Rolf T. Tradin
Rolf Thorbjørn Tradin (1913–1943) var en norsk løytnant i det norske Forsvaret før angrepet på Norge i 1940.
| Rolf T. Tradin | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Rolf Thorbjørn Svendsen 28. apr. 1913[1]  Kragerø[1] | ||
| Død | 30. mai 1943[2] (30 år) Frankrike[2] | ||
| Beskjeftigelse | Flyger, offiser, politibetjent | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Krigskorset[3] Krigsmedaljen | ||
| Troskap | Norge | ||
| Militær grad | Løytnant[4] | ||
Bakgrunn
redigerHan var sønn av maleren Anna Marie Svendsen (1880–1935) og Rolf Svendsen fra Kragerø. Han byttet navn fra familienavnet Svendsen til Tradin i 1939.[5] Tradin var gift med Anna Elise «Tulla» Jensen (1915–2007) fra Tromsø. Hun giftet seg på nytt i 1950 med generalmajor Colin Gubbins (1896–1976).
Ulykke
redigerRolf T. Tradin ledet jagerflyavdelingen og var nestkommanderende på Fornebu i 1940. 15. mars dette året øvde han på akrobatikkflyvning, da et av skiene som var festet under flyet løsnet og traff og ødela vingen. Tradin klarte å komme seg ut, fikk åpnet fallskjermen og overlevde.
Andre verdenskrig
rediger
9. april 1940, da tyske styrker angrep flyplassen på Fornebu, skjøt han med sitt Gloster Gladiator 429 ned et tysk Junkers Ju 52. Han fortsatte angrepet på et annet fly, som klarte å unnslippe. Han kjempet helt til alle fire maskingeværene ombord sluttet å fungere. Han landet på Steinsfjorden, som var islagt, og insisterte på å fortsette kampen etter å ha fått fylt drivstoff. Da flyet var truffet flere ganger, blant annet i motoren, var det nytteløst å igjen gå i kamp. Han ble isteden sendt til Rjukan-avsnittet, hvor han deltok videre i forsvaret av landet som kompanisjef i Infanteribataljonen i Telemark infanteriregiment nr.3 (IR 3).[6]
Da Norge var okkupert, gikk han først inn i politiet, men senere rømte han til Little Norway i Canada, via Sverige og Sovjet. Han ankom i mars 1941, og han ble leder for den viderekomne avdelingen. I oktober 1942 ble han overført til 611 skvadron i Storbritannia, som løytnant.
30. mai 1943 fløy han et Supermarine Spitfire XI med nummer EB 562 FY-B over Frankrike. Han kom i kamp med den tyske fienden, og han skjøt ned et tysk Focke-Wulf Fw 190 jagerfly. På returen ble han selv skutt ned, krasjet i havet ved Pont-l’Évêque og døde. Flyet som skjøt han ned, klarte ikke å rette opp og styrtet også.
Utmerkelser
redigerTradin ble i statsråd 8. mars 1946 tildelt Krigsmedaljen post mortem «for å ha kjempet i de norske vepnede [sic] styrker og falt for Norges sak». I statsråd den 24. januar 1947 ble han tildelt Krigskorset med sverd post mortem «for å ha ydet fedrelandet store tjenester ved uforferdet innsats som jagerflyger mot fienden 9.4.1940 og under krigen i Norge 1940, samt senere under krigen utenfor Norge ved en rekke operasjoner som jagerflyger mot fienden.»[7] Han var den eneste norske flyger som ble hedret for innsats under angrepet på Norge.
Utmerkelser
|
Referanser
rediger- ^ a b bok, «Fornebu 9. april», side(r) 25, tilgangsstatus DNS-blokkering, besøkt 28. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b bok, «Fornebu 9. april», side(r) 324, tilgangsstatus DNS-blokkering, besøkt 28. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ bok, «Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren», side(r) 163, tilgangsstatus DNS-blokkering, besøkt 28. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ "Fornebu 9. april"; bok; besøksdato: 28. juni 2024; side(r): 324; tilgangsstatus: DNS-blokkering.
- ^ Guhnfeldt, Cato (1990). Fornebu 9. april. Wings Forlag. s. 25.
- ^ WikipediaJohnsen, John (1956). Operasjonene ved Telemark infanteriregiment nr. 3 og Kongsberg luftvern ; Operasjonene i Telemark ; Operasjonene i Røldal. Oslo: Gyldendal. s. 310.
- ^ Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, s. 163.
Litteratur
rediger- Thomas, Andrew: Gloster Gladiator Aces, 2002 ISBN 9781841762890
Eksterne lenker
rediger- Utdypende artikkel om jagerflyverne (med Tradin i spissen) som møtte den tyske invasjonen om morgenen 9. april 1940