Det andre slaget ved Kharkov
Det andre slaget ved Kharkov var et slag som ble utkjempet i dagene 12. til 28. mai 1942 på Østfronten under andre verdenskrig.
| Det andre slaget ved Kharkov | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Konflikt: Andre verdenskrig | |||||||
 Østfronten på tidspunktet for slaget | |||||||
| |||||||
| Stridende parter | |||||||
 Tyskland |  Sovjet | ||||||
| Kommandanter og ledere | |||||||
| Fedor von Bock Friedrich Paulus | Semjon Timosjenko | ||||||
| Styrker | |||||||
| 300 000 | 640 000 | ||||||
| Tap | |||||||
| 20 000 | 227 190 drept eller tatt til fange | ||||||
| Østfronten |
|---|
| Barbarossa – Finland – Murmansk – Leningrad – Smolensk 1 – Kyiv 1 – Kharkov 1 – Moskva – Krim og Sevastopol – Rzjev – Kharkov 2 – Blau og Kaukasus – Stalingrad – Velikiye Luki – Kharkov 3 – Kursk – Smolensk 2 – Dnepr – Kyiv 2 – Kamenets-Podolsk – Bagration – Lvov-Sandomierz – Lublin-Best – Warszawa – Romania – Ungarn – Wisła-Oder – Berlin – Praha |
Etter en vellykket sovjetisk motoffensiv som slo de tyske styrkene tilbake fra Moskva, men også tappet de sovjetiske reservene, var den sovjetiske offensiven ved Kharkov et nytt forsøk på å ta initiativet i kampene på østfronten.
12. mai 1942 rykket det sovjetiske styrkene fram mot den tyske 6. armé. Etter en del innledende suksesser, ble offensiven stoppet av tyske motangrep. En rekke kritiske sovjetiske feilvurderinger av både sentrale sovjetiske offiserer og av Josef Stalin selv, ledet til vellykkede tyske knipetangsangrep rundt de fremrykkende sovjetiske styrkene og isolerte dem fra resten av fronten. Stalin undervurderte blant annet Wehrmachts styrke og muligheter og overvurderte sine egne, nyutdannede tropper.
Det blodige slaget medførte betydelige sovjetiske tap, både i personell og materiell. Det ga Friedrich Paulus en viktig seier i felt og førte Røde armé inn i en rekke nederlag og tilbaketog. Den tyske seieren ved Kharkov åpnet for de militære operasjonene som førte til Operasjon Blau og til slutt til slaget om Stalingrad.