Wikipedia

Sør-Fosen sijte

Sør-Fosen sijte eller Åarjel-Fovsen sïjte på sørsamisk er den sørlige driftsgruppen i reinbeitedistriktet Fovsen-njaarke på Fosen i Trøndelag.[1] Sijten omfatter omfatter deler av kommunene Inderøy, Indre Fosen, Steinkjer, Ørland og Åfjord. Grensen mot nordgruppa, Nord-Fosen sijte, eller Noerhte-Fovsen sïjte, går gjennom Stordalen, Holden og mot tettstedet Malm.

Sør-Fosen sijte er den sørlige driftsgruppen i reinbeitedistriktet Fovsen-njaarken sijte.

Historie rediger

Det har vært samisk reindrift på Fosen i lang tid. På 1720-tallet opplyste misjonærer at det bodde samer ved blant annet Letzjaure og Sillojaure. Dette er samiske navn som i dag blir skrevet som Lïhtsejaevrie and Sïllejaevrie. I følge lingvisten og språkprofessoren Knut Bergsland viser navnene samisk tilstedeværelse fra middelalderen av, lenge før norske bønder bosatte seg ved Selavatnet - Sïllejaevrie på 1770-tallet.[2] Misjonærer dokumenterte også at samene hadde to hellige offersteder, saajvh, i områdene til Fovsen-njaarke; Jænika og Serit. Serit er trolig Siriklumpen nær Selavatnet.[3] I tillegg er det en samisk offerplass på Gurbheia på motsatt side av Selavatnet, og en ved Hyllvassheia ved Holden.[4][5]

I tillegg til reindrifta har Fosen-halvøya også hatt samisk befolkning med andre næringsveier. Fra 1690-tallet er det dokumentert bygdesamer på begge sider av Fosenhalvøya, både i Mosvik på Trondheimsfjordsiden og i Åfjord på utsiden.[6] Reindriftssamer som ikke lenger kunne drive med reindrift, for eksempel på grunn av rovdyrproblemer eller tjuvjakt, ble ofte bofaste. Den bofaste samiske befolkningen ble raskt assimilert, ofte kun i løpet av to generasjoner.[7] Også sjøsamer har bodd på Fosen, men denne samiske gruppen forsvant i løpet av 1800-tallet på grunn av assimilering.[8]

Den store befolkningsveksten på 1800-tallet og påfølgende bureising og "indre kolonisering" i Namdalen og på Helgeland førte til større press på tradisjonelle beiteområder. Flere samiske reindriftsfamilier søkte bedre livsgrunnlag lenger sør og brukte Fosenhalvøya som springbrett til områdene sør for Trondheimsfjorden; Agdenes, Hemne, Trollheimen og helt sør til Setesdal. Reinen svømte flere kilometer over fjorden fra Ørlandet og områdene rundt Hasselvika på Fosenhalvøya til områdene mellom Agdeneset og Lensvika. Den mest kjente av de som tok med seg reinen sørover var Thorkel Jonassen. Han reiste fra Børgefjell i 1869, krysset Trondheimsfjorden i 1881, og drev reindrift i blant annet Hemne.[9][10][11]

Sør-Fosen, sammen med resten av Fovsen-njaarke, gikk over fra intensiv til ekstensiv reindrift i ca. 1955.[12] Dette innebar slutt på melking av simler til fordel for ren kjøttproduksjon. Dette var mindre intensivt arbeid fordi reinen ikke lenger trengte gjeting døgnet-rundt. Blant årsakene til dette skiftet var ønsket om å gå over fra naturalhushold til pengehushold, og press fra storsamfunnet om å gi opp nomadisme og bli bofaste. Den nye reinbeitedistriktinndelinga fra 1894 som tvang reindrifta til å operere med større flokker gjennom felles erstatningsansvar innad i distriktene for påståtte skader på bønders inn- og utmark kan også ha bidratt til overgangen.

I 1972 startet arbeidet med å etablere et regionalt skytefelt for Forsvaret på Nord-Fosen.[13] Regionfeltet ville medført at de nordligste delene av Sør-Fosen på Tekssjøheia ville blitt beslaglagt og brukt som nedslagsområde for feltartilleri.[14] Arbeidet møtte sterk motstand fra blant annet reindriftssamene og miljøvernere. I 1977 ble det stiftet en folkeaksjon som på sitt meste hadde ca. 2500 medlemmer. Først i 1993 ble planene lagt bort.[13]

Forslag om Dåapma nasjonalpark.

I 2006 startet Statskraft planlegging av fire vindkraft verk sør på Fosenhalvøya. De planla kraftverk på Storheia, på Fagerheia / Kvennbølsheia ved Leksvik, og på Benkheia som alle ligger i vinterbeiteområdene til Sør-Fosen. I tillegg planla Statskraft et anlegg like vest for Sør-Fosen sine områder ved Rissa. Statskraft søkte om konsesjon for Storheia vindkraftpark i 2008 og trakk samtidig tilbake søknaden om de andre tre anleggene. Konsesjon ble gitt i 2010.[15]

Fosensaken.

Beiteområder rediger

Fovsen-njaarke er et helårsbeitedistrikt der alle arealene kan benyttes hele året. Reinen flyttes dit det er mest hensiktsmessig med tanke på vær, klima, vegetasjon og forstyrrelser. Generelt har Sør-Fosen vinterbeitene ved kysten, og barmarksbeitene sentralt på Fosen. Gruppa har to ulike vårbeiter med kalvingsland som brukes fra april; sør for Sørdalen, og rundt Steinheia og Follaheia. Før merking ved slutten av juni og juli brukes området mellom Mefjellet og Follaheia, før reinen flyttes nordover til området rundt Haravassheia, Teksjøheia og Sandvassheia. Høstlandet overlapper med sommerlandet, men strekker seg også lenger vest. Høstvinterbeite ligger vest mot Fv 715 og Fv 720. Vinterbeitene ligger ut mot kysten, også vest for Fv 715 og sør for Fv 720. I tillegg har sijten områder mellom Steinheia og Malm som tas i bruk som vinterbeite for deler av flokken noen år.[5] De viktigste vinterbeitene lå i nordvest rundt Storheia.[16]

Vindkraftutbygging førte til at de viktige vinterbeitene på Storheia ble ødelagt. Avtalen mellom Sør-Fosen sijte og Fosen Vind har gitt sijten vetorett over videre bruk av Storheia etter endt konsesjon på vindkraftverket. Som erstatning på det tapte vinterbeitearealet skal sijten få benytte et tilleggsareal utenfor reinbeitedistriktet.[17] NIBIO har fått i oppdrag fra regjeringen å identifisere alternativer for et slikt tilleggsareal. Arealet skal ligge utenfor nåværende reinbeitedistrikter, utenfor villreinens leveområder, og innenfor akseptabel transportavstand. NIBIOS utredning skal overleveres til Energidepartementet i august 2024, og sijten skal ta i bruk området vinteren 2026-2027.[18]

Referanser rediger

  1. ^ Tveikra, Arnhild (25. september 2017). «Fovsen-Njaarke reinbeitedistrikt». Gaavnoes - Sørsamisk Digitalt. Besøkt 1. januar 2024. 
  2. ^ Bergsland, Knut (1995). Bidrag til sydsamenes historie. Senter for samiske studier, Universitet i Tromsø. s. 32. 
  3. ^ Larsen, Tor M. (1979). Skevik, Olav; Skjei, Jarle, red. Årbok for 1979. Steinkjer: Nord-Trøndelag Historielag. s. 76. 
  4. ^ Larsen, Tor (1976). «Samisk offerplass på Gurbheia». Salva. s. 54. 
  5. ^ a b Ryan, Eldar; Andersen, Jan-Erik (6. desember 2012). «Opprettelse av Dåapma nasjonalpark. Revidering av forskrifter for Tekssjøen og Finnvolldalen - Esplingdalen naturreservater. Høringsforslag» (PDF). 
  6. ^ Jünge, Åke (2000). Samar i sør. Høgskolen i Nord-Trøndelag. s. 45. ISBN 8274561821. 
  7. ^ Jünge, Åke (2000). Samar i sør. Høgskolen i Nord-Trøndelag. s. 104. ISBN 8274561821. 
  8. ^ Hermanstrand, Håkon (4. april 2021). «To samiske stemmer fra Tråante/ Trondheim». Heimen. Universitetsforlaget. 58 (4): 343–358. 
  9. ^ Tveikra, Arnhild (4. august 2015). «Historien om Thorkel Jonassen». Gaavnoes - Sørsamisk Digitalt. Besøkt 15. januar 2024. 
  10. ^ anna-liisa (24. januar 2023). «Reinsvømminger over Trondheimsfjorden». Saemien Sijte. Besøkt 15. januar 2024. 
  11. ^ Gaaltije. «Fosen». Baalka (svensk). Besøkt 15. januar 2024. 
  12. ^ Jünge, Åke (1996). Spor etter samar i Midt- og Sør-Skandinavia. Dokumentarforlaget. s. 205. ISBN 8299277523. 
  13. ^ a b «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 17. januar 2024. 
  14. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 17. januar 2024. 
  15. ^ «Konsesjonssak - NVE». www.nve.no. Besøkt 17. januar 2024. 
  16. ^ Statskraft (30.06.2006). «Fire vindparker på Fosen». 
  17. ^ energidepartementet, Olje-og (18. desember 2023). «Avtale mellom Sør-Fosen sijte og Fosen Vind». Regjeringen.no. Besøkt 14. april 2024. 
  18. ^ Energidepartementet (22. februar 2024). «NIBIO skal utrede tilleggsareal for vinterbeite for Sør-Fosen sijte». Regjeringen.no. Besøkt 14. april 2024. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Sør-Fosen_sijte&oldid=24395851»