Semjon Timosjenko

sovjetisk general

Semjon Konstantinovitsj Timosjenko (1895–1970) var en sovjetisk offiser, for ettertiden mest kjent for sin innsats under den andre verdenskrig.

Semjon Timosjenko
Маршал Советского Союза Герой Советского Союза Семён Константинович Тимошенко.jpg
Født6. feb. 1895Rediger på Wikidata
FurmanivkaRediger på Wikidata
Død31. mars 1970[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (75 år)
MoskvaRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Offiser, politikerRediger på Wikidata
Embete
  • Folkekommisar for det sovjetiske forsvar (1940–1941)
  • medlem av Sovjetunionens øverste sovjet Rediger på Wikidata
Parti Sovjetunionens kommunistiske parti (1919–)Rediger på Wikidata
Nasjonalitet Det russiske keiserdømmet, Den ukrainske folkerepublikk, SovjetunionenRediger på Wikidata
Gravlagt Kremlmurens nekropolisRediger på Wikidata
Medlem av Sentralkomiteen i det sovjetiske kommunistpartietRediger på Wikidata
Utmerkelser
44 oppføringer
Leninordenen (1938), Medaljen for seier over Tyskland i Den store fedrelandskrigen, Røde fane-ordenen (1920), Helt av Sovjetunionen (1940), Oktoberrevolusjonsordenen (1968), Medal "For the Defence of Kyiv", Seiersordenen (1945), Jubileumsmedaljen for 20-året for dannelsen av Arbeidernes og bøndenes røde hær, 1. klasse av Suvorovordenen (1943), Medaljen for forsvaret av Leningrad, Medaljen for forsvaret av Stalingrad, Medaljen for forsvaret av Kaukasus, Medal "For the Liberation of Belgrade", Medal "For the Capture of Budapest", Medal "For the Capture of Vienna", medaljen for seieren over Japan, Leninordenen (1940), Leninordenen (1945), Leninordenen (1955), Leninordenen (1970), Gullstjernen (1940), Helt av Sovjetunionen (1965), Gullstjernen (1965), Røde fane-ordenen (1921), Røde fane-ordenen (1930), Røde fane-ordenen (1944), Røde fane-ordenen (1947), 1. klasse av Suvorovordenen (1944), 1. klasse av Suvorovordenen (1945), Medaljen for forsvaret av Moskva, Jubileumsmedaljen i anledning av 20-året for seieren i den store fedrelandskrigen 1941–1945, Jubileumsmedaljen for 30-året for sovjetarmeen og flåten, Jubileumsmedaljen for 40-året for Sovjetunionens væpnede styrker, Jubileumsmedaljen for 50-året for Sovjetunionens væpnede styrker, Medaljen til minne om Moskvas 800-årsjubileum, Medaljen til minne om Leningrads 250-årsjubileum, Honorary Revolutionary Weapon (1920), æresvåpen med Sovjetunionens statsemblem i gull (1968), 2. klasse av Sankt Georgskorset, 3. klasse av Sankt Georgskorset, 4. klasse av Sankt Georgskorset, Order of Tudor Vladimirescu, Partisanstjernens orden, Jubilee Medal "30 years of the Victory in Khalkhin-Gol"Rediger på Wikidata
TroskapSovjetunionen
VåpenartDen keiserlige russiske hær, Kavaleri
Militær gradMarskalk av Sovjetunionen (7. mai 1940), Komkor (30. september 1935), Komandarm av 2. klasse (10. september 1937), Komandarm av 1. klasse (8. februar 1939), Wachtmeister, Podpraporsjik
KommandoerFolkekommisar for det sovjetiske forsvar, 6. kavaleridivisjon, Hviterusslands militærdistrikt, Militærdistriktet Kiev, Vestfronten, Sørvestfronten, Stalingradfronten, nordvestfronten
Deltok iØstfronten, den russiske borgerkrigen, vinterkrigen, Østfronten, første verdenskrig, Sovjetunionens invasjon av Polen, den polsk-sovjetiske krig

For den sovjetiske filmregissøren av samme navn: se Semjon Timosjenko (regissør)

Liv og virkeRediger

Han var med i kavaleriet under første verdenskrig og sluttet seg til opprørerne under den russiske revolusjon og gikk inn i Den røde hær og sluttet seg til bolsjevikene i 1919. Under den russiske borgerkrigen kjempet han på forskjellige frontavsnitt og ble etter hvert kjent med, og venn av Josef Stalin.

Etter avslutningen av borgerkrigen og den polsk-sovjetiske krig fikk han stadig høyere stillinger innen kavaleriet. I 1933 ble han sjef for Den røde hær i Hviterussland, i 1935 i Kiev, senere i Kaukasus og andre steder. I disse stillingene rapporterte han direkte til Stalin. Under invasjonen av Polen i 1939 ledet han den ukrainske front og hadde kommandoen over hele den vestlige grensen.

Han var med i kampene mot Finland under vinterkrigen i 1939 og 1940. Han deltok også ved det andre slaget ved Kharkov. I 1943 var han med og nedkjempet den tyske beleiringen av Leningrad, og i 1944 og 1945 var han på Balkan.

Etter andre verdenskrig begynte han som rådgiver for kommunisten Mao Zedong, men han sluttet etter få år. Etter hvert begynte han å arbeide innenfor Forsvarsdepartementet.

Han ble blant annet tildelt utmerkelsene Helt av Sovjetunionen og Leninordenen. For sin innsats under verdenskrigen mottok han blant annet Seiersordenen.

ReferanserRediger

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Semyon Konstantinovich Timoshenko, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Semyon-Konstantinovich-Timoshenko, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ TracesOfWar, oppført som Semyon Konstantinovich Timoshenko, TracesOfWar person ID 34999[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Autorités BnF, oppført som Semion Timochenko, BNF-ID 169205141[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Store norske leksikon, oppført som Semjon Konstantinovitsj Timosjenko, Store norske leksikon-ID Semjon_Konstantinovitsj_Timosjenko[Hentet fra Wikidata]