Tiggeroperaen (engelsk: The Beggar's Opera) er en satirisk balladeopera skrevet i 1728 av John Gay.[1] Musikken av Johann Christoph Pepusch[2] bygger for det meste på populære, folkelige melodier fra samtiden som ballader, operaarier, salmer og folkemusikk. Stykket var et vannskille i 1700-tallets britiske drama og er det eneste eksempelet av en gangs blomstrende sjangre av satiriske balladeopera som fortsatt settes opp i dag. Balladeopera var satiriske musikkspill, eller farser med innslag av musikk og dans, som benyttet operaens konvensjoner, men uten dens resitativ.[3][4]

Maleri av William Hogarth basert på Tiggeroperaen, femte scene

Målet for satiren var blant annet den fremtredende politikeren Robert Walpole, og den notorisk kriminelle Jonathan Wild. Operaen handler også om sosial urettferdighet i stor skala, i hovedsak ved å sammenligne «lavklasseborgere» som tyver og horer med deres aristokratiske motparter.

Nøyaktig 200 år senere, i 1928, skrev Bertolt Brecht (ord) og Kurt Weill (musikk) en musikal basert på Tiggeroperaen kalt Tolvskillingsoperaen.[5]

Stykket er gjendiktet til norsk av André Bjerke.[6]

Referanser

rediger
  1. ^ The Contemplator's Short History of John Gay and the Beggar's Opera
  2. ^ The Beggar's Opera, AllMusic
  3. ^ Musical Background – Artikkel om ballad opera-sjangeren og spesielt om The Beggar's Opera.
  4. ^ Breitholtz, Lennart (1979): Epoker og diktere, Vestens litteraturhistorie 2, Oslo, s. 14
  5. ^ The Threepenny Opera, Benchtheatre
  6. ^ Gay, John; Bjerke, André ([1728] 1977): Tiggeroperaen: en operaballade. Oslo: Aschehoug. ISBN 9788203088568.

Eksterne lenker

rediger