Wadköping
Hjalmar Bergman
Peter Dalle Dramaten
Den lilla, lilla gumman Verandan 6: Sagan om den lilla, lilla gumman
Elsa Beskow
Katarina Sjöberg Dramaten
Medvirkende I sista minuten (Dramatisk underhållning inför år 2000)
Flera författare
Agneta Ehrensvärd Dramaten
2001 Det gamla paret Påklädaren (redovisning)
Ronald Harwood
Thorsten Flinck Dramaten

Radioteater rediger

Roller rediger

År Roll Produktion Regi
1952 Hilma Änkeman Jarl
Vilhelm Moberg
Lars Madsén[48]
1959 Zoja Vägglusen
Vladimir Majakovskij
Staffan Aspelin[49]

Referanser rediger

  1. ^ www.svd.se[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Svenskagravar.se, «Ruud Fallde, Sif Einarsdotter», besøkt 25. mai 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Norra begravningsplatsen.se, norrabegravningsplatsen.se, besøkt 25. mai 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Kungahuset.se, ordnar och medaljer, «Sif Ruud / Titel: Skådespelaren / Medalj: Litteris et Artibus / År: 1986», besøkt 6. januar 2024[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.svd.se[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Guldbaggen.se, «Bästa kvinnliga skådespelare i en huvudroll / 1979: Sif Ruud / för sin roll som Siv Gustavsson i En vandring i solen», besøkt 6. januar 2024[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Guldbaggen.se, «Bästa kvinnliga skådespelare i en biroll / 1995: Sif Ruud / för rollen som Evelyn i Pensionat Oskar samt rollen som Sofia Eleonora Alm i Stora och små män», besøkt 6. januar 2024[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Birthday.se: Sif Einarsdotter Ruud Fallde
  9. ^ Mal:Tidskriftsref
  10. ^ Mal:Tidskriftsref
  11. ^ Svensk filmdatabas: Sune Bergström
  12. ^ Ruud (1988), s. 5–32
  13. ^ Ruud (1988), s. 33–75
  14. ^ Ruud (1988), s. 75–94
  15. ^ Ruud (1988), s. 97–115
  16. ^ Ruud (1988), s. 111–146
  17. ^ Ruud (1988), s. 157–172
  18. ^ Ruud (1988), s. 181–185
  19. ^ Ruud (1988), s. 202–208
  20. ^ Ruud (1988), s. 189–192
  21. ^ «Sif Ruud». Arkivet Rollboken. Dramaten. Arkivert fra originalen . Besøkt 16. januar 2016. 
  22. ^ https://web.archive.org/web/20111122200932/http://www.dramaten.se/Dramaten/Press/Pressmeddelande/2011/Sif-Ruud-har-avlidit/. Arkivert fra originalen 22. november 2011. 
  23. ^ Hitta graven
  24. ^ SvenskaGravar
  25. ^ Ruud (1988), s. 146
  26. ^ Ruud (1988), s. 213
  27. ^ Mal:Tidskriftsref
  28. ^ Mal:Tidskriftsref
  29. ^ Oscar Rydqvist (17 januari 1942). «'Sagan' i Dramatikerstudion». Dagens Nyheter.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  30. ^ «'Natten till den 17 januari' på Nya teatern». Besøkt 15. august 2015. 
  31. ^ (svensk). 1983. ISBN 91-518-1680-6. 
  32. ^ Stiftelsen Ingmar Bergman http://ingmarbergman.se/verk/u39. 
  33. ^ Stiftelsen Ingmar Bergman http://ingmarbergman.se/verk/geografi-och-kärlek. 
  34. ^ Stiftelsen Ingmar Bergman http://ingmarbergman.se/verk/niels-ebbesen. 
  35. ^ Stiftelsen Ingmar Bergman http://ingmarbergman.se/verk/tivolit. 
  36. ^ Oscar Rydqvist. «'Raid i natt' på Nya teatern». Dagens Nyheter (svensk). 
  37. ^ Sten af Geijerstam. «Saroyan på Oscars». 
  38. ^ Stiftelsen Ingmar Bergman http://ingmarbergman.se/verk/hotellrummet. 
  39. ^ Stiftelsen Ingmar Bergman http://ingmarbergman.se/verk/spelhusetherr-sleeman-kommer. 
  40. ^ Musikverket http://calmview.musikverk.se/CalmView/Record.aspx?src=CalmView.Performance&id=PERF24977&pos=26. 
  41. ^ «Teaterannons». 28. april 1950: 34. Besøkt 5. august 2017.  Parameteren |tidsskrift= støttes ikke av malen. (hjelp)
  42. ^ Dagens Nyheter 1. februar 1951 side 10
  43. ^ . 3. oktober 1969: 20 http://arkivet.dn.se/arkivet/tidning/1969-10-03/268/20. Besøkt 22. august 2015.  Parameteren |rubrik= støttes ikke av malen. (hjelp); Parameteren |tidsskrift= støttes ikke av malen. (hjelp); Parameteren |författare= støttes ikke av malen. (hjelp);
  44. ^ Musikverket http://calmview.musikverk.se/CalmView/Record.aspx?src=CalmView.Performance&id=PERF14089&pos=4. Besøkt 5. juli 2015. 
  45. ^ Leif Zern (4. september 1971). «Carl Zetterströms revy: Befriande och löftesrikt» (svensk): 11. Besøkt 22. januar 2016.  Parameteren |tidsskrift= støttes ikke av malen. (hjelp); Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  46. ^ Bengt Jahnsson. «Unket kvinno- och homoförakt». Dagens Nyheter (svensk). 
  47. ^ (svensk) http://arkivet.dn.se/arkivet/tidning/1983-10-01/266/22. 
  48. ^ «Radioprogrammet» (svensk). 
  49. ^ «Radioprogrammet» (svensk). 

Trykte kilder rediger

Eksterne lenker rediger