Åpne hovedmenyen
Hjalmar Bergman
Hjalmar Bergman.jpg
Født19. september 1883
Örebro
Død1. januar 1931 (47 år)
Berlin
Gravlagt Norra kyrkogården, Örebro
Ektefelle Stina Bergman
Beskjeftigelse Skribent, manusforfatter, dramatiker
Nasjonalitet Sverige
Utmerkelse De Nios Stora Pris (1926)

Hjalmar Bergman (født 19. september 1883, død 1. januar 1931) var forfatter fra Sverige. Han bodde både i Firenze i Italia, og i Berlin i Tyskland der han døde av en overdose morfin og for mye alkohol.

Han debuterte som forfatter i 1905 med boken Maria, Jesu mor som ikke ble noe stort gjennombrudd. Han giftet seg i 1908, og to år senere fikk han et lite gjennombrudd med romanen Hans nåds testamente som kom ut i 1910. På 1920-tallet ble han kjent som en av Sveriges største epikere, med romanene Markurells i Wadköping og Chefen fru Ingeborg som i dag regnes som klassikere.

Innhold

BibliografiRediger

Sammenstilt etter Johannes Edfelts utgave av Hjalmar Bergmans samlede skrifter i årene 1949-1958. Sifrene innen parentes angir antall noveller, dramaer, o.s.v.

RomanerRediger

NovellerRediger

  • Amourer; (7) 1910
  • Noveller; (41) 1913-1920, bl.a. publisert i Hvar 8 Dag og Bonniers Månadshäften
  • Herr Markurells död; publisert i Vintergatan 1922
  • Loewennoveller (4); 1915-1926
  • Noveller; (43) 1921-1930
  • Den andre; 1928
  • Kärlek genom ett fönster; (13), 1929

DramatikkRediger

  • Maria, Jesu moder; läsdrama, 1905
  • Eva; 1908
  • Vävaren i Bagdad, 1920-tallet
  • Falska papper, 1916
  • Ett experiment; 1917
  • Friarna på Rockesnäs; 1918
  • Lodolezzi sjunger; 1918
  • Sagan; 1919
  • Spelhuset; slutten av 1910-tallet
  • Skandalskrivaren; 1919
  • Swedenhielms; 1923
  • Dollar; 1926
  • Döden som läromästare; 1926
  • Patrasket; 1928
  • Markurells i Wadköping; sceneversjon 1929
  • Snödropparna
  • Parisina
  • Lönngången
  • Fusk
  • Porten
  • Marionettspel; (3)
  • Radiodramatik; (7)
  • Ett proverb – B.B.-novellen
  • Ett festspel
  • Filmnoveller (11)

Barn og ungdomRediger

  • Junker Erik; 1908
  • Nya sagor (14); 1924
  • Sagor (36); 1909-1927

Øvrige verkRediger

Et bind av den Edfeltske utgaven er tilegnet til Kåserier och kritiker. Her inngår bl.a. det kjente kåseriet Örebrobekanta och bekanta örebroare, først publisert i Svenska Turistföreningens årsskrift i 1930. Videre inngår et essay om Pavinnen Johanna, først trykt i Vi och vårt i 1910. Til slutt skal nevnes essayet Försök till förvar för villa, trykt i Risebergaboken i 1931.

Et annet bind er tilegnet til Skisser och berättelser 1905-1912. Her inngår ulike kortere verk og noveller som ble publisert i tidsskrifter og julepublikasjoner.

 Denne litteraturrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.