Hjalmar Bergman

svensk forfatter og dramatiker (1883-1931)

Hjalmar Bergman (født 19. september 1883, død 1. januar 1931) var forfatter fra Sverige. Han bodde både i Firenze i Italia, og i Berlin i Tyskland der han døde av en overdose morfin og for mye alkohol.

Hjalmar Bergman
Hjalmar Bergman.jpg
Født19. sep. 1883[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Örebro[5][6]Rediger på Wikidata
Død1. jan. 1931[7][1][2][3]Rediger på Wikidata (47 år)
Berlin[6]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Skribent, manusforfatter, dramatikerRediger på Wikidata
Ektefelle Stina BergmanRediger på Wikidata
Nasjonalitet SverigeRediger på Wikidata
Gravlagt Norra kyrkogården, Örebro[8]Rediger på Wikidata
Utmerkelser De Nios Stora Pris (1926)Rediger på Wikidata

Han debuterte som forfatter i 1905 med boken Maria, Jesu mor som ikke ble noe stort gjennombrudd. Han giftet seg i 1908, og to år senere fikk han et lite gjennombrudd med romanen Hans nåds testamente som kom ut i 1910. På 1920-tallet ble han kjent som en av Sveriges største epikere, med romanene Markurells i Wadköping og Chefen fru Ingeborg som i dag regnes som klassikere.

BibliografiRediger

Sammenstilt etter Johannes Edfelts utgave av Hjalmar Bergmans samlede skrifter i årene 1949-1958. Sifrene innen parentes angir antall noveller, dramaer, o.s.v.

RomanerRediger

NovellerRediger

  • Amourer; (7) 1910
  • Noveller; (41) 1913-1920, bl.a. publisert i Hvar 8 Dag og Bonniers Månadshäften
  • Herr Markurells död; publisert i Vintergatan 1922
  • Loewennoveller (4); 1915-1926
  • Noveller; (43) 1921-1930
  • Den andre; 1928
  • Kärlek genom ett fönster; (13), 1929

DramatikkRediger

  • Maria, Jesu moder; läsdrama, 1905
  • Eva; 1908
  • Vävaren i Bagdad, 1920-tallet
  • Falska papper, 1916
  • Ett experiment; 1917
  • Friarna på Rockesnäs; 1918
  • Lodolezzi sjunger; 1918
  • Sagan; 1919
  • Spelhuset; slutten av 1910-tallet
  • Skandalskrivaren; 1919
  • Swedenhielms; 1923
  • Dollar; 1926
  • Döden som läromästare; 1926
  • Patrasket; 1928
  • Markurells i Wadköping; sceneversjon 1929
  • Snödropparna
  • Parisina
  • Lönngången
  • Fusk
  • Porten
  • Marionettspel; (3)
  • Radiodramatik; (7)
  • Ett proverb – B.B.-novellen
  • Ett festspel
  • Filmnoveller (11)

Barn og ungdomRediger

  • Junker Erik; 1908
  • Nya sagor (14); 1924
  • Sagor (36); 1909-1927

Øvrige verkRediger

Et bind av den Edfeltske utgaven er tilegnet til Kåserier och kritiker. Her inngår bl.a. det kjente kåseriet Örebrobekanta och bekanta örebroare, først publisert i Svenska Turistföreningens årsskrift i 1930. Videre inngår et essay om Pavinnen Johanna, først trykt i Vi och vårt i 1910. Til slutt skal nevnes essayet Försök till förvar för villa, trykt i Risebergaboken i 1931.

Et annet bind er tilegnet til Skisser och berättelser 1905-1912. Her inngår ulike kortere verk og noveller som ble publisert i tidsskrifter og julepublikasjoner.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Svenskt biografiskt lexikon, «Hjalmar F E Bergman», Svenskt biografiskt lexikon 18642[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 2. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija ID 11905[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Бергман Яльмар, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Hjalmar Fredrik Elgerus Bergman, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Hjalmar-Fredrik-Elgerus-Bergman, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Find a Grave 8174183[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenkerRediger


 Denne litteraturrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.