Søterotfamilien
Søterotfamilien (Gentianaceae) er en plantefamilie i søteordenen.
| Søterotfamilien | |
|---|---|
 Snøsøte (Gentiana nivalis) | |
| Vitenskapelig(e) navn: |
Gentianaceae Juss. |
| Norsk(e) navn: | søterotfamilien |
| Biologisk klassifikasjon: | |
| Rike: | planter |
| Gruppe: | karplanter |
| Gruppe: | blomsterplanter |
| Gruppe: | egentlige tofrøbladete planter |
| Gruppe: | asterider |
| Orden: | søteordenen |
| Antall arter: | ca. 1550 |
| Habitat: | terrestrisk |
| Utbredelse: | hele verden |
| Delgrupper: |
se egen seksjon |
Artene er som regel ett-, to- eller flerårige urter, men det er også noen busker og trær. Stengelen er oppstigende, opprett eller slyngende. Bladene sitter motsatt, eller en sjelden gang spredt eller kransstilt. Akselblad forekommer ikke. De samkronede blomstene er som regel tvekjønnede og fire- eller femtallige. Pollenbærerne er festet til kronrøret. Frukten er en tokamret kapsel som inneholder små frø.[1][2][3]
Mykoheterotrofi der planten snylter på sopp uten å gi næringsstoffer tilbake til soppen er vanlig i familien. Noen har reduserte blad, og Voyria mangler klorofyll og er helt avhengig av soppen. De små frøene minner om orkideer og hvordan de er avhengige av sopp for at frøene skal spire. Sannsynligvis får også mange arter i søterotfamilien hjelp av sopp for å spire.[4][5]
Familien er utbredt i hele verden utenom de store ørkenene og islagte områder. Mange er fjellplanter. I Norge er familien representert med 11 arter: søterot, klokkesøte, snøsøte, fjæresøte, småsøte, bleiksøte, bittersøte, smalsøte, bakkesøte, tusengylden og dverggylden.
Mange arter har en bitter smak fordi de inneholder iridoider. Disse stoffene har en antatt medisinsk virkning, og det er flere medisinplanter i familien. Det er også noen arter som dyrkes som prydplanter i hager.
Delgrupper Rediger
Søterotfamilien omfatter omtrent 1550 arter som fordeles på 102 slekter og 7 stammer. Saccifolium ble tidligere regnet til en egen familie, Saccifoliaceae. Anthocleista, Fagraea og Potalia tilhørte før familien Loganiaceae, men biokjemien viser at de hører til midt i søterotfamilien. Emblingia har blitt plassert her, men i APG IV-systemet tilhører den en egen familie, Emblingiaceae, i korsblomstordenen.[4][6]
stamme Saccifolieae Rediger
Mykoheterotrofe urter og halvbusker i Mexico, Mellom-Amerika og tropisk Sør-Amerika, 20 arter
stamme Exaceae Rediger
Mykoheterotrofe urter og busker i Afrika, Madagaskar, Indomalysia, Australia og New Zealand, 169 arter
stamme Voyrieae Rediger
Mykoheterotrofe urter i sørlige Florida, Antillene, tropisk Amerika og én art i Vest-Afrika, 18 arter
stamme Chironieae Rediger
Urter og busker i tropene og nordlige tempererte områder, 160 arter
- Blackstonia
- Canscora
- gyldenslekta (Centaurium)
- Chironia
- Cicendia
- Coutoubea
- Cracosna
- Deianira
- Duplipetala
- Eustoma
- Exaculum
- Geniostemum
- Gyrandra
- Hoppea
- Ixanthus
- Microrphium
- Orphium
- Phyllocyclus
- Sabatia
- Schenkia
- Schinziella
- Schultesia
- Symphyllophyton
- Xestaea
- Zeltnera
- Zygostigma
stamme Potalieae Rediger
Ett- til flerårige urter, men også noen lianer og store trær, med pantropisk utbredelse, 163 arter
- Anthocleista
- Bisgoeppertia
- Congolanthus
- Cyrtophyllum
- Djaloniella
- Enicostema
- Fagraea
- Faroa
- Karina
- Limahlania
- Lisianthius
- Neurotheca
- Oreonesion
- Picrophloeus
- Potalia
- Pycnosphaera
- Urogentias
- Utania
stamme Helieae Rediger
Urter og noen få busker i tropisk Mellom- og Sør-Amerika og Karibia, 218 arter
- Adenolisianthus
- Aripuana
- Calolisianthus
- Celiantha
- Chelonanthus
- Chorisepalum
- Helia
- Irlbachia
- Lehmanniella
- Macrocarpaea
- Neblinantha
- Prepusa
- Purdieanthus
- Rogersonanthus
- Roraimaea
- Sipapoantha
- Senaea
- Symbolanthus
- Tachia
- Tetrapollinia
- Yamomamua
- Zonanthus
stamme Gentianeae Rediger
Ett- til flerårige urter, mest i den nordlige tempererte sonen og spesielt Øst-Asia, men også i andre deler av verden, 975 arter
- Bartonia
- småsøteslekta (Comastoma)
- Crawfurdia
- Frasera
- søterotslekta (Gentiana)
- bakkesøteslekta (Gentianella)
- fjæresøteslekta (Gentianopsis)
- Halenia
- Jaeschkea
- Kuepferia
- Latouchea
- stjernesøteslekta (Lomatogonium)
- Megacodon
- Metagentiana
- Obolaria
- Pterygocalyx
- Sinogentiana
- Sinoswertia
- Swertia
- Tripterospermum
- Veratrilla
Referanser Rediger
- ^ «Gentianaceae». Flora of China. Besøkt 9. februar 2022.
- ^ «Gentianaceae». L. Watson og M.J. Dallwitz (1992–) The families of flowering plants. Besøkt 9. februar 2022.
- ^ «Saccifoliaceae». L. Watson og M.J. Dallwitz (1992–) The families of flowering plants. Besøkt 9. februar 2022.
- ^ a b «Gentianaceae». APWEbsite. Besøkt 9. februar 2022.
- ^ M. Yamato m.fl. (2021). «Mycoheterotrophic seedling growth of Gentiana zollingeri, a photosynthetic Gentianaceae plant species, in symbioses with arbuscular mycorrhizal fungi». Journal of Plant Research. 134 (5): 921–931. ISSN 1618-0860. PMID 33993398. doi:10.1007/s10265-021-01311-6.
- ^ A. Favre m.fl. (2014). «Two new genera of Gentianinae (Gentianaceae): Sinogentiana and Kuepferia supported by molecular phylogenetic evidence». Taxon. 63 (2): 342–354. ISSN 0040-0262. doi:10.12705/632.5.
Eksterne lenker Rediger
- (en) Søterotfamilien – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) Søterotfamilien i Encyclopedia of Life
- (en) Søterotfamilien i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Søterotfamilien hos Artsdatabanken
- (sv) Søterotfamilien hos Dyntaxa
- (en) Søterotfamilien hos Fossilworks
- (en) Søterotfamilien hos ITIS
- (en) Søterotfamilien hos NCBI
- (en) Søterotfamilien hos Panarctic Flora
- (en) Søterotfamilien hos The International Plant Names Index
- (en) Søterotfamilien hos Tropicos
