Wikipedia

Rosesilkeurt

Rosesilkeurt Asclepias syriaca er en flerårig urt i gravmyrtfamilien som hører hjemme i østlige Nord-Amerika.

Rosesilkeurt
Nomenklatur
Asclepias syriaca[1]
L.
Populærnavn
(rosesilkeurt)
Klassifikasjon
Rikeplanter
Divisjonkarplanter
Klasseblomsterplanter
Ordensøteordenen
Familiegravmyrtfamilien
UnderfamilieAsclepiadoideae
Slektsilkeurt
Miljøvern
Fremmedartslista:[2]
Svært høy risikoHøy risikoPotensielt høy risikoLav risikoIngen kjent risikoIkke vurdert

LO — Lav risiko 2023

Økologi
Habitat: elvebreddder, skog-, veg- og åkerkanter, brakkmark
Utbredelse: østlige Nord-Amerika

Den blir 0,6–2 m høy og vokser fra en dyp jordstengel. Hele planten inneholder hvit melkesaft. Bladene er korsvis motsatte med kort bladstilk. De er 10–20 cm lange, 5–11 cm brede med noen få hår på oversiden og tett hårete under. Blomstene dufter og er hvite, rosa eller purpur. De sitter 20–130 sammen i en skjermlignende kvast i de øvre bladhjørnene. Frukten er en spindelformet, 8–15 cm lang belgkapsel med mange silkehårete frø.[3][4]

Rosesilkeurt er utbredt i sørøstlige Canada og østlige USA. Den vokser langs innsjøer, tjern og vassdrag, på prærie, i skog- og vegkanter og på brakkmark.[3] Arten er naturalisert på dyrket mark og tørt grasland mange steder i Europa og Japan. Den kan være et plagsomt ugras som reduserer avlingene av havre, soyabønner, blålusern, durra, hvete og mais.[5][6][7]

Planten inneholder giftige glykosider, cardenolider, som virker på hjertet. Flere ulike grupper av insekter har likevel spesialisert seg på å ete den. Mange av insektene bevarer giftstoffene i kroppen, har sterke varselfarger og inngår i systemer med müllersk mimikry. Blant disse er de oransje og svarte åmene til monarksommerfuglen, oransje bladlus, den oransje og svarte tegen Oncopeltus fasciatus og de røde og svarte billene i slekta Tetraopes.[8][9]

Rosesilkeurt dyrkes som prydplante i hager på grunn av de interessante fruktene. Den er også litt brukt som nytteplante. Frøhårene isolerer godt og brukes i puter og som fôr i vinterjakker. De ble brukt i redningsvester som erstatning for kapok under andre verdenskrig. Planten er også blitt brukt til å produsere fiber, søtstoffer og gummi.[3][8]

Galleri rediger

  •  
    Habitat og vekstform
  •  
    Blomster
  •  
    Oransje bladlus
  •  
    Lukkede belgkapsler
  •  
    Åpne belgkapsler

Referanser rediger

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger» . Artsdatabanken. 29. september 2023. Besøkt 29. september 2023. 
  2. ^ Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (11. august 2023). «Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for Asclepias syriaca som LO (ikke vurdert i 2018) for Fastlands-Norge med havområder» . Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 29. september 2023. 
  3. ^ a b c «Common Milkweed Asclepias syriaca L.» (PDF). USDA Plant Guide. Besøkt 13. februar 2018. 
  4. ^ «Common Milkweed». Illinois Wildflowers. Besøkt 6. mars 2018. 
  5. ^ «Asclepias syriaca (common milkweed)». Invasive Species Compendium. Besøkt 13. februar 2018. 
  6. ^ I. Bagi (2008). «Common milkweed (Asclepias syriaca L.)». I Z. Botta-Dukát og L. Balogh. The most important invasive plants in Hungary. Vácrátót: HAS Institute of Ecology and Botany. s. 151–160. ISBN 978-963-8391-42-1. 
  7. ^ K. Marhold (2011). «Asclepias syriaca». Apocynaceae – In: Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 13. februar 2018. 
  8. ^ a b V. Blaine (21. oktober 2015). «Beyond butterflies: The many uses and benefits of milkweed plants». DailyHerald. Besøkt 12. februar 2018. 
  9. ^ A. Agrawal (2017). Monarchs and Milkweed: A Migrating Butterfly, a Poisonous Plant, and Their Remarkable Story of Coevolution. Princeton University Press. ISBN 9780691166353. 

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Rosesilkeurt&oldid=23859404»